Åsane lagtempo, 18. mai 2010

Like før påmeldingsfristen til "Åsane Lagtempo" utløper 11. mai, får veteranutvalget i Åsane Cykle Klubb inn tre nye ryttere på startlisten: Ivan Farestvedt, Øyvind Sunde og Lars Engeli. En brukbar 6-vatnsrunde på Voss kan muligens forklare hvorfor de tre veteranene i siste liten moter seg opp til å stille lag i et seriøst kretsritt. Det hjelper også på motivasjonen at det er vår egen klubb som arrangerer rittet og at veteranutvalget er flink til å stimulere ryttere på alle nivå til å prøve seg i aktive ritt - og ikke bare i de klassiske turrittene.

Godt forberedt?
Lagtempo-disiplinen er ny for alle tre, men Øyvind og Ivan kjenner i det minste traseen på Osterøy rimelig godt, som utgjør den ekstra sløyfen på torsdagstreningene for alle de som har bein og anledning til å holde ut den ekstra milen. Jeg får sykkelen kondemnert hvis jeg ikke er hjemme i tide til min bedre halvdels korøving, så for meg er dette landskapet helt ukjent. Av respekt for mine lagkamerater og for oppgaven som venter noen dager frem i tid, bestemmer jeg meg for å bruke prime time lørdagskveld på å bile meg gjennom løypen. Jeg vet ikke helt hvor lurt det var, for løypen var mye lengre enn ventet og og nettoeffekten var snarere økt bekymring.

Dagkirurgi på Sykkelsenteret

Etter den mye omtalte massevelten ved Austmarka i Nordhordland to dager før lagtempoen, er sykkelen min et sørgelig syn, og alt annet enn rittklar. Det er to og en halv time til start på Osterøy, og jeg trenger fortsatt nye girhendler, styre, sete, slanger og dekk. Da er det godt at Sykkelsenteret yter svært god service for sine faste kunder og i all hast får de erfarne sykkellegene den mørbankede aluminiumsklumpen inn på operasjonsbordet. En time senere er den klar, det eneste som gjenstår er å stille inn setet, men det får bli en del av oppvarmingen.

Klar ferdig gå? Ikke helt nei...

Lagene starter med tre minutters mellomrom, etter stigende årsklasse, og kl 18.44 er det bare ett minutt igjen til vårt lag "Åsane Eagles" skal sette fart. Øyvind og jeg har varmet opp en halvtimes tid og står klar på startstreken. Ivan har syklet hjemmefra, men har dessverre feilberegnet litt og befinner seg nå et eller annet sted nede i Mjeldebakken. Helsiken. Vi tar en lynkjapp beslutning om å delta med redusert lag, selv om vi innser at det vil bli sørgelig tungt. I lagtempo er det jo én rytter som drar og to som ligger i le for å spare krefter, og så roterer rytterne innbyrdes. Nå blir det mer tid fremme i blesten.

Vi koster i alle fall godt på nedover og bortover, men mest nedover, til vending etter 5,5 km nede ved rundkjøringen. Øyvind merker seg min aerodynamiske stil, med lårene i press rundt sykkelrammen og hodet plassert godt nede mellom bremsene. og han må trø jevnt for å holde hjulet mitt. Så langt så bra.

Etter vending er det Øyvind som har mest å gi og jeg kjenner at det koster mye krefter oppover den første bakken. Jeg kjenner også noe smerte i ryggen og innser at setet mitt står litt for høyt til å få et kraftig rundtråkk på pedalene. Nå skal vi oppover og bortover, men mest oppover i 5,5 km og vi har såvidt begynt. Og når vi runder på toppen skal vi gjenta skiten hele to ganger til. På det mest motløse får jeg øye på en enslig rytter på vei ned bakken. Det er Ivan, som på mirakuløst vis har fått løyve til en noe forsinket start. Storveis. Nå holder vi grei fart oppover, men det koster meg litt for mye krefter. Hver gang Ivan eller Øyvind forsøker å øke farten på de flateste strekkene hører de økt jamring noen meter lenger bak og roer ned igjen. Helsiken.

Sjarmøretappen
Etter reglene kan 3. mann sleppe etter siste vending og lagtiden settes når 2. mann på laget passerer mål. Ikke uventet er det jeg som får gleden av å sykle den siste halvmilen på lav puls. Øyvind og Ivan avslutter med stil og når Kåre har fått regnet litt på det, lander vi på 59 minutter og 21 sekunder.. Riktignok noen minutter unna de råeste temposyklistene, men hele 28 sekunder før Franken. Det er vel ikke så verst?