Ivrige etter å se nye steder, la vi i vei igjen i dag. Vi lastet bilene full med unger, ved, mat, sykler og la i vei. I dag kjørte vi videre innover annleggsveien mot Svartavatnet. Vi kjørte forbi Gobotn, Langavatnet og parkerte ved Storavatnet (ved demningen). Turen inn hit var ca 12 km lang på grusvei. Nydelig landskap og mye å se på underveis.
Nydelig vær, flotte høstfarger, vakre fjell, speilblanke vann og glade barn. Alt hva en ferierende husmor kan drømme om. Bare ett lite problem: 5 barn + 2 voksne = 4 barnesykler + 1 voksensykkel. De som er kjappe i hodet klarer fort å se at dette regnestykket ikke går opp, litt sånn som statsbudsjettet..... Det ble mye humor: flere på en sykkel, gutter på rosa prinsessesykler (Gisp! Noen kan se meg mamma!) og en vraltende, joggende, sekkebærende husmor laaangt bak resten av følget.
Flott sykkelvei rundt hele vannet og enda lenger. Vi fant et flott sted å raste. Vi koste oss med kjeks og saltstenger, kastet steiner i vann, bygde varde, rullet/skubbet store kampesteiner nedover fjellsiden og nøt solen.
Så vendte vi nesen mot bilen igjen. For, vi oppdaget relativt kjapt at det var stor manko på greiner her oppe, ja rett og slett ikke et tre i sikte. Hvor går egentlig den tregrensen?
Tilbake ved den flotte steindemningen klarte Aina å oppspore en liten busk, og vi kan vel fortelle at den fikk hard medfart - 5 spikkekniver og marshmellowslystne barn (og voksne) kan virkelig ta for seg av naturens goder.
Vi fyrte i bålet - Ehem...Det ble litt av et prosjekt. Aina blåste og blåste og noen spiste røykte marshmellows i påvente av at ilden skulle ta seg opp. ( Les: Neste gang tar vi med tennveske og opptenningsved Linda!)
Linda steikte pannekaker som ble fortært rett fra pannen.Tomatsuppen glemte vi hjemme og måtte derfor fylle på med litt snop (til barnas glede og mødrenes dårlige samvittighet).
Etter å ha pakket pikk og pakk, + noen nyfunne skatter i bilene igjen, satte vi kurs mot hytten og tacokvelds. Noen kilometer ned i veien så Aina en spennende hengebro. Bilene ble parkert og barn og voksne veltet ut, fyllt med ny eventyrlyst. På veien fant vi en rot, vi dro og dro, men fikk den ikke opp
Broen var ødelagt, men det var vel så spennende å se hvem som klarte å hoppe fra stein til stein over elven, og om noen (les: Teodor) ville falle uti......
Heldigvis holdt vi oss alle på land, om ikke tørrskodd:) Etter litt herjing i lyngen kom vi oss i bilene og satte kurs mot hytten, sverdkamp på terrassen, tegning i stuen og deilig Taco. Hva skal vi finne på i morgen?
PS! Denne anleggsveien innover mot Svartavatn er fantastisk for både voksne og barn, på sykkel og til fots, med og uten telt. Flere flotte vann, kjekke badeplasser for store og små og ganske uberørt natur. Det er og sti fra Svartavatn (der veien ender) og over til Dyrkolbotn. Pål har sikkert gått her(?)
Noen landskapsbilder til slutt:
