"Gullfjellet rundt - med Fjellgeitene. Mandag 4. juli. Oppmøte kl 16.00 ved Sandviken kirke. Det blir ikke ekspresstempo og ingen skal bli frakjørt. De som bobler over av krefter kan evt ta et ekstra drag opp bakkene. Turen går i retning Åsane. Det blir matstopp på Os og softis på Bryggen. Vel møtt!"
Altså, jeg er en såkalt nyfrelst fersking på sykkel. Investeringen i nytt fartsvidunder ble gjort for noen få uker siden, og den lengste turen jeg har rukket så langt er en tur til Os med seig retur over Fanafjellet. Kanskje litt overmodig å allerede nå forsøke langløypen rundt Gullfjellet? Men, det skulle jo ikke bli ekspresstempo. Og i tillegg kunne broder Lars (sykkelfantomet) berolige med at løypen bare var "litt lengre" enn den til Os. Han mente det skulle gå bra. Jeg klikket på "deltar".
En gjeng med sykkel-sprekinger stilte til start vedSandviken kirke: Morten W, Cathrine W, Marius J, Erik D, Lars E, og Idar. Alle klare for en(kanskje) siste langtur, som avslutning på en begivenhetsrik sykkelsesong med mange ritt og nye rekorder.
Ja, og så ferskingen da, som tidlig avslørte sin relativt korte fartstid med sko som henger fast i pedalene. Det ble nesten et stygt massevelt allerede før start. Pinlig.
Første etappe gikk altså mot Åsane, og det i et forrykende tempo rundt Eidsvågsneset. Ekspressfart? Det slo meg at det uttrykket nok ble tolket litt ulikt i startgruppen. Her var det bare å gi på alt på pedalene for å ikke bli frakjørt før Gullgruven!
Bilde oppe fra venstre: Erik D, Idar og Marius J Bilde nede fra venstre: Lars E, Cathrine W, Marius E og Morten W
Sykkelveien fra Arnakrysset i retning Arna var rett og slett flott, og de slakke nedoverbakkene uten trafikk kom beleilig for ferskingen. Puuh! Endelig mulig å hente seg inn igjen.
Sånn ca akkurat da jeg hadde begynt å tenke at lagtempo og langtur var kjekt, begynte de andre å prate om "den lange bakken opp Gullfjellet". Hva?! Skulle vi ikke rundt Gullfjellet da?!! Før jeg rakk å legge inn protest og stevning for tingretten, var motbakken der...
Steike, der rykket feltet fra! Det ble akkurat som det sto i invitasjonen: "De som bobler over av krefter kan evt ta et ekstra drag opp bakkene". Her var det bare å bite tennene sammen (nok en gang) og klatre etter beste evne - i sirupsfart.
På toppen av bakken vanket det oppmuntrende ord fra de andre (som hadde ventet en stund). Den verbale klappen på skulderen gav, sammen med rikelig påfyll av væske, ny giv for neste etappe! Svetten ble tørket av sykkelbrillene mens fotografen fikk tatt de obligatoriske bildene, og så var vi i gang igjen.
Veien videre mot Os var kanskje flottere enn enn sykkelveien fra Arnakrysset som vi hadde bak oss. Lite trafikk, mye svinger, høy fart og artige bakker. Nå var det lagtempo! Og de neste milene gikk fort unna.
På Os ble det tid for en velfortjent pusti bakken ved bensinstasjonen. Det ble smått med mat, men rikelig med påfyll av væske. Noen valgte Villa brus og Pepsi Max, men jeg tror de mest erfarne syklistene bunkret opp med propangass rett fra tanken (som vist på bildet).
Det ble et kort stopp. Alle var klare for hjemturen, og siste etappe til via Kalandsvannet, på sykkelstien mot Nesttun og videre mot sentrum.Turen fra Os ble seig, og jeg våger å påstå at det ikke bare var ferskingen som etterhvert begynte å kjenne det godt i lår, legger, nakke og skuldre.
Vi gjorde et siste fellesstopp ved Krambua, takket for turen, før den siste mini-etappen hjem til Mindeveien (for min del). Usikker på om det ble soft is på resten av gruppen.
Tall fra sykkelcomputeren:
Total distanse: 11.67 mil (og ikke 8-9 mil som Lars sa!)
Total tid: 4 timer og 33 minutt
Snittfart: 25,58 kmt
Toppfart: 70,44 kmt!
Oppsummering: En fantastisk flott sykkeltur! Det er kjekt å få drahjelp og oppmuntrende ord på langtur. Turen rundt Gullfjellet er ikke litt lengre enn den til Os. Den er mye lengre. Sykkelsesongen er kanskje på hell for noen, men for den nyfrelste ferskingen har den så vidt begynt!
Takk for turen!
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar