Skimoro på Hamlagrø. En smakebit.

Sist helg var flere av fjellgeitene på utfart til Hamlagrø. Bilder, video og turreferat kommer utpå sidene her om kort tid, men først serveres en liten video som skildrer hvor viktig og fint det kan være for en idrettsmann å ha god støtte fra publikum.

La Sportiva Skåla - 1848 meter rett opp

Lørdag 14. august debuterte en gruppe fra Fjellgeitene på La Sportiva Skåla 2010. Dette årvisse arrangementet i Loen er gjerne bedre kjent som "Skåla opp", og det omtales som intet mindre enn Nord-Europas tøffeste motbakkeløp... Det ble deltakerrekord i årets løp, med 1800 som startet, 1730 som ble registrert i mål - herav 675 i konkurranseklassen og 1055 i mosjonsklassen.

For Fjellgeitene ble helgeutflukten til trivselsfylket en "exploration goat" av de sjeldent vellykkede!

Jubelbilde fra toppen. Bakre rekke fra venstre: Olaug, Lars, Marius, Rune. Sittende fra venstre: Wenche, Pål, Linda, Kenneth.

Pål og Lars stilte i konkurranseklassen for Fjellgeitene.no, og fikk gleden av å bryne seg mot verdenseliten av motbakkeløpere. Wenche, Linda, Kenneth og Marius valgte en litt mer forsiktig debut og stilte i mosjonsklassen (uten offisiell tidtaking).

Løypen opp mot Skålatårnet var som forventet/fryktet; bratt, bratt, bratt, bratt og tung, tung, tung, tung, enkelte partier var rett og slett svinebratt steinur innhyllet i tykk tåke, i enkelte partier var stien smal og det ble en del kødannelse og knuffing... Men intet hinder eller klyv er for stort for en ekte Fjellgeit, og heldigvis klarte alle å nå toppen med glans! Hoder og horn kunne stange sammen i glede over gode prestasjoner i debutløpet, og selv Kenneth var fornøyd tross krampe i begge lårene og i den ene leggen i sin spurt mot toppen.

Ved Skålatårnet på toppen møtte gruppen fra Fjellgeitene på Olaug og Rune - aktive fjellgeiter fra Meland som med sin rosende omtale av fjorårets løp hadde lokket Fjellgeitene til årets løp i Loen. Inn fra tåkehavet kom også to spreke og hyggelige kolleger av Rune.

Dagens største utfordring: Selv om klyvet opp ble unnagjort på kort tid som ved bestigning av en middels stor ås, ble nedfarten som fra et relativt stort fjell. Kombinasjonen stokk stive bein og bratt steinur gjorde returen ned til bygda til en geriatrisk prøvelse for de fleste Fjellgeitene. Det måtte legges inn rikelig med pauser og mange stopp for "å fotografere landskap"...

Vel tilbake i bygda var det tid for avslapping og en liten cowboystrekk på campingen, før neste post på programmet: stor hagefest og grillbuffet på Hotel Alexandra til glede for alle som deltok i løpet. Hva er vel bedre etter et hardt løp enn ubegrenset tilgang på glinsende grillgris og et bugnende dessertbord?. Timene løp raskt i trivelig etegilde, før siste rest av skåla-preik fadet ut med swing og macarena i nattklubben på hotellet.

Alle Fjellgeitene var enige om at løpet og helgen totalt sett var vellykket, og planlegging av ny utflukt til neste år er allerede godt i gang (med bl.annet å finne oppgradert overnatting..). Ekstra kjekt om enda flere henger seg med nordover til neste år, så sett gjerne av helgen og lørdag 13.august allerede nå!

Og for de som fortsatt skulle være i tvil, eller eventuelt ikke vil vente til 13. august 2011 - en tur til Loen og et klyv opp til Skåla anbefales for alle!







Pål og Rune kjemper om sekunder de siste metrene før målgang. Pål kom inn på tiden 1:51.40 og Rune like bak på 1:52:09. De sikret seg pene plasseringer, henholdsvis nr 37 og 38 i sin klasse.



Lars tar ut siste rest før målgang (legg merke til den svært så entusiastiske heiagjengen). Lars kom inn på tiden 1:59:37, og ble med det nr 51 i mål i sin klasse.

Resultater og omtale av løpet er også lagt ut på arrangøren sine hjemmesider.

Exploration goat med familien Næss

Mange av dere vil nok ikke si at en tur på Blåmanen kvalifiserer til tittelen exploration goat, men for Aamodt og familien Næss var dette altså første gangen vi utforsket denne delen av Bergensfjellene. For undertegnede startet turen nede i sentrum p.g.a ekstremt lang kø på fløybanen. Vel oppe møtte jeg resten av følget som allerede hadde sett på den grå utsikten i rundt 5 minutter. Oppe på Brushytten måtte reiseleder bestemme hva vi skulle gjøre, og valget falt da på stien opp mot Blåmanen siden denne fortsatt lå uprøvd. Veien opp var god, og hele følget synes dette var en fin søndagsrute.

Vi gikk langs Fjellkammen frem til vi møtte på asfaltveien ned tilbake mot Brushytten. Mildt autistiske Aamodt følte at runden ikke var komplett uten å faktisk være helt oppe på Rundemanen, så han la på sprang mens de andre gikk ned til Brushytten for å kjøpe vafler. Etter vafler med syltetøy, gikk turen ned til Fløyen igjen, og banen var beste alternativ da Næss senior slo opp en gammel kneskade på asfaltveiene ned fra Rundemanen.

Rekordtempo opp Stoltzen

I det fine kveldsværet møttes Ståle B, Haagen, Marius, Kenneth, Lars og Pål ved Mulebanen for en tur opp Stoltzen. Etter en rolig oppvarming i Fjellveien bærer det oppover. For min del med friske og uthvilte bein etter en langhelg i Danmark hvor behagelige danske skikker ble fulgt. Og også med forventning om en god tid da Lars sitt kaste langbuksen triks ble fulgt.

Redningsbåren passeres på solide 6,05 med Lars i tet. Rett etter smetter jeg forbi og beina kjennes ganske så gode. En titt på klokken på toppen av Melkesyren varsler kjemperekordtid og tretrappene forseres med doble skritt hengende på rekkverket. Ingen stil, men ganske effektivt. Siste meterne løpes og termosen passeres på meget pene 12.40. Dvs at for min del har effekten av langhelg i Danmark og overgang til kortebukse gitt en tidsgevinst på 34 sekunder!

Lars kommer opp på ca 14 min og det er tydelig at hans fordel med å gå over til korte bukser allerede er oppbrukt. Haagen kommer opp på 14.03, en pers på 37 sekunder. Meget lovende og 13 tallet nesten erobret.

Ståle B, Marius og Kenneth entrer og treplattingen på kurante tider, helt nøyaktig ble ikke registrert. Ståle B med en smidighet tilsvarende en av Ivo Caprinos figurer etter et lite uhell på rugby treningen.

Bilde taes før vi fortsetter i lett jogg gjennom deler av lysløypen på Fløyen til Brushytten og tilbake til Fjellveien.

Som det fremgår av bildet har jeg fått æren av å holde på termosen som nyslått innehaver av beste tid opp Stoltzen dette år.

Vårslepp på Vidden

Fire yre fjellgeiter, Jannicke, Kirsti, Kenneth og Marius, åpnet i dag vårsesongen på byvidden. Turen gikk fra Fløyen til Ulriken, i strålende vårsol (!) og i et landskap som såvidt hadde rukket å våkne til liv fra den usedvanlig lange vestlandsvinteren. Kommunen har dessverre brukt opp veisaltet og brøytebudsjettet for i år, så det ligger fortsatt noen spredte partier med snø i løypen - spesielt på selve viddeplatået. Heldigvis er den gjenværende snøen ganske tettpakket og grovkornet, slik at en slipper heft med truger eller mini-ski over annenhver haug. Det funker plenty med joggesko og raggsokker. Nå er det vår!

Selv om solen varmet med grillelement i dag, var det godt å ha med noen ekstra lag tøy i sekken. Vinden var bitende sur og kald i høyden! Halvveis på turen var det tid for en raus rastepause hvor Kirsti bød på nystekte boller (herlig!) til termoskaffien. Forøvrig var turen preget av trønderock av tvilsom karakter, svisker fra Granprix historien, generell skitprat og selvfølgelig Kenneth sin legedariske hostehikke.

Alle var samde om at det hadde vore ein sprek og gild tur!

Månedens Fjellgeit - mars 2010

23 Fjellgeiter logget tilsammen hele 634 timer trening i løpet årets tredje måned. Dette gir i snitt i overkant av 27 timer trening per geit - en solid økning på over fire timer i forhold til februar!

Kenneth i Fjellgeitene avd. Bergen imponerte med over 55 timer i loggen (ny rekord), og sikret seg med det den høythengende tittelen "Månedens Fjellgeit" for mars 2010.

Gratulerer med innsatsen og tittelen!

Nå starter den spennende geitekampen om toppnotering i april - lykke til!

Avrunder med et sitat fra en skitur i begynnelsen av måneden: "Det viktigste er ikke å trene eller å vinne. Det viktigste er å logge!"

Snowboard og carving på Voss

Lørdag morgen klokken 08:00 var det avreise fra mindeveien for de tre fjellgeitene Marius, Kirsti og Kenneth. Med oss på laget hadde vi også Jannicke. Stemningen i bilen i de to timene turen oppover tok var på topp, og alle var ved godt mot ved ankomst. Etter en halvtime nede i skiutleien hvor alle hadde fått utstyr, samt noen veldig flotte hjelmer gikk første tur opp i stolheisen. Føret var veldig bra og alle koste seg. Kirsti startet dagen på snowboard, men ønsket etter litt knall og fall å bytte til carving ski, noe som ble gjort rett før lunch.

Lunch ble avholdt i kafeteriaen midt i bakken, og bestod av burger og pommes for alle fire. Ku, poteter, ketchup, sennep, salt, pepper, piffi og sukkerholdig leskedrikk var akkurat den vitamininnsprøytningen vi trengte for å klargjøre oss for siste etappe.

Aamodt klar for andre tagning.

Stemning på topp etter junk er ferdigspist!

Marius og Jannicke har fått på seg utstyret og er klare for mer moro.

Til slutt et par videoer for å dokumentere at de tre carving ekspertene har både klasse og stil i bakken. Legg merke til Tyngsten's flotte hopp i reineste "Eddie the eagle" stil!

Jannicke og Marius suser ned bakken, Kirsti kan du skimte oppe til venstre mot slutten av videoen.

Skidagen er over og alle er slitne og har vondt her og der... Selv om stemningen fortsatt var god ble bilturen hjem naturlig nok noe stillere enn turen opp.

Det hele ble avrundet hjemme hos Kenneth og Kirsti med afterski (Jannicke takket høflig nei). Deltagerne merket dog at alderen begynner å tynge, alle tre var rimelig skutt og var i seng klokken elleve... Ikke helt som jeg husker afterski fra tidligere år.

Fra ploging til utfor - en solskinnshistorie

Flere fjellgeiter har allerede hatt uforlignelige skiturer over Vidden i år. Meg bekjent har de fleste enten slitt seg opp til Ulriken fra Montana, og deretter gått mot Fløyen, eller så har de tatt banen opp til Ulriken og startet skituren derfra. Noen (Pål?) har garantert hatt Fløyen som utgangspunkt, men den ruten har så langt ikke blitt referert med innlegg tror jeg.

Siden Kenneth og jeg (les: plogekammeratene) ikke er spesielt drevne på ski, og stort sett foretrekker oppoverbakker eller slakke nedoverbakker, valgte vi å starte dagens tur på Fløyen. I tillegg var det meldt sol og skyfri himmel, og da er det jo kjekt å ikke ha solen i ryggen underveis på turen!

Vi satset ikke på noe sprengløp, og gikk ut i rolig tempo kl 10.35. Etter ca 55 minutter nådde vi masten på Rundemanen. Herfra ble det ploging ned til Hyttelia og fint driv mot (det vi kaller) Borgaskaret. Nyinnkjøpte skifeller ble limt på før vi satte inn geitegiret opp mot vidden. Skifeller gir et utrolig godt grep i bratte motbakker! Nådde toppen på i overkant av en time (målt fra Rundemanen). Nå var det tid for en god rastepause, men siden vinden tok seg opp måtte vi begrense tiden i snøskavlen for ikke å ende opp som Scott på Sydpolen...

Siste delen av turen mot Ulriken var skikkelig artig, og mye kjekkere enn for eksempel nedrenn mot Fløyen som siste del hvis en går andre veien! Vel fremme i kaffistova på Ulriken, kom vi frem til at vi hadde brukt ca 3 timer og 15 minutter på turen (fratrukket pausene underveis). Vi kunne returnert samme vei, men valgte heller å ta skiene på ryggen og gå/ake ned mot Montana - knall! Siste rest av energi fra Kvikklunsjen ble tatt ut på tempotrakk hjem til Mindeveien.

For en gjev dag!

Til slutt vekas geitevideo. Kenneth lovde villig bort ti kroner hvis jeg klarte en (superbratt) bakke uten å ty til ploging. Det ble en inntektskilde og en god kur mot plogesykja.

Fjellgeiter på årets første tur over Vidden - på ski!

Snakk om full klaff med vær, skiføre og utstyr! I dag hadde "plogekammeratene"
(Kenneth og Marius) årets første tur over Vidden - og hvilken tur det ble!

Vi parkerte litt før kl 11 på parkeringsplassen like ved Skiveien på Montana, og klargjorde ski og andre nødvendigheter (snus og kaffi). Kenneth stilte med flett nytt skiutstyr, og Marius med gammelt men dugandes utstyr. Solen lå fortsatt bak fjellene i øst, og vi måtte pent kle på oss alle tilgjengelige plagg fra kleskap og skuffer - steinkaldt!

Ingen av oss har gått spesielt mye på langrennski de siste ti årene, og det var derfor ikke noe problem å få opp temperaturen oppover de bratte bakkene mot Ulriken... Nå fikk vi også solen i ryggen, og kunne pakke ytterjakkene ned i sekkene. Det var få andre som peste seg oppover Korketrekkeren, og mye tydet på at vi skulle få entre Vidden uten selskap i sporet. Men vel oppe ved Turnerhytten formelig krydde det av skigåere! Vi hadde brukt ca en time på turen opp, og i mellomtiden hadde svært mange tatt Ulriksbanen opp og spent på seg skiene.
Mens vi ventet på vår luke i sporet tok vi en pust i bakken, med velsmakende niste, kaffe og kakao - i strålende sol!

Det var flotte skispor og slakke bakker videre over Storhaugen, Storfjellet, Skylane og Borgevardegga. Her kunne vi holde fint driv, og sakte men sikkert finne tilbake til gamle ferdigheter i sporet. Landskapet, stemningen og utsikten er vanskelig å beskrive med ord, men vi fikk tatt mange bilder som sier det meste!

I skaret ned mot Histeinsdalen (Borgaskaret) fikk Kenneth imidlertid noen kroppslige utfordringer. Først krampe i det ene låret, og deretter krampe i det andre låret - pluss høyre arm! Plogingen ned skaret ble dermed en svært så kreativ øvelse for austlendingen (som igjen førte til kreativ glosebruk...). Bakken fra Hyttegrend og opp til Rundemanen ble ganske så tung for Kenneth, og han fikk ikke skikkelig fart på skiene før han fikk en vaskekte danske bak seg i sporet. Helt sant!

Vi tok oss god tid på nedrennet fra Rundemanen til Fløyen, og i de humpete akebakkene ned mot Skansen. Nå hadde klokken blitt ca 16, og vi så snart en ende på en flott turdag. Det var bare 31.bussen opp til Montana, og bilturen hjem som gjensto.

Har du ski, natoplank eller plank - ta turen over Vidden!

Dusinet komplett

Etter en helg i fjellheimen i Valdres trodde Aamodt at han var i god form. Dette viste seg å bare stemme frem til høyspentmasten litt oppe i bakken. Engeli yngst var også med på denne turen. Han gikk vidden i går, og snakket om godteri med en gang han kom ut av døren. Aamodt øynet da muligheten for å komme først opp for en gangs skyld. Den gang ei! Den harde starten østlengingen la opp til ser ut til å ha drevet godteri fra tankene hans, for han turet forbi så snart sprekken var et faktum for østlendingen. Han endte opp med et løp på i overkant av 26 minutter og fikk god tid til å få godteri tilbake i fokus når Aamodt omsider kom i mål på skuffende 32.57. Gleden var derfor stor når kvikklunchen ble fisket opp av sekken til Aamodt! Mens yngsten trykket sjokolade i munnen med stor iver gikk østlendingen til boken og kunne notere et dusin turer hittil i år.

Spekulasjoner om doping, og uventet god stemning på Ulrikens topp!

Fredag 21. august: Flere seige geiter fra det den harde Stoltzeligaen hadde meldt sin interesse for et klyv over Vidden denne fredagen, men nok en gang var det Løvstakkenligaen som var best på oppmøte! Fra Stoltzeligaen møtte Lars "Bolten" Engeli, og fra Løvstakkenligaen møtte Kenneth "Austlendingen" Aamodt og Marius "Tyngsten" Engeli.

På veien opp med Fløybanen gikk praten løst om hvor mye det kunne være mulig å forbedre de individuelle bestenoteringene, men ingen ville ta for hardt i med målsetningene, og iallfall ikke risikere å dele for mye av strategien for løpet...

Starten gikk fra Fløyen nøyaktig kl 17.20. Feltet var samlet i ca fem minutter før oppvarmingstempoet ble for treigt for "Bolten" som dermed dro avgårde i friskt joggetempo oppover mot Brushytten. "Tyngsten" var ikke overrasket over rykket, men hadde ikke forventet at det skulle komme allerede i første sving! Her var det bare å utnytte sherpa-effekten og henge seg på så godt som mulig...

Ved Rundemanen hadde "Bolten" på imponerende vis sikret seg mange minutters forsprang! Naturlig nok begynte spekulasjoner om doping raskt å spre seg i feltet bak... Hvor mye progresjon kunne "Bolten" egentlig makte uten å trikse med pilleglasset??

"Austlendingen" hang godt med, selv om åpningstempoet ikke var like sterkt som ved forrige tur da har var førstemann på toppen av Rundemanen.

Det skulle vise seg at forspranget og differansene som nå var etablert skulle holde sånn noenlunde hele klyvet ut. "Bolten" lå godt plassert i tet opp Borgaskaret og videre innover Vidden. "Tyngsten" noen minutter etter, og "Austlendingen" i god steam med lett jogg like etter!
Ca en halvtime før Ulriken kom det uventet sigende inn et heslig uvær over Vidden. Det brakte løs med lyn og torden. Kraftige hagleskurer ble avløst av striregn, og temperaturen falt brått! Ikke spesielt trivelige omstendigheter for tre tynnkledde geiter, men desto større grunn til å gi alt for å komme i ly på Ulrikens topp! Siste spurten ble noe hasardiøs over store dammer og sleipe berg. Heldigvis ingen skader, men alle ble gjennomblaute fra topp til tå...

Da alle var vel i mål og innomhus (i kjelleren under restauranten), ble det gjort opp status:

Lars "Bolten" Engeli satte ny rekord og bestenotering: 1:45:23 (og rett i dopingkontroll)
Marius "Tyngsten" Engeli tok ny bestenotering: 1:51:27
Kenneth "Austlendingen" Aamodt tok ny bestenotering: 2:17:46

Alle var fornøyde med prestasjonene, og ingen like utmattet som ved tidligere klyv. Praten kom dermed fort inn i samme spor som på turen opp til Fløyen: Hvilke tider kan vi klare å komme ned på før vi stuper i graven??



Siden været hadde blitt såpass guffent var det enighet om droppe nedstiging fra Ulriken, og heller rive i billetter til banen. Men det var lettere sagt enn gjort...
Lynet hadde slått ned i mekanikken, og banen var stengt inntil videre. Tykk tåke og kraftig vind gjorde alternativet å gå ned svært lite fristende!

Personalet i restauranten kunne fortelle at det ved banens nedre stasjon sto et helt bryllup å ventet på å få komme seg opp! Det ble etterhvert klart at det kunne gå mange timer før banen var reparert, og dermed ville det ikke bli noe bryllup. Resultatet av denne tristessen, ble et uventet lykketreff for andre! Fjellgeitene ble invitert tilbords i restauranten, og fikk forsyne seg av et rikholdig koldtbord med førsteklasses mat! Den ene tallerkenen avløste den andre, før kaffe og bakverk ble bragt til bords... matorgien var et faktum.

Først i 23-tiden var banen klar igjen. Da hadde alle geitene mesket seg godt, og henfalt i en sløv drøs under pleddene som var delt ut...men nå var det på tide å komme seg hjem.

Banen ned, full klaff med buss fra Haukeland og tilbake til utgangspunket ved Fløybanen rundt midnatt. Alle var enige om at det hadde vært en flott fredagskveld over Vidden, med en ufrivillig men gjev avslutning på Ulrikens topp!

Ut i naturen - vekas sjåarvideo

Alle fjellgeiter har sine særtrekk ved målpassering. Som for eksempel Kenneth, med sin karakteristiske hoste-hikke...

Skru på lyd, og nyt dette unike opptaket!

http://picasaweb.google.no/lh/photo/lAfhoNQ0o3MCvy9y_hMgxw?authkey=Gv1sRgCIHGzNiK4PTflgE&feat=directlink

Ferien er over, og blodslitet kan igjen begynne.

Etter en god biltur fra østlandet hadde østlendingen mest lyst til å gå å legge seg tidlig. Det var helt til postmann Yngst kom innom med 5 uker verdt av post og begynnte å mase om Stoltze tur. Aamodt klarte heldigvis å overtale Yngsten om å heller gå den noe mindre bratte turen opp til løvstakken "jesus lever" veien. Aamodt som hadde fortært 41 kroner (160 gram) verdt av fleskepølse rett før turen gikk rimelig fort på en smell der han til tider kjente pølsen kose med adamseplet. Etter dette ble det liten fart og mer prat, helt til siste parti hvor Yngst var litt lei av det lave tempoet og tok en god spurt. Tiden var ikke noe å skryte av, 6 minutter bak bestenotering. Det blir nye muligheter i kveld, der kanskje Yngsten også blir svett!

Alle killebukkene på haugen sprang

Onsdag 01. juli kl 18.30.

Kenneth, Gaute og Marius var gjetet sammen til startstreken på Fløyen, og klare til fellestart for kveldsklyv over Vidden. Ståle B. og Lars hadde av ulike årsaker dessverre måtte melde avbud (selvskaderen Lars lå bandasjert med skåldet buk). I tillegg til høy temperatur var det en merkbar spenning i luften på startstreken, ikke spesielt overraskende siden det på forhånd hadde blitt avtalt at prinsippet "hver geit - sitt eget tempo" skulle gjelde. Selv om praten gikk ledig og i fin tone, var det ikke lett for noen å skjule de personlige forventningene som sprengte på under fasaden - Kenneth og Marius hadde begge ambisjoner om nye personlige bestenoteringer, mens Gaute ville sikre seg en god tid etter flere års fravær fra den golde fjellvidde.

Kenneth bestemte seg tidlig (og helt ærlig nokså overraskende..) for å innta en sherpa-rolle i geitetrioen, og sikret seg en god luke allerede før Brushytten! Gaute og Marius holdt et mer taktfast men likevel godt tempo (av den maskinelle tyske typen), og brukte i stedet ledig lungekapasitet til å debattere om når sherpaen kom til å sprekke med sitt høye tempo..

Ved Rundemanen kom det til samling i flokken, og klokkene viste at stigningsetappen hadde blitt tilbakelagt på en tid som lovet bra for enhver ambisiøs geit! Endelig var det litt kjølende vind å spore...puuh! Under den neste etappen mot Borgaskaret ble rollene omfordelt. Kenneth havnet noe bakpå, men det var heldigvis ikke snakk om en sprekk. Gaute og Marius holdt noenlunde tritt nesten helt frem til Borgaskaret, før Marius dro noe fra opp selve skaret.

Oppe på selve Vidden hadde Marius nok energi og vilje til å mer jogging enn ved tidligere klyv. Klokken ble sjekket ofte og det hele virket lovende. Gaute havnet gradvis lenger bak, tett fulgt av Kenneth som fortsatt var bestemt på å hente en ny bestenotering! Det siste strekket gav Marius alt hva beina og pusten maktet og klarte å jogge siste halvtimen mot målet på Ulriken. Gaute fikk relativt mye trøbbel med føttene, og trakket over flere ganger. Både lårmuskler og kondis hadde holdt til bedre fart, men leggene og anklene var kjørt. Mye av ambisjonene for klyvet måtte derfor legges på hyllen lenge før målgang... Kenneth mistet en stund de to andre av syne, men med jogging og fint driv i de lange partiene på selve Vidden klarte han etterhvert å ta igjen og passere Gaute.

Geieflokken kom inn på følgende tider:
Marius: 1:57:34 - endelig under to timer!
Kenneth: 2:22:00 - hele 26 minutt forbedring fra forrige gang!
Gaute: 2:40:00 - ikke helt fornøyd selv, men godkjent etter å ha trakket over flere ganger.

I gleden over å ha kommet vel i mål var det ingen av geitene som husket å ta bilder...

Etternote: Lars har allerede gitt beskjed om at Marius ikke bør bli for komfortabel med 1. plass i "The Golden Goat Club". Time will show!

Det blir uansett ikke lenge til neste klyv..

Aamodt i godt driv opp løvstakken

Etter en lang og frustrerende dag på jobb fant østlendingen ut at han skulle roe ned hjerneaktiviteten med en tur opp på Løvstakken. Han var litt usikker på om beina kunne holde siden hele helgen var brukt til telttur og gåing i fjellheimen i sogn. (blog blir lagt til senere grunnet manglende fotos)

Turen startet klokken 21.34 fra eget hjem med oppvarming på den kjedelige asfaltveien opp mot løvstakklien. Stoppeklokken ble startet der asfalten sluttet, og tempoet ble skrudd litt opp. Aamodt følte han hadde veldig godt driv hele veien opp, og trengte ingen pauser for å stabilisere kroppslige ubehag slik han normalt må. Sist han gikk på tur med samboer opp var tiden ca 1.5 timer (fra eget hjem), så forventningene var ikke så veldig store til tiden. Han regnet seg frem til at en tid på ca en time ville han være fornøyd med. Overraskelsen var derfor stor da klokken ble stoppet etter håndspåleggelse på varden ved endt bestigelse og den kun viste 35.10. Dette økte fysikerens tro på seg selv, og personlig rekord, foran turen over vidden førstkommende Onsdag.


På toppen var det folketomt men utsikten var fin i solnedgangen. Ser også ut som at østlendingen ikke har lært mobilkameraet godt å kjenne da bildet er litt i mørkeste laget.

Turen ned gikk ganske lett nedover ruten Tyngst vanligvis går opp, da dette er litt kjappere og man slipper å gå altfor lenge på asfalt.



Da takker Aamodt for seg i sitt jomfru innlegg på fjellgeitene, den første av det som forhåpentlig blir mange utover sommer/høst.

Rekordmange geiter, rekordgode tider, en lovende debutant og en seig kjernefysiker

Geiter beveger seg i flokk og i dag var en aldri så liten flokk geiter samlet for å bestige Stoltzen. Atter en gang for de fleste, men også med et sjeldent, hyggelig gjensyn med den hjemvendte, golfspillende kjernefysikeren Kenneth Aamodt og ikke minst den fjellvante debutanten Chris Kvalvik, svoger av Engeli.

Vi startet som vanlig med lett jogg til første steintrapp, feilfritt ledet av 1. sherpa Engeli og gikk så videre oppover i et brukbart tempo, nå anført av en lettbeint, ambisiøs Bjørgo. Ved redningsbåren viste klokken ca 7 minutter for tetgruppen, 20-30 sekunder svakere enn de beste mellomtidene hittil i år, men det var bra driv oppover og muligheter for rekord var redusert, men ikke forspillt. Halvveis opp var det Thomassen og Askeland som viste størst evne og vilje til rekordløp. Bjørgo, som gikk uventet tøft ut i lavlandet, måtte kapitulere for de nevnte herrer mot slutten av det bratte henget, som beskrivende nok har fått navnet; Melkesyren. Engeli og Kvalvik tett på og fortsatt med i gullkampen. Carlsen og Aamodt ute av syne. I tretrappene blir det kjørt hardt og Engeli og Kvalvik forserer en preget Bjørgo midtveis. Thomassen og Askeland fortsatt noen trinn foran. Carlsen og Aamodt ute av syne. Engeli forsøker å rykke i sjarmøretappen etter trappene, men den lett gjenkjennelige, heseblesende pustingen oppdages i tide av Askeland, som rutinert holder plassen inn til mål. Engeli holder svogeren en hårsbredd unna. Etter et drøyt minutt kommer Carlsen inn. Aamodt ute av syne - en stund til.

Dagens resultat er overraskende gode og alle klarte å sette ny pers: Thomassen: 14.30, Askeland: 14.33, Engeli d.e: 14.37, Kvalvik: 14.38, Bjørgo: 14.41, Carlsen: 15.47, Aamodt: 34.00. Spesielt imponerende debut fra unge og lovende Kvalvik. Thomassen gratuleres som nyslått 1. sherpa. Engeli abdiserer fortvilet. Rolig gange ned Skredderdalen.

- Les også Engeli d.y. sitt referat fra gårsdagens brødre-duell over Vidden, like under bildene.

Melkesyre i Stoltzen...

I ettermiddag møttes Kelly, Kenneth og Marius etter jobb for å tirre frem litt melkesyre i Stoltzen... Kollegene Kelly og Kenneth slo følge opp trappene, mens Marius la i vei for å notere en ny referansetid etter siste ukers aktivitet på geitefronten.

Marius nådde toppen på 16:57 -en gledelig forbedring fra i fjor, og samtidig en tid å jobbe videre med frem mot løpet i slutten av september.

Den gresk/stavernske duoen kom til topps på ca 39 min - for Kelly en forbedring på 1 min i forhold til første gang hun gikk turen!

Det ble en trivelig retur ned Skredderdalen, nå endelig med nødvendig

lungekapasitet og tid til prat!

Turfølget avsluttet turen

med et ubesvart spørsmål - hvorfor heter det Skredderdalen?

To nabo-geiter på Vidden!

2. Pinsedag la naboene Kenneth og Marius ut på hurtigmarsj fra Fløyen Stasjon til Ulriken. Mopedene var allerede strategisk plassert på Montana, for å lette hjemtransporten. Målet for turen var å forsere lyng, knaus og seniorer med vandrestaver på under 3 timer...

Været var upåklagelig (faktisk bedre enn på Pinseaften da Marius gikk samme tur sammen med Lars!), og den varmende solen viste seg å ha en kraftfull effekt på både aust- og vestlending - målsetningen ble derfor underveis justert til 2 timer og 45 min....

Første etappe mot Borgaskaret gikk velsmurt, og Kenneth imponerte med lungestyrke som en ungfole samt smidige asbest-knær. Opp selve Borgaskaret ble det dog litt varmgang i maskineriet til austlendingen, men han hentet seg verdig inn igjen på toppen. Kvigene som hadde tøffet forbi i bakken ble nå ledig og lett tatt i igjen og dertil passert i lystige klyv!


Selve Vidden ble tilbakelagt i kombinasjonen hurtig gange og lett jogg, en og annen spurt før sluttpartiet. Helt mot slutten var tempoet jevnt og seigt, alt for å unngå en katastrofal sprekk like ved foten av masten.. Begge nabo-geitene kom i mål med hederlige 2 timer og 48 min på klokken! Målet for neste tur blir å komme ned på 2 timer og 30 min!

Kenneth hadde tatt ut noen reserver på slutten, og kvitterte fysisk med sin karakteristiske hoste-hikke. Et selsomt skue for både geit og turist!

Turen ned fra Ulriken ble noget seig og tung for begge, og ble derfor utført i forsvarlig tempo...

Kenneth hadde derfor mer enn nok energi til overs til å posere for kamera...

Kenneth fortsatte kvelden på mirakuløst vis med kanonball (!), mens Marius avrundet det hele på sedvanlig vis med en orgie av fleskepannekaker, drapert i fett og lønnesirup.