Lørdag morgen, lett forvirret etter nattens blåtur, står jeg opp grytidlig for å sikre billetter til 4 fjellsturen. Rettere sagt, jeg sender mannen i huset avgårde på jakt. Han får hjelp av en annen høvding og vi benytter herved anledningen til å takke Tore for å være så fremsynt at han sto opp enda tidligere og stilte seg i kø i tide til å få billetter. Riktignok måtte vi kjøpe 7 fjells billetter, men hvem har sagt at det er billig å gå i fjellet? Heldigvis fikk vi Monica, Mathias og Bettine med på turen. De er svært erfarne i denne ekstremsporten og var nå klar for å dra på oss aspiranter. Jeg var jo litt redd for at vi ikke skulle finne frem over alt, men den frykten viste seg jo fort å være grunnløs. En tydligere sti skal en lete lenge etter - med folk foran, bak, ved siden av og ved ett tilfelle nesten oppå meg, forstår selv en stril som meg hvor ferden går :)
Vi tok bussen fra Sandviken og startet fra Årstad videregående skole kl 09.40. Turen oppover til Ulriken gikk greit. Mye folk, men i de bratte bakkene ble det en del luft mellom gruppene. På toppen tok vi en spisepause og nøt solen. Jeg ble selvfølgelig overmannet av et kraftig nyseanfall, og alle lo godt da en mann undret seg høyt over hvilken hunderase den lyden tilhørte.
Så var det klart for den mest strabasiøse delen av turen. Nedover var det tidvis vått, glatt, tettpakket og farlig. Vi måtte skynde oss forbi et ambulansehelikopter som skulle lette etter å ha hentet en turgåer som hadde tråkket over. Alle i følget vårt var vel litt overrasket over at det ikke var undertegnede, som bare på vei ned Ulriken hadde 15 nesten fall, eller halvfall som Bettine døpte det.
Ved Svartediket ble vi innhentet av Cathrine, som hadde startet 7-fjellsturen tidlig. Hun spratt forbi oss og forsvant oppover de bratte bakkene i Knatten. Vi tok oss tid til å kjøpte muffins og boller i en av bodene. Med is i sikte ved Brushytten gikk det greit oppover. Vi ankom Brushytten like før kl 13 og koste oss med hot dog og is før siste motbakke opp Rundemanen. Nå var Tobias litt lei og Mathias hadde fått gnagsår. Da var det deilig med nedover turen mot Sandviksfjellet. Her jogget vi til og med en del.
Vel fremme i Marken, etter 6 timer og 20 minutter (inkludert pausene) kunne vi hente ut hver vår T-skjorte og diplom. Alle var fornøyde med innsatsen. Monica, Mathias og Bettine ruslet videre (uten sko) til Bryggeloftet for å nyte en god middag, mens Tobias og jeg ble plukket opp av resten av gjengen og transportert til Vannkanten, der terapibassenget gjorde underverker for stive bein og støle muskler.
En glad gjeng etter en flott dag i fjellet
Cathrine og Linn-Karine klar for tur. Det var i tillegg to venninner av Linn-Karine med på tur. Dessverre ingen bilder av dem.
Lørdag morgen, lett forvirret etter nattens blåtur, står jeg opp grytidlig for å sikre billetter til 4 fjellsturen. Rettere sagt, jeg sender mannen i huset avgårde på jakt. Han får hjelp av en annen høvding og vi benytter herved anledningen til å takke Tore for å være så fremsynt at han sto opp enda tidligere og stilte seg i kø i tide til å få billetter. Riktignok måtte vi kjøpe 7 fjells billetter, men hvem har sagt at det er billig å gå i fjellet? Heldigvis fikk vi Monica, Mathias og Bettine med på turen. De er svært erfarne i denne ekstremsporten og var nå klar for å dra på oss aspiranter. Jeg var jo litt redd for at vi ikke skulle finne frem over alt, men den frykten viste seg jo fort å være grunnløs. En tydligere sti skal en lete lenge etter - med folk foran, bak, ved siden av og ved ett tilfelle nesten oppå meg, forstår selv en stril som meg hvor ferden går :) 
