Drømmen om Goat Mountain

Aamodt er send til Vancouver i offisielt ærend for fysisk institutt, og tenkte umiddelbart at her må det være tur muligheter! Etter noen timer bak skjermen fant han til slutt den perfekte tur for en fjellgeit - The Grouse Grind og videre til Goat Mountain. Særlig det siste ville vært ekstra gjevt, men som dere vil lese lenger ned satte moder natur en stopper for dette.

The Grouse Grind - Kanadas svar på super Stoltzen!

Denne turen er en veldig populær styrkeprøve for kanadiske geiter og minner ganske mye om Stoltzen. Mesteparten av turen går man i trappetrinn av varierende høyde, mens noe av løypen er vanlig sti. Fra bunn til topp klatrer man ca 850 høydemeter, som er ganske mye høyere enn Stoltzen, men ikke hele veien er i ekstrem motbakke. Mer informasjon og løype profil finnes her.

Jeg har ikke satt meg noen ambisjoner når jeg starter om hvor fort jeg ønsker å komme meg opp, men starter i et lavt tempo. På nettsidene stod det at turen skulle ta 1.5-2 timer, så jeg ville ikke stivne etter de første 10-15 minuttene.

Været er perfekt å gå tur i, overskyet og 17 grader. Det eneste negative er at halve byen har bestemt seg for å gå turen akkurat denne dagen siden det er langhelg (Canada day dagen før (1. Juli)). Jeg har jeg lest at det skal være skilt som varsler når ¼, ½, ¾ av turen er tilbakelagt, og begynner etterhvert å lure på hvorfor ikke jeg har kommet til ¼ skiltet. Etter å ha passert en kar som går i seilersko uten sokker skimter jeg omsider skiltet. Der småsnakker jeg litt med en annen kar som også tar seg en pause. Da blir jeg fortalt at disse skiltene er målt i høydemeter, og at det er nå den virkelige stigningen begynner (se også skilt på bildevisningen). Dette hjalp ikke stort på motivasjonen, men jeg fortsatte opp før karen med seilskoene tok meg igjen.

Pulsen øker på vei opp de nå mye brattere trappene, men ikke lenge etter er jeg allerede halvveis. Klokken viser da 34 minutter siden start, og jeg setter meg umiddelbart målet om å klare turen på under en time. Tempoet skrues opp, lårene skal lide! Rundt 10 minutter senere er jeg ved ¾ skiltet hvor jeg har tatt igjen en ung dame som bestemte seg for å ta turen i sommerkjole og strømpebukse. Jeg undres om noen ikke har sjekket opp i hva de skulle begi seg utpå! Siste delen av turen tar hardt på lårene men klarer å holde tempoet nogen lunde oppe. På toppen viser klokken 57 minutter, jeg er fornøyd! Lårene er heldigvis ikke helt døde enda siden jeg fortsatt har langt igjen før jeg er på Goat Mountain.

På toppen av Grouse Grind ligger Grouse Mountain alpin anlegg, som sommerstid brukes som en forferdelig turistfelle som inkluderer gigantiske “utskjæringer” av diverse dyr som er malt i veldig kunstig trefarge, Lumberjack show, Grizzly bjørner, fugleshow, suvenir butikk m.m. Jeg traver forbi dette og starter turen mot enhver geits våte drøm, Goat Mountain. Denne turen skulle ifølge internettet ta ca 4 timer frem og tilbake, så jeg tenkte jeg sikkert kunne klare det på 3 da de fleste tidene er noe overdrevet. Turen begynner langs en grusvei som leder meg bort fra alle de andre turistene. Etter ca 50 høydemeter begynner tåken å legge seg, noe som ga fine bilder, og det begynte å bli kaldt. Treningsjakken kom på, og jeg satte opp tempoent litt for å holde varmen.

Etter å ha gått i ca tre kvart time tar jeg igjen en pratsom dame i 50 årene, hun har stoppet for å ta på seg truger. Jeg sier jeg er på vei til Goat Mountain. Da får jeg dårlige nyheter; det er nok ikke mulig uten pigger under skoene eller virkelig gode truger. Søtten dure! Jeg stoler ikke hundre prosent på dette, men slår følge med damen oppover ganske kompakt snø. Damen viser seg å være veldig fjellvant, og hun kjenner dette området veldig godt. Hun kan fortelle meg at for to uker siden så hun en svartbjørn unge på akkurat denne stien, og at jeg måtte passe på å se meg rundt. Jeg bestemmer meg for å ta damen på ordet og kansellere turen opp på Goat Mountain siden jeg verken ville bli spist eller skli ned fjellsiden. Jeg slår følge med damen opp på en liten topp som heter Dam Mountain før vi snur og går tilbake til alpinanlegget.

Vel nede blandt Lumberjacks og Grizzly bjørner i fangenskap begynner jeg å tenke på turen ned fjellet. Grouse Grind er det kun lov å gå oppover, så jeg går til informasjonen for å sjekke alternative ruter. Det viser seg at dette ikke finnes! Iallefall er det det de sier til meg, så jeg blir pent nødt til å ta gondolen ned. Vel nede, der hvor Grouse Grind starter står det to sykebiler og en brannbil. Noen har brukket beinet, tenkte jeg. Men etter å ha kikket etter en løypeprofil å inkludere i innlegget kommer jeg over denne artikkelen. Det viser seg at en stakkar har fått infarkt oppe i løypen og har omkommet. Senere får jeg høre at 3-4 personer dør i denne løypen hvert år fordi de uten noe treningsgrunnlag begir seg ut på denne nokså harde turen.

Litt molefunken for at dagen bare hadde gitt tre timer effektivt i loggen satte jeg meg på bussen ned til havnen for å kose meg med kanelbollen jeg egentlig hadde tenkt å spise som premie på Goat Mountain, men det ble uansett en veldig fin tur!