Sommerløp over Vidden

20 timer uten nedbør var nok til å gi Fjellgeitene gode løpeforhold under gårsdagens sommerløp over Vidden. Her følger en oppsummerende bildereportasje fra gårsdagens bukkeritt:

Erik. Feltet hadde øyekontakt med alfahannen noe lenger enn i forrige løp, men da Haagen pustet ham i nakken ned mot hyttegrenden, økte han farten opp mot Fjellgeitskaret og løp i ensom majestet hele veien inn til mål. Ny fjellgeitrekord: 1.21.37, -ni sekund raskere enn forrige løp. 

Haagen var kampklar og rask i beina igjen etter en litt tung tur opp Storehesten sist lørdag. I dag var det rollebytte og Haagen kom inn på en imponerende ny bestetid, 1.26.43.

Pål er en ivrig Fjellgeit, men han har også gener fra kystgeitene, og mye av sesongen tilbringes derfor i maritime omgivelser. I dag var han endelig tilbake i manesjen. Det gikk dog ikke så fort opp Rundemanen, men utstyrt med en ryggsekk som sikkert veide nærmere 45 kilo, fikk han derimot god fart i medvinden i de flate partiene på Vdden. Målgang på 1.28.45 - 1 minutt og 45 sekund bedre enn fjorårets bestetid. Stigende Skåla-form, altså.

Med livet som innsats. Den tunge sekken trakk Pål uvant langt ned i gjørmen. Et lite fotbad i kjellerdusjen på Ulriken gjorde underverk. men å måtte trakke ned i gjennomspylte sko etterpå la nok en ørliten demper på spabesøket.

Rune var med i 1.29-feltet under forrige løp. Han løp raskt denne gangen også, og kom i mål på ca 1.30.  

Jeg holdt følge med Haagen fra start, men måtte dessverre slippe tak i den amisiøse bukken like før toppen av Rundemanen. Nye bestenoteringer på de første mellomtidene gav håp om rekordløp for meg også, men etter Fjellgeitskaret fungerte beina langt fra optimalt. Det var sørgelig å se Pål og Rune passere i høy fart. I mål på 1.32. De andre bukkene måtte tåle noe surmuling om sting, kneverk og feil skovalg på turen hjem.  Etter sommeren står 1.25 på menyen, -med joggesko på føttene.

Ståle B. er tilbake i løypen etter to års pause. Den ihuga rugbyspilleren løp sist på 1.52, men trenger nok litt løypetilvenning før gamle rekorder faller. I mål på 2.04.

Pga. lukket selskap var det ikke ledige bord inne i restauranten og en utepils fremsto ikke som særlig nyttig i den kalde vinden på Ulriken.

Etter lagbildet bar det rett inn i den vindtette gondolen. Siste etappe av turen ble en tung, men hyggelig marsj hjem.
Takk for turen!