Tirsdag 24. august var 122 aktive klubbsyklister samlet for å måle tempo-krefter opp Bontveitveien. Med sine 260 høydemeter fordelt på en knappe 9 km, er ikke Bontveitveien i samme klasse som hverken Munkebotn, Skjervet, Stoltzen eller Mont Ventoux, men uansett tøff nok til at lårene kan bli stivere enn en karbongaffel, om en ikke disponerer kreftene fornuftig i de tøffeste partiene.
 |
Her er Dag i dyp konsentrasjon og klassisk tempostart-positur, 6 sekunder før start. |
Jeg var noe usikker på sykkelformen en ukes tid før rittet, det blir jo mest løping for tiden, men et fartsdrag i Munkebotn forrige onsdag resulterte i ny pers på 4.23. Dag rapporterte til gjengjeld at han ikke hadde vært under 5-tallet så langt i år. Dag var allerede påmeldt, og jeg så en god mulighet for å slå ham på tampen av sesongen. Jeg meldte meg på. Selvsagt.
Jeg traff på Dag før rittet og mens vi trødde lårene konkurransevarme nederst i Bonveitveien, småpratet vi litt om hvilke ritt vi skulle delta på fremover- og vi pratet litt mer om tider i Munkebotn. Dag kunne nå legge til at han hadde tatt tiden med sekk på ryggen på vei hjem fra jobb, og da er det jo ikke så rart at han bruker like over 5 minutter opp til Munkebotsvatnet. Den gode tiden min på 4.23 en uke i forveien falt i verdi som en islandsk bankaksje. Hadde det ikke vært for at Dag er en god sykkelvenn, ville jeg nok ha mistenkt ham for å stå bak et, i overkant åpenlyst, tilfelle av klassisk bondefangeri.
Rittet gikk uansett brukbart og jeg er nokså sikker på at jeg fikk hentet ut hele mitt nåværende potensiale som temporytter, både i bakkene og på de lange flate partiene. Sykkelen fungerte meget godt og etter 19 minutter og 42 sekunder i sone 4.3 til 4.7 passerte jeg målstreken. Dag kom inn på sterke 18.16, under minuttet bak supersyklisten Ove Matland. Det er gode greier, Dag! Tiden min holdt fint til en plass langt nede på resultatlistene, men dog en 6. plass (av 8 startende) i min klasse. Den gryende syklisten ble enda en erfaring rikere, og han antok nok at det bare var byens aller beste klubbryttere som syklet bakketempo på Bontveit en smågufsen regnværsdag i august.... Se fullstendig resultatliste her.
 |
Sykkelpappaen og sykkelsønnen, Magnus etter målgang. Begge to flesket til med gode ritt, og Magnus ser ut til å trives godt som førsteårssyklist. |
 |
Etter et obligatorisk og velkjent "rytter ved sykkel"-bilde, gikk turen tilbake samme vei, på litt lavere puls. I bakgrunnen kan vi se de raske klubbkollegaene Andres Finne og Trond Folkedal. |
Sykkelrittet Munkebotn Opp er lagt til tirsdag 14. september og hvis det er fjellgeiter på intervalltrening der borte den dagen, så får de pent ta med seg norske flagg og heie hjemmebanerytterne (Dag og Lars) frem til gode plasseringer.
Jeg må vel innrømme at jeg har vært under 5 opp Munkebotn i det siste, men det er langt igjen til under 4 som er målet i år. Å sykle med sekk er god trening. Fyll på med helgens nødvendige handlevarer: vinkartonger, sushiris, syltet ingefær, siste ukes bokutgivelser fra forlaget... og snart har du mellom 10 og 20 kilo å drasse på. Tenk hvor fort det går når du slipper sekken. Målet mitt opp Bontveit var kun å komme under 20 som du, Lars, så overraskelsen var derfor stor når klokken min viste 18 etter målgang, og at jeg bare ble forbikjørt av klassevinneren Frode Arnøy (i siste bakken). Men som han sa: det var bakkene han tok meg i, på flatene holdt jeg stand. Så det spørs om du ikke tar meg i Munkebotn.
SvarSlett