Vidden 19.07.2010

Mandag kveld ble grillbein og dressing lagt til side og sekkene pakket med drikke og tørre klær for et nytt sommerklyv i den etterhvert så velkjente traseen mellom Fløyen og Ulriken. Dog så det lenge ut til at regn og skodde skulle spolere turen, men utover ettermiddagen kom det en luke med godvær i det traurige høstregnet. Løypen var selvsagt gjørmete etter all nedbøren, men solen rakk heldigvis å tørke steinknausene såpass at vi kunne løpe uten overhengende fare for livstruende skader.

Haagen, Rune, Ørjan og Lars startet turen i bra fart opp til Brushytten og videre opp Rundemansveien. Der viste det seg etterhvert at tempoet ble en smule for tøft for Lars, som etter en kort pust i bakken, aldri kom skikkelig inn i løpet igjen. For andre gang på rad raknet rekordforsøket mot slutten av den tøffe innledene etappen. Dagens tid, på drøye 1,48, er hele elleve minutter bak den ferietunge geitens årsbeste notering på 1,37. Vel vel.

Ørjan, Rune og Haagen klarte derimot å holde bra tempo hele veien opp fjellet og fortsatte med lette steg videre mot Jordalskaret. Ørjan i mål på 1.36.25, et fattig minutt bak det sterke debutløpet 1. juli. Rune var med for første gang og kom inn fire sekunder bak Ørjan, på solide 1.36.21. Haagen hadde nærkontakt med frontduoen hele veien, og innsatsen holdt til ny pers på 1.41.12, en forbedring på seks minutter fra forrige løp. Marius startet i kjent stil noen miutter før, men bronsevinneren fra årets fjellgeitleker hadde også en tøff dag i løypen og landet på 1.54, flere minutter bak pers. Vel vel.

Alt i alt flere gode tider som kunne blitt enda bedre om ikke gjørme og vannføring i siste halvdel av løypen hadde krevd så mange omveier på kryss og tvers av stien. Før nedfarten avrundet Fjellgeitene besøket på byens tak med velsmakende, proteinrik restitusjonsdrykk fra resturanten -men ikke flere dråper enn at slitne føtter fortsatt hadde godt fotfeste ned Ulriken Opp-traseen.

Det går mot ny tur over Vidden om et par ukers tid, da får vi tro det blir flere gode resultater og at Engeli-brødrene omsider finner tilbake til den gode, gamle pers-formen.