Wenche og Pål var vertskap for nok et minnerikt opphold på Hamlagrø forrige helg. Lørdagen ble benyttet til langtur i den vakre fjellheimen, og speider-emeritus Pål påtok seg oppgaven med å lede turfølget på ti mot et fjellvann han hadde observert under en skitur i vinter. Det var flere som ga uttrykk for skepsis da vi gikk opp, opp og videre opp, uten tegn til bekker eller vann.
 |
Etter langt om lenge åpenbarte idyllen seg foran oss. Speideren hadde fullført oppdraget.
|
Vi slo leir ved vannet. Redningsvester kom på, luftmadrasser ble blåst opp og kjeks og snop ble fortært. Wenche holdt fortet mens Pål, Lars og jeg tok turen opp på enda en topp, Kjerringafjellet 1136 moh.
 |
| I vanlig bukkestil løp Lars og Pål oppover, men jeg måtte raskt over i gampesteg. Men gode gentlemen som de er, ventet de litt innimellom, slik at en rødsprengt og andpusten geit fikk følelsen av å være en del av laget. |
 |
| Linda og Pål på toppen, etter å ha forsert myr, bekker, snø og fjell. |
 |
| Fjellgeitenes nye sport: "henging" |
 |
| Fremdeles en god del snø igjen på toppen. Vi fikk testet koordinering og styrke da vi suste nedover , stående, på huk og på baken. |
 |
Etter en enorm sluttspurt til stor jubel fra resten av gjengen, kastet vi oss ut i vannet. Pål vant spurten, jeg kom først uti vannet.
Lars ble selvsagt sittende igjen på land.
|
Takk for flott innlegg med fine bilder. Savner Vestlandet når jeg ser slike :-) Fint med innlegg som ikke alltid inneholder en masse svette og Testosteron :-)
SvarSlett