Sykkelsesongen, dag 1

I flere uker har jeg lest friske og beundringsverdige turrapporter fra mine mest sykkelfrelste kollegaer i Åsane CK, selvsagt med Petter i spissen, som snart har lagt ned flere mil i bukken enn det jeg gjør på et helt år. Jeg har vært på nippet til å bli med disse galningene et par ganger, men jeg må innrømme at jeg har kvidd meg litt for å legge ut rundt Gullfjellet i ti minusgrader. Men nå er det andre boller, det er mildvær og vi skriver 1. mars. En brillefin dag å starte opp.  

Sesongens første tur gikk inn Isdalen og videre over Rundemanen via Tarlebø. Totalt 15 kilometer og 600 høydemeter i regnvær og på dårlig føre. Fin restitusjon, dagen etter den tøffe onsdagstreningen. De solide vinterjakkene fra forrige klubbkolleksjon var gode å ha da det blåste som verst på toppen. Men syklene fikk stå igjen hjemme, og lengte etter noen meter tørr asfalt.    

Lars og Morten

Cathrine, entusiastisk som alltid. 

Erik's avskjedsløype

Fløipilen: Morten, Haagen, Erik, Pål, Marius J og Lars.  Idar var også med, men måtte bryte tidlig pga en stygg ski-skade.     

I morgen reiser Erik avgårde på sin lange reise til det fjerne østen og kommer ikke tilbake til Fjellgeitland før litt ut i august. Som en gest til globetrotteren, fikk han æren av å sette opp løypen til den siste treningen med geitene. Erik har godt over snittet med krutt i beina og setter gjerne ny pers i Stoltzen etter to-tre harde timer på sykkelen. Vi visste altså at denne onsdagstreningen kunne by på mye syre og sorg. Haagen fryktet det verste og lot til og med Skåla-sekken, som har vært med på absolutt alle treninger siden oktober, stå igjen hjemme denne onsdagen.

Her er den intrikate løypen den løpsglade galningen presenterte:
Mulebanen - Fjellveien - opp Munkebotn  - ned Sandviksbatteriet  - opp Stoltzen - ned Skredderdalen - Fjellveien - opp/ned Tippetue - Fjellveien - Mulebanen og avslutningsvis (etter en dusj) et par AfterGoat-intervaller ved tappekranene nede på Femte i andre.

En krevende og lang løype, men bukkene var friske i beina (og etterhvert tørste i ganene), så det gikk unna uten for mange stygge gloser underveis. Alle ukvemsord ble uansett overdøvet av den velmenende gaulingen fra coach Erik, som alltid ligger fremst og passer på at alle henter ut maks opp bakkene og gir beskjed om vi ikke puster riktig i de bratte partiene i Stoltzen.

Nå forlater han oss en hel sesong. Kan dette gå bra? Uansett, -god tur, Erik!

Stoltzen og lysløypen - I pose og sekk.

Morten og jeg hadde en ekstra god treningsøkt i går kveld. Oppvarmingen og transportetappen gikk opp Stoltzen, med løpesko og brodder. Deretter fikk vi to runder på ski gjennom lysløypen, under helt ideelle forhold, før vi suste ned Kamveien. I pose og sekk, altså. Og ikke minst; skånsomt for halvgamle menn med dårlige knær. Anbefales!

På toppen av Stoltzen. Første etappe er unnagjort. Morten oppdager fullmånen og blir begeistret. 

Etter et par minutter i walk-in-garderoben, er løpesko og brodder byttet ut med skisko. Det er kaldt, og litt knoting med en dårlig glidlås gjør oppholdet i buen lenger enn ønskelig. Det er sikkert mye å lære av triatletene på dette fagfeltet.

Åsebu. Morten er svett i luggen. Vi har gått bra på og fortjener en pust i bakken.  

Kombinert-skiene mine gir god fart nedover, men Morten har best feste under fjellskiene og besitter vesentlig bedre teknikk i motbakkene. Det gir oss omtrent samme snittfart.     

Stoltzen er åpen!

Fjellgeitene har ventet. Noen i spenning, noen med abstinenser og andre med et heller avslappet forhold til hele oppussingen. I går åpnet Stoltzen etter flere måneder med arbeid og flere av oss tok en tur på selve åpningsdagen. I dag var det duket for en mer familievennlig tur og alderspennet strakk seg fra 3 til 36 år, formen fra godt trent til rygg/kneskader og vannkopper. Variert deltakerliste ga variert tempo oppover. Men alle kom seg opp -de aller fleste med et smil. Trappene var fine og stødige, sherpaene har gjort en god jobb. Så gjenstår det å se hvor lang tid Bydrift vil bruke på det resterende arbeidet.........

Bare en uke igjen til den store dagen. Noen gleder seg til perser og startnummer, andre tenker mest på festen etterpå. Kos dere i "nye" Stoltzen!

Lagtempo rundt Gullfjellet - en fersking forteller

I forrige uke dukket det opp en invitasjon på på Fjellgeitene sine facebooksider:

"Gullfjellet rundt - med Fjellgeitene. Mandag 4. juli. Oppmøte kl 16.00 ved Sandviken kirke. Det blir ikke ekspresstempo og ingen skal bli frakjørt. De som bobler over av krefter kan evt ta et ekstra drag opp bakkene. Turen går i retning Åsane. Det blir matstopp på Os og softis på Bryggen. Vel møtt!"

Altså, jeg er en såkalt nyfrelst fersking på sykkel. Investeringen i nytt fartsvidunder ble gjort for noen få uker siden, og den lengste turen jeg har rukket så langt er en tur til Os med seig retur over Fanafjellet. Kanskje litt overmodig å allerede nå forsøke langløypen rundt Gullfjellet? Men, det skulle jo ikke bli ekspresstempo. Og i tillegg kunne broder Lars (sykkelfantomet) berolige med at løypen bare var "litt lengre" enn den til Os. Han mente det skulle gå bra. Jeg klikket på "deltar".

En gjeng med sykkel-sprekinger stilte til start ved
Sandviken kirke: Morten W, Cathrine W, Marius J, Erik D, Lars E, og Idar. Alle klare for en(kanskje) siste langtur, som avslutning på en begivenhetsrik sykkelsesong med mange ritt og nye rekorder.

Ja, og så ferskingen da, som tidlig avslørte sin relativt korte fartstid med sko som henger fast i pedalene. Det ble nesten et stygt massevelt allerede før start. Pinlig.

Første etappe gikk altså mot Åsane, og det i et forrykende tempo rundt Eidsvågsneset. Ekspressfart? Det slo meg at det uttrykket nok ble tolket litt ulikt i startgruppen. Her var det bare å gi på alt på pedalene for å ikke bli frakjørt før Gullgruven!

Bilde oppe fra venstre: Erik D, Idar og Marius J Bilde nede fra venstre: Lars E, Cathrine W, Marius E og Morten W

Sykkelveien fra Arnakrysset i retning Arna var rett og slett flott, og de slakke nedoverbakkene uten trafikk kom beleilig for ferskingen. Puuh! Endelig mulig å hente seg inn igjen.

Sånn ca akkurat da jeg hadde begynt å tenke at lagtempo og langtur var kjekt, begynte de andre å prate om "den lange bakken opp Gullfjellet". Hva?! Skulle vi ikke rundt Gullfjellet da?!! Før jeg rakk å legge inn protest og stevning for tingretten, var motbakken der...
Steike, der rykket feltet fra! Det ble akkurat som det sto i invitasjonen: "De som bobler over av krefter kan evt ta et ekstra drag opp bakkene". Her var det bare å bite tennene sammen (nok en gang) og klatre etter beste evne - i sirupsfart.

På toppen av bakken vanket det oppmuntrende ord fra de andre (som hadde ventet en stund). Den verbale klappen på skulderen gav, sammen med rikelig påfyll av væske, ny giv for neste etappe! Svetten ble tørket av sykkelbrillene mens fotografen fikk tatt de obligatoriske bildene, og så var vi i gang igjen.

Veien videre mot Os var kanskje flottere enn enn sykkelveien fra Arnakrysset som vi hadde bak oss. Lite trafikk, mye svinger, høy fart og artige bakker. Nå var det lagtempo! Og de neste milene gikk fort unna.

På Os ble det tid for en velfortjent pust
i bakken ved bensinstasjonen. Det ble smått med mat, men rikelig med påfyll av væske. Noen valgte Villa brus og Pepsi Max, men jeg tror de mest erfarne syklistene bunkret opp med propangass rett fra tanken (som vist på bildet).

Det ble et kort stopp. Alle var klare for hjemturen, og siste etappe til via Kalandsvannet, på sykkelstien mot Nesttun og videre mot sentrum.

Turen fra Os ble seig, og jeg våger å påstå at det ikke bare var ferskingen som etterhvert begynte å kjenne det godt i lår, legger, nakke og skuldre.

Vi gjorde et siste fellesstopp ved Krambua, takket for turen, før den siste mini-etappen hjem til Mindeveien (for min del). Usikker på om det ble soft is på resten av gruppen.

Tall fra sykkelcomputeren:
Total distanse: 11.67 mil (og ikke 8-9 mil som Lars sa!)
Total tid: 4 timer og 33 minutt
Snittfart: 25,58 kmt
Toppfart: 70,44 kmt!

Oppsummering: En fantastisk flott sykkeltur! Det er kjekt å få drahjelp og oppmuntrende ord på langtur. Turen rundt Gullfjellet er ikke litt lengre enn den til Os. Den er mye lengre. Sykkelsesongen er kanskje på hell for noen, men for den nyfrelste ferskingen har den så vidt begynt!

Takk for turen!

Morgentrim

Tirsdag, kl 08.30. Langtur. Første etappe gikk i friskt tempo fra Mulebanen til Montana. Deretter besteg vi Ulriken med gampesteg. Bukkene var utstyrt med velfylte ryggsekker, Marius J. med den tyngste, på 4-5 kilo. Ingen sukker, bare klesskift og vann. Mye vann. På Ulriken praiet vi en gammel brite til å ta dagens obligatoriske lagbilde. Den hjelpsomme seniorturisten avslørte raskt at han manglet alle basisferdigheter innen fotofaget, men etter et par forsøk glimtet han til og fikk både geitene og litt av hånden sin innenfor kameralinsen. Godt nok det.

Så ventet kremetappen over Vidden og geiteflokken holdt bra tempo til Borgaskaret og videre til Fjellgeitskaret. Bruddforsøkene kom som ventet først i det vi nærmet oss de siste motbakkene. Lars brente kruttet allerede i spurt-prologen mot formsterke Morten, men det var Marius J som sto for dagens styrkedemonstrasjon, da han skiftet gir et par ganger i sluttspurten på den halvferdige grusveien opp Rundemanen. Nå har karene i Bydrift sikret seg arbeid i månedsvis, med å rette av grusen etter de harde frasparkene.

Turen på vel 2,3 mil i til dels strålende vær, ble rundet av med rask gange ned fra Rundemanen. En virkelig frisk start på dagen!

Lars, Marius J, Morten, Linda og Cathrine

Gebursløp, Hanguren Opp

Hanguren på Voss: Morten hadde definitivt de friskeste beina i geitefølget og klarte fint å holde Pål noen armlengders avstand bak seg mot toppen av den stoltzebratte løypen. Fløyenløpet hadde ikke sluppet helt taket i bursdagsbukken, som halset seg i mål to minutter etter tospannet. Den anerkjente kodeksen om å la bursdagsbarnet vinne selskapslekene gjaldt åpenbart ikke i dette kalaset.

Selv om vi løp litt for langt i starten i den ukjente løypen, viste stoppeklokkene at vi ikke hadde vært i nærheten av å utfordre Jon Tvedt sin rekord på 22.52. Men det kom ikke akkurat som et sjokk på oss heller.

Skjærgårdsrittet 2011 - generalprøven

29.05.2011. Skjærgårdsrittet. 63 km mellom Danmarksplass og Hellesøy i Øygarden og generalprøve for Bergen-Voss kommende helg. Hvordan gikk det med geitene ute i Øygarden, og hvordan er formen noen dager før den store kraftprøven på 165 km?




Arkivfoto: Dag, Morten, Marius J, Erik og Lars

 

Morten debuterte som rittsyklist tidligere i år, og da påmeldingen til de store rittene måtte gjøres unna mens det fortsatt var snø i gatene, kunne vel ikke den jordnære trønderen se for seg at han allerede et par måneder senere ville være et kvantesprang nærmere verdenseliten.

Morten startet altså i Pulje 6, sammen med ryttere som ikke engang hadde rullet ned mot startmattene da puljen fikk startsignal. Det var ikke annet å gjøre enn å gå i sesongens mest offensive brudd, i bakken opp mot den første rundkjøringen. To andre feilplasserte ryttere fikk med seg den raske starten og klarte å henge seg på. Etter Bildøybakken måtte den ene slippe taket og tempoduoen kjørte sammen inn til målgang på solide 1 time og 43 minutter. Etter flere sterke ritt burde gubben være i rute til lørdagens debut på Bergen - Voss og sprekingen har på tampen klart å oppgradere til en plass i 4.59-puljen.

Morten, en fornøyd debutant etter Nymark turritt 2011.

Erik gjennomførte en 20-mils tur fra Bergen til Mjølfjell i påsken og den lidenskaplige motbakkeløperen fikk tidlig i sesongen bekreftet at det var plenty av krefter til tunge, lange økter på sykkelen også. Kapasiteten kom også for en dag da ungdyret løp inn til årsbeste på 11.20 i Stoltzen, rett etter en to-timer lang sykkeltrening med 4.25-gruppen. Say no more. I Skjærgårdsrittet kom Erik inn som en av puljevinnerne, på tiden 1.37.



Marius og Erik klare for Skjærgårdsrittet.



Marius J har nok flere ganger grått sine modige tårer når pendlerjobben har hindret ham fra å delta på ritt og treningsturer denne våren. For å bøte på sorgene gikk han, noe motvillig, til innkjøp av en spinningsykkel og tok den med seg på jobb i flyhangaren i Brønnøysund. Kreativt. Det var nok ikke alt som stemte 100% under Nordhordland rundt for et par uker siden, men han viste muskler på bakketreningen i Trengereid og da han klemte til med 3.47 på ett av dragene opp Munkebotn i forrige uke. I Skjærgårdsrittet satt alt som det skulle og han kom i mål som puljevinner, på tiden 1.37.

 

Dag har trent hardt og studert målrettet gjennom hele vinteren og utover i sesongen. Den selverklærte jernmanen fra Eidsvågsneset har levert flere sterke ritt i vår, med foreløpige høydepunkt fra Askøyrunden og NH-rundt (2.21). Med terskelpuls på hele 90% skal det mye til før jernmannen korroderer, og lilleputtbakkene i Skjærgårdsrittet; Loddefjordbakken og Bildøybakken ble nok forsert i den mer konfortable enden av puls-skalaen og han satt trygt i rullen hele veien ut til Hellesøy. Det ryktes at han i det minste beveget seg over terskel i de siste bakkene under returen til Bergen. På lørdag står han klar med sitt sesongnye Canyon-aluglis for å slå fjorårets pers på 4.38.

Lars har også hatt gode tall i boken i sin tredje sesong på sykkelen. 2011-utgaven har levert bedre fart i bakkene og er blitt seigere på flatene enn fjorårsmodellen. Esel-lyden i innsuget er korrigert bort ved hjelp av 25 intensive stoltzeløp mellom sykkeltreningene. Sykkelen har også gjennomgått en ørliten face-lift, og med nytt hjulsett og en 11/28 tagget SRAM Red-kasset ble det god fart på de tunge girene i medvinden ut mot Øygarden. Målgang på 1.37 her også. 

Lars og Dag etter Gullfjellet Rundt.

En god generalprøve i Øygarden, altså. På lørdag stiller Erik, Marius J, Dag og Lars forventningsfulle til start kl 06.00 ved Grieghallen, der en kollokviegruppe på 70 sterke ryttere fra ÅCK og Astrik samles for å nå Voss på 4 timer og 25 minutter. Det skal gå!

Fjellgeitekspressen: En munkekonge er født!

Dagens planlagte tempotur på drøye 13 mil, tur-retur Øygarden, måtte skrinlegges. Sur vind, 8 grader og regn er ikke akkurat idylliske sykkelforhold -ikke en gang for hardausene i Fjellgeitekspressen. Vi har heller ikke glemt Dag, som var kaptein uten mannskap på bakketreningen i uværet som herjet på mandag. Men ettermiddagen var satt av til en god treningsøkt og hjemlige Munkebotn var utpekt som alternativ arena.

Morten, Erik, Marius J. og jeg mønstret på ved Mulebanen og varmet opp med en rolig runde rundt Eidsvågsneset før vi returnerte over fjellet tilbake til Sandviken sykehus, klare for ukens syrebad. Det lå lenge i kortene, og det overrasker vel ingen, at det første draget opp gjennom hårnålssvingene ville bli et rotterace uten hemninger, med blodsmak i kjeften fra første tråkk og uten tanke på å spare krefter til de tre dragene som lå i kø. Og slik ble det. Alle var raske, men Marius J. ble dagens Munkekonge og eneste bukk med bestetid på det forgjettede 3-tallet.

De tre neste dragene ble tappert gjennomført på gode tider, men den planlagte avslutningen opp Kamveien til Fløyen ble det ingenting av. Av og til er det greit å gi seg mens leken fortsatt er god.

Morten var tydelig preget av kraftuttaket, men med bestenotering på 4.09 fikk han nok en gang vist at  formen sitter som en kule for tiden.

Erik kjørte fire knallsterke intervaller.  Bestenotering på 4.15.

Lars klinte til med ny pers på 4.08, men dagens ubestridte munkekonge var uten tvil Marius J., som dro til med flere knallsterke drag og bestenotering på 3.47. En finfin opptur etter søndagens Nordhordland rundt.

Bukkeritt og fredagspils på Ulriken

I går, 6. mai, var det endelig tid for for årets første bukkeritt over Vidden. 7 geitebukker stilte til start fra Fløyen. Ørjan, Erik, Rune, Morten, Haagen og Lars la på sprang i samlet felt i femtiden, en drøy halvtime etter at Marius hadde startet sitt løp mot Ulriken.

Det hadde regnet en del tidligere på dagen, og det var noe usikkert om bukkerittet kom til å bli en blaut affære, med sleipe berg og gjennomvåte ulltrøyer. Til alt hell ble det sparsomt med nedbør og stien hadde blitt relativt tørr igjen og trygg til å sette fart på. Temperaturen var heller lav sammenlignet med jubelvarmen tidligere i uken. Men den kjølige luften skulle vise seg å bli en fordel for samtlige!

< Det var på forhånd klart at alle gikk for ny pers, og for enkelte lå det i tillegg en stor motivasjon i den stadig tilbakevendende drømmen fra den lange vinteren - å slå Pål sin suverene bestetid fra seinsommeren i fjor på 1 time og 30 min.







Tidligstarter Marius kom først i mål på Ulriken og kunne med tiden 1:43:42 fornøyd notere nesten 10 min forbedring på persen. Etter en stund kom Erik i mål som førstemann fra fellestarten, med ny sterk geiterekord på klokken: 1:21:45! Noen minutter senere kom hovedfeltet inn med Lars som trekkgeit, alle med nye perser rundt 1:29:29, og til slutt Morten på 1:32:15. Det ble som seg hør og bør straks sendt sms til Pål (som ikke hadde mulighet til å delta) om at han var vippet ned fra tronen. Svaret fra Pål var knapt, men storsinnet: "Konge. Gratulerer."

Etter et raskt klesskift satte geitene seg til bords i Skyskraperen (restauranten på Ulriken) for å nyte hovedpremien: fredagspils 643 meter over havet. Her fikk fjellgeitene hyggelig selskap av Lillian, som hadde tatt seg opp fra Montana for anledningen. Løpet ble behørig analysert, Pål sin gamle pers fikk enda mer omtale, det ble mimret om den tiden da engeli-brødrene pleide å ta røykepause halvveis opp Stoltzen, og Lillian vekket interesse med fortellinger fra det gode liv som kystgeit i BSI Kajak. Enkelte kjøpte til og med pils nummer to. For en kveld!


Geriatrikerne med morkne knær valgte å runde av kvelden med å ta banen ned, mens Lillian og Marius trosset den sure vinden og småløp i uren ned.

Det blir nok ikke lenge til sesongens andre bukkeritt over Vidden, og da gjenstår vel bare spørsmålet: Er det noen som klarer å utfordre Erik sin ferske geiterekord på 1:21:45?

Os rundt 2011

Søndag 1. mai, Os Gymnas kl 10.00. Rittstart Os rundt. Fjellgeitekspressen, i dag representert med Dag, Morten og Lars, lot bilene stå igjen hjemme og stilte gode og varme til start, med halvannen times rolig sykkeltur fra Bergen til Os i beina. Korte ritt krever god oppvarming og Os rundt, med sine knappe 4,5 mil om Lysekloster, over Fanafjellet, rundt Kalandsvannet og rask retur gjennom Osvegen, er jo så og si ferdig før det kommer skikkelig i gang. 



Dag i passiar med Arne S. fra ÅCK



Det kom ikke som noe sjokk på noen av oss at Dag ble første bukken opp den avgjørende Mobergbakken i starten av rittet, men Morten og Lars hang også godt med over den første bakketoppen i dag. Innover mot Fanafjellet var tempoet bra i feltet som Morten og Lars ble liggende i, og ensomme ryttere og trøtte tospann ble taktfast innhnentet av den voksende organismen. Fanafjellet er langt og vondt for lårene, men ble besteget i bra tempo. Det ble noe strekk mot toppen og nye grupperinger samlet seg vel nede i Hamrevegen. Der hentet feltet også inn et par ryttere som fort la fra seg nistepakken, økte farten og hektet seg på bak på rullen. Den ene av de var Dag.

Returen langs Osvegen gikk i motvind, men det var det ingen som brydde seg om og feltet kjempet seg mot mål i stor fart. Målgang etter 1 time og 7 minutter, bare få minutter bak tetpuljen. Like etter nedkjøringen fra Fanafjellet fikk Morten og 10-12 andre ryttere en liten luke frem til feltet, men med god kjøring sørget de for at luken ikke ble på mer på mer enn to minutter inn til mål.

Med gode tider i Nymarks turritt og Os rundt har Morten fått en riktig god start på karriereren som rittsyklist og burde kanskje snart prøve å finne seg en litt raskere pulje til Voss. Dag og Lars leverte også varene i dag, med en forbedring på henholdsvis 8 og 10 minutter sammenlignet med fjorårets resultat.

Etter rittet syklet Dag og Lars fornøyde hjemover, mens Morten ble hentet av Cathrine, som trippet etter å få seg en tur på raceren rundt Ulriken i finværet.



Franken, Lars, Øystein M, Dag, Arne S og Morten



Fjellgeitekspressen - NH rundt

Flere solide ryttere i Fjellgeitekspressen måtte dessverre melde avbud kort tid før avreise, men Morten og jeg fikk uansett en bortimot perfekt treningsøkt i Nordhordland onsdag ettermiddag. Vi startet turen fra Alversund skole kl 17.10 og tross noe motvind holdt vi god fart nordover over Radøy, med vekslinger i front hvert fjerde minutt. Ved kirken på Austrheim viste sykkelcomputeren en snittfart på 32,4 km/t. Solid trening gjennom vinteren, gode veier og medvind ga to jevnbyrdige ryttere enda bedre fart fra Mongstad og sydover mot Lindås, og snittfarten (for hele turen) økte etterhvert til småpene 33,1 km/t.

Den siste etappen over Seim og opp de siste kronglete bakkene tilbake til Alversund ble en tøff utfordring for godt sletne lår, men selvfølgelig ville ingen gi seg, eller gå over i pratetempo, og vi klarte å holde pulsen oppe helt til mål, selv om snittfarten sank som en stein, ned til 31,5 km/t. Vi brukte ca 2 timer og 47 minutter på årets flotteste sykkeltur - så langt.

Endelig fremme. Tror Morten nynnet lavmælt på en eller annen trøndersk takkevise opp den siste bakken på skoleplassen.



Fantastisk herlig å bytte ut tykk vinterpolstring med korte bukser og kort trøye.



Det splitter nye hjulsettet var en fryd å sykle med. Verdens letteste alufelger er faktisk så lette at rytteren hadde store problemer med å holde begge hjulene på asfalten.

Stoltzegliset

Hvis du møter en som sitter på toppen av Stoltzekleiven med et bredt glis om munnen, kan du være nokså trygg på at vedkommende akkurat har innkassert ny bestetid i løypen. I slike øyeblikk tenker man lite på melkesyre, strekk i leggen eller høye bensinpriser. Det kalles stoltzegliset.

Selv etter gårsdagens raske sykkeltur med Fjellgeitekspressen rundt Ulriken, klarte Morten å presse bestetiden sin ned med gode 40 sekund i dag. Han og trekkdyret passerte termosen etter 13 minutter og 31 sekunder. På vei ned ble det mer enn antydet at Lade-pilsneren, som skulle ligge i kjøleskapet frem til søndagens trønder-fotballkamp, ville komme til nyt(t)e allerede nå i kveld. Vel unt!

Fjellgeitekspressen - i rute rundt Ulriken

Fjellgeitekspressen gjennomførte en solid prøvetur onsdag ettermiddag og det velsmurte høyhastighetstoget fosset gjennom den krevende traseen på 53 km rundt Ulriken, med en snittfart på 29,9 km/t. Det vil nok kreve noe mer trening før vi kommer opp i samme fart som tyske InterCityExpress, Deutsche Bahns toppmodell med 320 km/t i kommersiell drift, men vi kommer oss i det minste raskere ned bakkene enn Fløybanen, som på populære utfartsdager kan oppnå 20 km/t, mot vår på maksfart på 64,4 km/t.

Dag stilte denne gang med sitt flunkende nye glis fra Canyon. Han kjørte styggfort i noen av bakkene, og lokomotivet ga oss som kom halsende bak, en fin oppskrift på økonomisk bakkesykling. Det var dog ikke helt klart om de gode taktene skyldtes optimal veskebalanse, nye sponsor-energibarer, en skjult hjelpemotor i supersykkelen eller bunnsolide lår, men kapasiteten borger uansett for en god sesongdebut førstkommende søndag, når senioren skal til pers i temporittet Straumemilen på Fjøsanger. Ungbukkene ønsker lykke til!



Dag, Morten, Marius J., Erik og Lars poserer i kjent stil for fotografen
ved Vårfornemmelsen oppe i Fjellveien



Kort langtur til Fanafjellet

Været var ikke akkurat velegnet for sykling i ettermiddag, men det stoppet ikke disse rytterne fra å legge ut på årets første langtur. Ja, enkelte inngrodde syklister vil sikkert hevde at en tur på fem mil, fordelt på 2 timer og 17 minutter, ikke kan kalles noe mer enn en kjapp ettermiddagsøkt. Uansett var denne treningsøkten akkurat lang nok til å fremprovosere det velkjente og intetsigende hyseblikket utover kvelden, -det samme tomme blikket som hjemsøker meg etter en hard halvmaraton. Men det var moro å kjøre tett lagtempo opp mot Nesttun og det var tungt (på den gode måten) å klatre opp Fanafjellet, Vallaheiene og Bellevue. Det var kort sagt en frisk og fin tur.

Vi kommer til å prøve oss på flere onsdagsturer i ukene som kommer, og hvis du vil være med å sykle (eller løpe) med oss, kan du holde deg orientert om kommende turer på vår nye facebook-side.

Bak all gjørmen kan man såvidt skimte Morten, Dag og Lars på toppen av Fanafjellet. 

Vårslepp

Med 6 grader i luften, sporadiske regnbyer og stort sett snø- og isfrie veier, var det vestnorsk vår i luften -og nesten som å være på Gran Canaria, da Morten, Marius J., Lars og Erik løsnet vingemutrene på sykkelrullene og slapp nysmurte racere ut på sommerbeite nå i ettermiddag.

Stemingen var gemyttlig og tempoet dannet utover Eidsvågsneset, men i bakkene opp mot Nyborg og Flaktveit lå det en tjukk eim av testosteron igjen etter oss. De tevleglade bukkene holdt riktignok masken noenlunde, men en melkesyretest ville trolig ha avslørt nokså mye lidelse. Men det var uansett kjekt å få bekreftet at vinterens spinningtimer og løpeturer ikke har vært helt bortkastet.

Alle var skjønt enige om at det var gjevt å komme i gang med en splitter ny sykkelsesong.... og i dag er det 82 dager til Bergen - Voss.

Stilsikker debut i alpinbakken

Etter oppholdet på Hamlagrø i romjulen, rakk ikke hyttenomadene stort annet enn å få tint ullundertøyet og innta en bedre frokost i godt lag, før turen gikk videre til Kvamskogen sammen med fjellgeitene Morten og Cathrine. I reisefølget på ni, var det én stor og tre små geiter som gledet seg til å debutere i alpinbakken. Her følger et lite knippe bilder fra en suveren nyttårshelg:

 

 Da Harrison Ford, Mark Hamill og resten av filmselskapet pakket sammen sakene sine på Finse etter innspillingen av de kjente Star Wars-scenene i 1979, var det nok ikke til å unngå at enkelte rekvisitter kom på avveie. 31 år senere har en av disse rekvisittene havnet på hodet på fjellgeit i Aktiven.  



Linda fikk vist at det gamle utstyret hun hadde lånt for anlednigen passet perfekt, både i løypen og foran kamera. Et kostelig syn for alle som var i Aktiven 1. nyttårsdag.

Tobias på sin første tur i trekket. "Dette var gøy, pappa, sykt gøy".  Langrennssporten kan ha mistet en ung entusiast, som hittil har vært uvitende om det gode liv på t-kroken.

Morten og Christian. Både far og sønn imponerte med fryktløs fart i bakkene, og det var fascinerende å se hvordan senior praktiserte sin alpine telemark til fingerspissene. Denne bukken kan nå langt i Fjellgeitenes Vinterleker 18. - 20. mars.

Ivrige debutanter på rekke og rad i barnetrekket, inkl. snow-trooperen i rødt og hvitt nederst. 

Det blåste kraftig utover kvelden, men enkelte ting egner seg likevel best utendørs.



Ingen hyttetur uten spill, og da barna endelig sovnet, var det duket for et durabelig nyttårsmesterskap i Ludo. Vi hadde knapt tid til å utbringe en skål ved midnatt, og de harde kampene fortsatte med uforminsket styrke langt inn i det nye året. 



Intervaller på Skansemyren

Jeg burde vel egentlig vært hjemme og jobbet på loftet, men da ble det nevnt noe om en mulig intervalltrening på Skansemyren, ble de karslige marimekko-inspirerte arbeidshanskene og lutkosten galant lagt til side til fordel for en effektiv og knallhard treningsøkt -lute kan man vel alltids gjøre når det regner.

Under ser vi Pål, Cathrine, Linda, Lars og Ørjan rett før oppvarming. Opplegget var greit nok: Oppvarming i ca 12-15 minutter. Deretter løpe 4 minutter (ca 800-1100 meter) på terskelpuls, etterfulgt av aktiv hvile (jogg/gange) i 2-3 minutter. Dette gjentok vi 4 ganger før vi avsluttet med joggefart et par-tre runder rundt banen. Morten var ferdig med intervallene sine noen timer i forveien og fikk gleden av å nyte blodslitet fra orkesterplass. Det samme kunne Ståle B. som kveilet seg i gresset mens han ventet på å komme i gang med dagens rugby-trening.

Konklusjon: Intervalltrening er som en fødsel (jada, jeg vet det er forskjell); Det er heseblesende tungt og utmattende når det står på, og man har vel helst lyst å bare gå hjem igjen. Men når det hele er over er det bare lykke, og etter noen få dager er alt det vonde glemt og man begynner man å snakke om at det hadde vært kjekt å gjøre det en gang til om ikke så altfor lenge.

Kanskje vi bør legge inn en fast intervalltrening på Skansemyren fremover og torsdag kan være en bra ukedag. Det er jo også mulig å variere opplegget litt, ved f.eks. å ta noen av øktene opp første del av Kammen. Pål foreslo dessuten spensthopp i tribunetrappene - sikkert god stoltzetrening! Her kan i alle fall alle geiter delta -uansett form. Foreslår å starte oppvarmingen fra Mulebanen neste torsdag kl 18, like etter Vareggtreningen. Vel møtt!

Bukkeritt over Vidden 1. juli

Torsdag 1. juli avsluttet seks spreke løpegeiter vårsesongen med et durabelig bukkeritt over Vidden. Vi startet i 18-tiden ved øvre fløybanestasjon og vel to timer senere satt vi med en velsmakende AfterGoat-pils  på Ulriken, i et alldeles eventyrlig godt sommervær. Den gilde turen ble avsluttet med bredt ganglag ned til Montana og med buss videre til sentrum.

Litt om løpet:

Engeli-brødrene har lang fartstid i den utfordrende løypen, men tunge bein og krampe tok knekken på de to Vidden-veteranenes rekordforsøk denne kvelden. Lars kom inn på 1.47 og Marius på 2.02. Debutantene Haagen (1.47), Ørjan (1.35) og Morten (1.50) kom alle i mål på sterke debut-tider, der Ørjan tok steget rett opp på en solid 2. plass i Fjellgeitenes evigvarende Vidden-mesterskap.

Pål debuterte for noen uker siden med tiden 1,37 og nå gruset han sin egen rekord med målgang etter 1 time, 30 minutter og 30 sekund. Pål overtar dermed den høytragende posisjonen som regjerende løypemester. Gratulerer!

Etter ferien blir det vel gjerne et nytt bukkeritt, og da blir det spennende å se om noen klarer å komme under 1.30.

Fellestur med rekord opp Stoltzen

5 stykker møttes til en fellestur opp Stoltzen idag. Ståle E, Haagen, Morten, Lars og Pål løp rolig opp og ned Fjellveien før starten gikk.
En ny strategi var tenkt ut av meg, løp / gå alt du er god for frem til redningsbåren og se hva som skjer deretter. (dvs når kommer smellen med stive bein og lav moral etter en altfor hard åpning). Dette ble også testet igår og da smalt det noen trapper etter båren. Men uten evne til å lære av egne feil ble samme strategi prøvd i dag. Det var kun jeg som hadde bein til dette nå, andres bein var preget av både sykkelritt og nattjazz arrangementer.

Redningsbåren passeres på raske 5,53 og oppover går det. Foran meg har jeg siden litt etter starten hatt en kar som hele tiden nesten taes igjen før han tar en 30 sekunders løpeperiode. Plagsomt, men også en enormt god hare. Og dette virker. Ved tretrappene ser jeg på klokken at det er gode muligheter for ny pers og gir gass oppover alt hva jeg klarer. Målplassering på 12,22 og klart ny rekord. Takk til haren selv om han på slutten forsvant for langt foran meg.

Bak kommer Haagen inn til enda en ny forbedring av pers, 13,29 denne gang, og deretter Lars, Morten og Ståle. Etter litt restitusjon fortsetter vi til Brushytten og ned til Fjellveien igjen.

For min del var ytterligere et klesplagg kastet siden forrige tur og igjen ble det forbedring, men fra nå av sitter ikke de resterende plaggene like løst. Neste rekord må nok taes ved bruk av forbedret kondis og styrke.