Dype spor på byens tak

På mandag skulle vi egentlig en tur inn Isdalen, med retur over Rundemanen, men i det vi la avgårde gjennom Fjellveien kom vi på at det fortsatt manglet høydeprofil for Fløyenkarusellen på arrangementets nettside. Slike mangler kan selv ikke en blodfersk løpsarrangør tillate seg. Vi endret kurs ved "Hesten", startet gps'en og fortsatte opp Sagbakken istedet.

Da vi kom opp på Fløyen var jobben gjort og gps-fangsten lagret på Garmin-klokken. Men det var fortsatt mye igjen av kvelden. Vi løp videre til Skomakerdiket og til Brushytten. Slitne, men inspirerte av Thorbjørn Ludvigsen og gjengen som løper opp Gullfjellet i tung snø, fortsatte vi opp Blåmansveien og opp til Blåmansvarden. I det siste partiet hadde vi tidvis snø opp til lårene og den kalde vinden slo mot oss. Ingen tvil om at dette var for spesielt interesserte. Vel oppe ved Blåmansvarden kunne vi kjenne nasjonalromantikken ile gjennom ryggmargene, mens vi nøt utsikten til byen langt der nede. Og bildet av en ualminnelig rakrygget Ståle B. viser omfanget av polfarer-stemingen som preget oss oppe på byens tak.

Juletur til Tindevatn

Dagens julegeiter: Maarten Boting, Haagen Nesse, Erik Fristad Drageset, Christian Lønøy og Lars Engeli i skuret på toppen av Stoltzekleiven, etter å ha fått has på dagens første julenøtt. Erik og Maarten var helt nede på 11-tallet i dag, -tilsynelatende helt upåvirket av etegildet vi er midt oppe i. Skal bare se de hadde havresuppe, og ikke ribbefett, i sausenebbene.

Turen gikk videre til Brushytten i passende juletempo, før vi, med Haagen i spissen, la om takten i et siste klyv opp Rundemansveien. Opp til forblåste Tindevatn. Det var bare å komme seg ned igjen.

Vel tilbake i Fjellveien takket vi for en fin treningstur og skyndet oss inn i varmen, inn til ribbefettet. Men Maarten hadde andre planer. Selvsagt hadde han det. Etter et raskt klesskift bar det hjemover på sykkelen, hjem til mer havresuppe. 

Geiter i solnedgang

Stille sommerkveld, solnedgang. To kvinner som har droppet husarbeid til fordel for en kombinert trening- og naturopplevelse. Rask gange opp Skredderdalen, forøvrig i selskap av menn og kvinner i alle aldre. Så klar for litt løping. Opp til demningen, Brushytten og videre opp Blåmansveien. Utsikten fra Blåmanen og terrenget vi løper i er så inspirerende at vi velger å fortsette. (Ansvarlige voksne som vi er, passer vi på å sende melding hjem om at turen utvides). Mot Rundemanen og videre mot Eidsvåg. Vi følger vardene til speiderhytten "Kåken", og litt videre. Vi er helt alene, solen har akkurat gått ned og det er stille rundt oss. Det er sent på kveld og noe motvillig vender vi nesen ned mot Sandviksfjellet. Etter litt myrvandring og lyngsnubling er vi inne på en ny flott sti.

Et lite, usjenert vann dukker opp. Vi ser oss litt rundt, før vi kaster klærne og hopper uti. Riktignok ser vi ikke bunn og oppdager ganske fort at det er vel grunt, men vi klarer å svømme og temperaturen er deilig. Ingen merkelige gjenstander i vannet, ingen paparazzier lurer i buskene og vi kan plaske rundt litt før vi hiver på oss igjen og løper videre nedover.

Så mange flotte fjell, morsomme tema i samtalene, deilig bad og trening, alt på en gang. Glade menn som ønsker oss velkommen hjem etter 2,5 times utflukt. Det er nesten som om vi har vært på en liten ferie.  Må gjentas!



Fantastisk å bade i et stille, tåkete vann, helt alene på fjellet. Anbefales!



Jobbgeiter - på`n igjen!





Når det våres i luften, kjenner jobbgeitene det rykker i føttene. Etter å ha holdt kroppene i noenlunde form vinteren gjennom - med volleyballtrening og morgentrim, er vi klare for nye utfordringer og turer frem mot Den Store Utflukten i august. I år skal vi til Rondane. En lengre reise, men med en ikke fullt så krevende fjelltur som i fjor.

I dag var vi klare for tur nummer 3 av året, denne gang til Blåmanen. Blåmanen har vi fast på programmet hvert år, og i år som i fjor, var vi heldige med været.



 

På vei ned igjen gikk vi innom Fjellhytten, en kjekk skogssti og en fin variasjon fra den vanlige ruten.

Det er godt å være i gang igjen. Nå er det tur en gang pr uke fremover og vi skal besøke mange fjell både i og rundt Bergen:)

Exploration goat med familien Næss

Mange av dere vil nok ikke si at en tur på Blåmanen kvalifiserer til tittelen exploration goat, men for Aamodt og familien Næss var dette altså første gangen vi utforsket denne delen av Bergensfjellene. For undertegnede startet turen nede i sentrum p.g.a ekstremt lang kø på fløybanen. Vel oppe møtte jeg resten av følget som allerede hadde sett på den grå utsikten i rundt 5 minutter. Oppe på Brushytten måtte reiseleder bestemme hva vi skulle gjøre, og valget falt da på stien opp mot Blåmanen siden denne fortsatt lå uprøvd. Veien opp var god, og hele følget synes dette var en fin søndagsrute.

Vi gikk langs Fjellkammen frem til vi møtte på asfaltveien ned tilbake mot Brushytten. Mildt autistiske Aamodt følte at runden ikke var komplett uten å faktisk være helt oppe på Rundemanen, så han la på sprang mens de andre gikk ned til Brushytten for å kjøpe vafler. Etter vafler med syltetøy, gikk turen ned til Fløyen igjen, og banen var beste alternativ da Næss senior slo opp en gammel kneskade på asfaltveiene ned fra Rundemanen.

Jobbgeiter på Blåmanen

Onsdag denne uken, på en av de fineste vårdagene hittil, la 4 jobbgeiter ut på tur. Vi parkerte bilene ved Svartediket og begynte oppstigningen. Det ble fort klart at vår nyeste jobbgeit, Ann, ikke hadde overdrevet da hun fortalte at motbakker ikke var hennes beste øvelse. Vi satte tempoet ned og praten gikk om løst og fast oppover. Bjørn Helge var guide. Den mannen har sikkert vært på alle fjell og stier i Bergensområdet. Noe må han vel ta seg til for å avreagere etter en dag i etaten - der han er omgitt av kvinner som glemmer at han er av det annet kjønn, og snakker i vei uten blygsel eller fintfølelse.

Etter en stund kjente alle at sulten gjorde seg gjeldende. Heldigvis hadde Bjørn Helge og Mai Liss forutsett dette og lovet foring på toppen. Vi satte inn et ekstra gir og nådde varden på Blåmanen ca 1,5 time etter avgang. Da smakte det godt med et halvt eple og en kvart helsekostsjokolade. Turen ned gikk en del fortere. Mai Liss og jeg var som vanlig sent ute og måtte jogge ned igjen til bilene:)

Takk for enda en flott tur!

Søndagstrim i byfjellene.

I det formiddagens bacon-orgy ebbet ut i noen kopper kaffe og noen romslige håndfuller Bridge-blanding, klargjorde jeg trenings-gadgetene, tok på meg terrengsko og la ut på en etterlengtet søndagstur i byfjellene.

Jeg startet tradisjonelt, med et klyv opp Stoltzen, i frityr-fart, og løp deretter videre mot Brushytten -som forøvrig har søndagsåpent. Jeg fortsatte videre opp mot Blåmanen, selv om veien til Rundemanen nå er åpen igjen. Mot toppen av Blåmanen og videre mot Rundemanen ble stien nokså isete og jeg måtte velge mine skritt med omhu for ikke å skli på de såpeglatte steinene. Fra Rundemanen hadde jeg tenkt å reurnere ned Rundemansveien, men da jeg så retningspilen merket "Munkebotn", ble jeg inspirert til å velge en ny rute.

Veien til Munkebotn var også steinete og til dels veldig glatt - egentlig nokså uegnet for jogging, spesielt når den ene ankelen er under restitusjon. Da blir man fort Bambi på isen, men jeg kom overraskende nok unna med bare én (dog veldig lite grasiøs) buklanding , etterfulgt av et velvoksent vræl, noen ukemsord og et skrubbsår på hånden. Ankelen klarte seg fint, og det var heldigvis ingen gudfryktige turgåere i nærheten.

Det ble en fin tur på nye stier mot Munkebotn og turen tok i alt 2,5 timer i sone 1-fart. Pulsklokken viste gjennomsittspuls på 146 og forbrenning av 1930 kalorier, som dekker inn ca 0,6 kg bacon. Uten at det var et mål i seg selv, klarte jeg dermed såvidt å nulle ut dagens frokost :-)



Turen ligger også på Garmin Connect