Fjellgeit gjester klubbmesterskap i Eksingedalen

Denne helgen er vi på tur med venner i Eksingedalen og nå sitter jeg i bestestova foran en gnistrende varm vedovn med en kald pilsener og kjenner duften av hjemmelaget kyllingsuppe fra kjøkkenet innerst i nesegangene. Det gir meg en god anledning til å gyte en kort rapport fra dagens lille geite-høydepunkt:

Ved en tilfeldighet fikk vi kjennskap til at det lokale idrettslaget i Eksingedalen skulle arrangere klubbmesterskap på ski i klassisk disiplin, ikke så langt unna der vi holder hus på Øksendal gård. Av reisefølget på fjorten (med stort og smått) var det to uredde deltakere som snek til seg et startnummer, i henholdsvis jente- og seniorklassen. Løypen på 1,2 km i delvis kupert terreng ble kjørt fem ganger i seniorklassen. Eksingedalens fremste skiløpere kastet mange blikk på den tilreisende skiløperen med Bjørn Dælie dress og Varegglue før løpet, men de senket raskt skuldrene; det skulle tross alt ikke mer enn et par stavtak til på nysmørte fjellski med stålkant og kosmonautsko, før alle innså at det ville bli helt umulig for den fremmede nykomlingen å konkurrere mot de lokale talentene.

Rundene gikk noenlunde greit, men det klabbet en del på flatene og jeg hadde ingen gli under skiene sammenlignet med løpepinnene jeg konkurrerte mot. En fin heiagjeng muntret opp underveis og etterhvert begynte noen av de lokale også å klappe når jeg passerte på oppløpssiden. På den siste runden fikk jeg selskap av en lokal turgåer - og jeg har en mistanke om at arrangøren plasserte ut støttekontakt til meg for å holde motivasjonen min oppe der jeg ellers ville gått sist - og mutters alene.

Etter løpet var det pølsefest og utdeling av premier. Engeli takket høflig for kaffekruset og hele befolkningen i Eksingedalen klappet høflig tilbake.