Sterk innsats i Maratonkarusellen

24. mars: Kanonvær og bar asfalt lokket rekordmange løpere til årets tredje løp i Maratonkarusellen. Tre ivrige fjellgeiter hadde tatt turen til Fana for å delta på halvmaraton-distansen. Cathrine og Lars gikk for nye bestetider, med skjema på 4.30 på kilometeren til vending og deretter samme tempo så lenge beina holdt. Løpet startet veldig bra, og ved vending lå duoen 16 sekunder foran skjema, antakelig takket være Adele, som kværnet taktfast på minst 10000 desibel gjennom Cathrine sine hodetelefoner. iPoden gikk ikke tom for batteri, og da var det bare å holde koken tilbake til Fana stadion. Det ble målgang etter 1 time og 36 min, som er hele 7-8 minutter forbedring av tidligere bestetider for begge to.

Cathrine ble belønnet med seier i K-35-39 og 4. plass i kvinneklassen, med hele 59 deltakere. Flere bilder og resultatliste på Kondis.no

Maarten leverte varene nok en gang og kom inn på 1.29.14, noen få sekunder foran pers. Hadde den treningsglade hollenderen tatt det litt rolig dagene før løpet hadde han sikkert løpt på under timen.

Fløyenkarusellen 2012. Løp nr 4

Cathrine startet usedvanlig friskt og kan ikke brukt mer enn 15 sekunder opp Sagbakken.  

7. mars (tekst fra varegg.no): Odd-Anders Grimsbø og Lars Olaf Haaheim dokumenterete solid form med sterke løp fra Fjellveien til Fløyen onsdag kveld. Karusellens faste starter Kåre "Puma" Bjertnæs er full av lovord etter å ha studert løpernes tilnærminger til bakkeutfordringen. 30 løpere til start på nok en onsdag med litt rufeste vær inn mot ettermiddagen. Forholdene var imidlertid fine, med unntak av litt slaps over toppen før målgang.
Førstkommende tirsdag kommer den store finalen for løpene til Fløyen - Fløyenløpet.

På den fjerde etappen var Odd-Anders raskest. Han fikk notert sterke 11.00. Lars Olaf var 10 sekunder bak. Begge var fornøyd med å ha straffet luringen Helge Simmenes som så langt i karusellen hadde imponert med å ha marginene på sin side. Fjellgeietene slo til med dobbelseier i jenteklassen. Cathrine Wiseth presterte solide 13.59, mens Maria Bua stemplet inn på 14.17.

Fullstendig resultatoversikt finner du her:

Sykkelsesongen, dag 1

I flere uker har jeg lest friske og beundringsverdige turrapporter fra mine mest sykkelfrelste kollegaer i Åsane CK, selvsagt med Petter i spissen, som snart har lagt ned flere mil i bukken enn det jeg gjør på et helt år. Jeg har vært på nippet til å bli med disse galningene et par ganger, men jeg må innrømme at jeg har kvidd meg litt for å legge ut rundt Gullfjellet i ti minusgrader. Men nå er det andre boller, det er mildvær og vi skriver 1. mars. En brillefin dag å starte opp.  

Sesongens første tur gikk inn Isdalen og videre over Rundemanen via Tarlebø. Totalt 15 kilometer og 600 høydemeter i regnvær og på dårlig føre. Fin restitusjon, dagen etter den tøffe onsdagstreningen. De solide vinterjakkene fra forrige klubbkolleksjon var gode å ha da det blåste som verst på toppen. Men syklene fikk stå igjen hjemme, og lengte etter noen meter tørr asfalt.    

Lars og Morten

Cathrine, entusiastisk som alltid. 

Blåmanen Opp. Ny løype. Nye muligheter.

Hans Martin, Marius, Maarten, Cathrine og Lars på vei ned fra dagens søndagstur til Blåmanen. Idar var også med, men den den spreke sogningen tok en alternativ rute hjem og kom derfor ikke med på dagens geitebilde.

Lørdag 5. november kl 14 går 2. etappe av Varegg sine "3 løp til Blåmanen". Fjellgeitene var i dag ute på løypebefaring i den nesten 9 km lange løypen (løypekart) som strekker seg fra Fjellveien til Blåmanen. Hans Martin, Maarten og Idar på sitt aller første tokt.

Vi åpnet nokså friskt gjennom Fjellveien og videre oppover Tippetue. I en av de siste kneikene før Fløypilen måtte Hans Martin og jeg måtte bukke under for det høye tempoet. Luken lot seg ikke tette i det flate partiet over Fløyslettene, men til gjengjeld fikk vi god anledning til å diskutere hårete mål for neste sykkelsesong. I alle fall frem til Hans Martin satte inn sluttspurten opp Rundemansveien. Jeg halset meg opp på 53.57. Dagens store løper var Cathrine, som sammen med Maarten, hadde krefter nok til å løpe fra både Idar og Marius opp mot mål. Tiden hennes ble 50.30, en forbedring på over 4 minutter målt mot fjorårets løp. Det er solid fremgang!

Maarten løp som en gentleman, og den flygende hollenderen hadde bra med diesel igjen på tanken oppe i skoddeheimen. Selvsagt løp han hele veien hjem til Skinstø etterpå. Det må være noe med den mannen.

Vil du løpe med fjellgeitene på 2. etappe? Se mer på Facebook

1. løp til Blåmanen 2011

Søndag 23. oktober. Første etappe til Blåmanen. Cathrine, Maarten, Lars, Haagen, Pål og Hans Martin har løpt den blytunge løypen fra Isdalen til Blåmanen og tatt oppstilling foran arrangørens saftstasjon. Bak den skarpe linsen sto den geskjeftige herremannen Bjarne Ludvigsen fra Melkesyre.no.

Pål og Lars hadde dessverre ikke studert løypekartet nøye nok før gjennomkjøringen uken før løpet. Cathrine, som hadde gledet seg til å løpe jevnt og fort på skikkelig vei, ble ikke akkurat begeistret da løypen  brått forlot grusveien og fortsatte inn på ulendt, tung skogsti like før stigningen opp mot Tarlebø. Det gikk litt i rykk og napp deretter, men den gode innsatsen ble til slutt kronet med en flott 5. plass i en liten, men kruttsterk kvinneklasse.

Maarten startet som ventet friskest av geitene innover Isdalen. Strategien var nok å skaffe seg et solid forsprang på Haagen, som må løpe seg god og varm før han kan sette fart i de lange, tunge syrebakkene. Maarten lyktes såvidt med strategien og ble raskeste geit i mål, med tiden 39.04. Det holdt også til en sterk 13. plass i herreklassen.

Haagen opp på sterke 39.35 og 15. plass i herreklassen. Frisyren tok seg ekstra godt ut i den kraftige motvinden.

Pål synes det gikk fort fra start, men løp komfortabelt bak Lars gjennom skogstien og kunne galant skifte gir på flerfeltsveien opp mot Tarlebø. O-løpet dagen i forveien hadde ikke satt seg i fast i beina og 41.02 er en god tid. 20. plass i herreklassen.

Hans Martin, som løp Fløyen Opp på sterke 18.06 i sommer, er tilbake i manesjen. En sterk avslutning sikret 21. plass og tiden 41.26. Den store overtrekksjakken var sikkert god å ha, men la nok en demper på farten i sønnavinden.

De hadde løpt sammen over målstreken under gjennomkjøringen uken før, men da Pål gikk i brudd oppover mot Tarlebø, klarte ikke Lars å holde følge. Luken vokste til i underkant av to minutter inn mot mål og tiden ble 42.57. 27. plass denne gang, men siste steg er ikke løpt, -det gjenstår fortsatt to løp.

_______________

Les mer på Varegg.no og Kondis.no

2. løp til Blåmanen går allerede 5. november og neste søndag skal Fjellgeitene ut å teste den nye løypen. Bli med!

Gjennomkjøring: 1. etappe til Blåmanen

Spreke fjellgeiter på vei ned Rundemansveien: Cathrine. Marius J, Lars, Haagen, Pål, Idar, Erik og Maarten

Fjellgeitene er kjent for grundig feltarbeid og trumfkortet vårt må være den såkalte gjennomkjøringen vi har i forkant av viktige løp. Ja, for en gjennomkjøring på fjellgeitvis er så hard og så prestisjetung at geitene faktisk unner seg en hel treningsfri dag i forkant. Onsdag hadde vi en slik gjennomkjøring, og første etappe av Varegg sine "3 løp til Blåmanen" sto på menyen.

Et upåklagelig stort og uvanlig friskt geitefølge varmet opp gjennom Fjellveien. Ja, det var vel bare Marius J som ikke hadde klart å holde seg nykter etter mandagens intervalltrening i Munkebotn, som bare måtte ha seg noen raske spinningintervaller da abstinensene uutholdelige utover tirsdagskvelden. Ja, og Maarten hadde vel heller ikke helt friske bein han heller, med flere mil på sykkelen til og fra jobb. Men den garvede triatleten er jo ikke helt uvant med slike kombinasjoner.

Erik, Marius J. og Maarten gikk rasket ut fra start. Haagen holdt seg til planen og løp behersket innover Isdalen og ristet litt på hodet over det voldsomme ugangstempoet lenger fremme. Det var vel ikke på flaten det skulle avgjøres? I den seige, bratte bakken opp til Tarlebø lå geitene på rekke og rad, hele tiden tettere enn vardene på Vidden og helt fremst ruvet Maarten, den flygende hollenderen. Men i de siste harde kneikene opp mot Hyttegrenden og videre opp Rundemanen var det Haagen som var friskest i stegene, og ble førstemann opp til Blåmanen på tiden 38.12, etter en tøff sekundduell med hollenderen. Deretter kom bukkene inn en etter en. Erik ble tredjemann, etterfulgt av Idar, Marius J. før Pål og Lars rundet av den jevne herreklassen hånd i hånd, på 40.10, knappe to minutter bak the best goat in show.

Cathrine valgte tidligstart og fikk et forsprang på ca 30 sekund innover Isdalen. Hun klarte ikke å holde bukkene på avstand, men slapp de heller ikke fra seg, og ble lenge liggende i vindtunellen bak Pål. Målgang etter 40.45. Legger vi til grunn at raskeste kvinne løp på 44.45 under fjorårets løp, blir dette uten tvil dagens aller sterkeste prestasjon. Til sammenligning vant Thorbjørn Ludvigsen herreklassen på tiden 33.12.

Alle geitene var godt fornøyd med oppholdet i Geiteland. -Det var jo tross alt bare en gjennomkjøring.

Stoltzen 2011 - Fjellgeitsupport

Denne energiske heiagjengen sørget for at Fjellgeitene klarte å skvise ut de siste kreftene i det tøffe partiet inn mot mål. Haagen kunne visstnok høre heiaropene fra støtteapparatets leder helt ned til 2. mellomtid -så det var tydeligvis ikke bare løperne som fikk testet lungekapasiteten denne dagen. Takk for innsatsen!

Stoltzen er åpen!

Fjellgeitene har ventet. Noen i spenning, noen med abstinenser og andre med et heller avslappet forhold til hele oppussingen. I går åpnet Stoltzen etter flere måneder med arbeid og flere av oss tok en tur på selve åpningsdagen. I dag var det duket for en mer familievennlig tur og alderspennet strakk seg fra 3 til 36 år, formen fra godt trent til rygg/kneskader og vannkopper. Variert deltakerliste ga variert tempo oppover. Men alle kom seg opp -de aller fleste med et smil. Trappene var fine og stødige, sherpaene har gjort en god jobb. Så gjenstår det å se hvor lang tid Bydrift vil bruke på det resterende arbeidet.........

Bare en uke igjen til den store dagen. Noen gleder seg til perser og startnummer, andre tenker mest på festen etterpå. Kos dere i "nye" Stoltzen!

Jubileumstur over Vidden

Mandag var det tid for jente-jubileumstur over Vidden. Cathrine på sin 10. (!) tur i sommer og jeg på min 5. Flott vær, rolig tempo og tid til ekstra kos (spising av multebær), gjorde dette til en flott tur!

Lagtempo rundt Gullfjellet - en fersking forteller

I forrige uke dukket det opp en invitasjon på på Fjellgeitene sine facebooksider:

"Gullfjellet rundt - med Fjellgeitene. Mandag 4. juli. Oppmøte kl 16.00 ved Sandviken kirke. Det blir ikke ekspresstempo og ingen skal bli frakjørt. De som bobler over av krefter kan evt ta et ekstra drag opp bakkene. Turen går i retning Åsane. Det blir matstopp på Os og softis på Bryggen. Vel møtt!"

Altså, jeg er en såkalt nyfrelst fersking på sykkel. Investeringen i nytt fartsvidunder ble gjort for noen få uker siden, og den lengste turen jeg har rukket så langt er en tur til Os med seig retur over Fanafjellet. Kanskje litt overmodig å allerede nå forsøke langløypen rundt Gullfjellet? Men, det skulle jo ikke bli ekspresstempo. Og i tillegg kunne broder Lars (sykkelfantomet) berolige med at løypen bare var "litt lengre" enn den til Os. Han mente det skulle gå bra. Jeg klikket på "deltar".

En gjeng med sykkel-sprekinger stilte til start ved
Sandviken kirke: Morten W, Cathrine W, Marius J, Erik D, Lars E, og Idar. Alle klare for en(kanskje) siste langtur, som avslutning på en begivenhetsrik sykkelsesong med mange ritt og nye rekorder.

Ja, og så ferskingen da, som tidlig avslørte sin relativt korte fartstid med sko som henger fast i pedalene. Det ble nesten et stygt massevelt allerede før start. Pinlig.

Første etappe gikk altså mot Åsane, og det i et forrykende tempo rundt Eidsvågsneset. Ekspressfart? Det slo meg at det uttrykket nok ble tolket litt ulikt i startgruppen. Her var det bare å gi på alt på pedalene for å ikke bli frakjørt før Gullgruven!

Bilde oppe fra venstre: Erik D, Idar og Marius J Bilde nede fra venstre: Lars E, Cathrine W, Marius E og Morten W

Sykkelveien fra Arnakrysset i retning Arna var rett og slett flott, og de slakke nedoverbakkene uten trafikk kom beleilig for ferskingen. Puuh! Endelig mulig å hente seg inn igjen.

Sånn ca akkurat da jeg hadde begynt å tenke at lagtempo og langtur var kjekt, begynte de andre å prate om "den lange bakken opp Gullfjellet". Hva?! Skulle vi ikke rundt Gullfjellet da?!! Før jeg rakk å legge inn protest og stevning for tingretten, var motbakken der...
Steike, der rykket feltet fra! Det ble akkurat som det sto i invitasjonen: "De som bobler over av krefter kan evt ta et ekstra drag opp bakkene". Her var det bare å bite tennene sammen (nok en gang) og klatre etter beste evne - i sirupsfart.

På toppen av bakken vanket det oppmuntrende ord fra de andre (som hadde ventet en stund). Den verbale klappen på skulderen gav, sammen med rikelig påfyll av væske, ny giv for neste etappe! Svetten ble tørket av sykkelbrillene mens fotografen fikk tatt de obligatoriske bildene, og så var vi i gang igjen.

Veien videre mot Os var kanskje flottere enn enn sykkelveien fra Arnakrysset som vi hadde bak oss. Lite trafikk, mye svinger, høy fart og artige bakker. Nå var det lagtempo! Og de neste milene gikk fort unna.

På Os ble det tid for en velfortjent pust
i bakken ved bensinstasjonen. Det ble smått med mat, men rikelig med påfyll av væske. Noen valgte Villa brus og Pepsi Max, men jeg tror de mest erfarne syklistene bunkret opp med propangass rett fra tanken (som vist på bildet).

Det ble et kort stopp. Alle var klare for hjemturen, og siste etappe til via Kalandsvannet, på sykkelstien mot Nesttun og videre mot sentrum.

Turen fra Os ble seig, og jeg våger å påstå at det ikke bare var ferskingen som etterhvert begynte å kjenne det godt i lår, legger, nakke og skuldre.

Vi gjorde et siste fellesstopp ved Krambua, takket for turen, før den siste mini-etappen hjem til Mindeveien (for min del). Usikker på om det ble soft is på resten av gruppen.

Tall fra sykkelcomputeren:
Total distanse: 11.67 mil (og ikke 8-9 mil som Lars sa!)
Total tid: 4 timer og 33 minutt
Snittfart: 25,58 kmt
Toppfart: 70,44 kmt!

Oppsummering: En fantastisk flott sykkeltur! Det er kjekt å få drahjelp og oppmuntrende ord på langtur. Turen rundt Gullfjellet er ikke litt lengre enn den til Os. Den er mye lengre. Sykkelsesongen er kanskje på hell for noen, men for den nyfrelste ferskingen har den så vidt begynt!

Takk for turen!

Morgentrim

Tirsdag, kl 08.30. Langtur. Første etappe gikk i friskt tempo fra Mulebanen til Montana. Deretter besteg vi Ulriken med gampesteg. Bukkene var utstyrt med velfylte ryggsekker, Marius J. med den tyngste, på 4-5 kilo. Ingen sukker, bare klesskift og vann. Mye vann. På Ulriken praiet vi en gammel brite til å ta dagens obligatoriske lagbilde. Den hjelpsomme seniorturisten avslørte raskt at han manglet alle basisferdigheter innen fotofaget, men etter et par forsøk glimtet han til og fikk både geitene og litt av hånden sin innenfor kameralinsen. Godt nok det.

Så ventet kremetappen over Vidden og geiteflokken holdt bra tempo til Borgaskaret og videre til Fjellgeitskaret. Bruddforsøkene kom som ventet først i det vi nærmet oss de siste motbakkene. Lars brente kruttet allerede i spurt-prologen mot formsterke Morten, men det var Marius J som sto for dagens styrkedemonstrasjon, da han skiftet gir et par ganger i sluttspurten på den halvferdige grusveien opp Rundemanen. Nå har karene i Bydrift sikret seg arbeid i månedsvis, med å rette av grusen etter de harde frasparkene.

Turen på vel 2,3 mil i til dels strålende vær, ble rundet av med rask gange ned fra Rundemanen. En virkelig frisk start på dagen!

Lars, Marius J, Morten, Linda og Cathrine

God tur!

Fjellgeitekspressens damelag stiller selvsagt på årets Bergen-Voss.

Cathrine og Linn-Karine har kanskje ikke like mange mil i beina som sykkelbukkene denne sesongen, men seige bakker og lange tempostrekk er midt i blinken for den kondisjonsterke duoen.

God tur!

Grilldressgeitene

Cathrine og Linda over Birkelundstoppen i går ettermiddag. Legg merke til geitenes livsglade løpestil og stilsikre bekledning. Ledelsen i Helsedirektoratet skal visstnok være vilt begeistret etter å ha sett bildet, og kommer garantert til å benytte geitene i en påkostet nasjonal livsstilskampanje. Statoil skal sponse kampanjen og damene kan snart løpe med etterlengtede, store Statoil-logoer på de matchende dressene sine. 

Kreativ løpetrening

Barna som var innom Lunds Tivoli i kveld, måtte pent finne seg i å vente på at Fjellgeiten, som hadde forskanset seg på tredemøllen i spøkelseshuset, skulle bli ferdig med dagens treningsøkt. Kreativt, Cathrine!

Vidden - Ladies edition

Etter å ha ofret oss for de spreke bukkenes som løp over Vidden i går, er det i dag vår tur! I dag er det bukkene som skal stelle hjemme og passe alle killebukkene.

Cathrine har heldigvis lang erfaring fra Vidden denne sesongen og får fort overtalt meg til å stille i shorts og t-skjorte. Bort med den lange vinterbuksen og den forede løpejakken, det er jo sommer:). Med godt mot går vi oppover fra Haukelandsbakken og forbi Montana ca kl 09.15. Vi føler oss spreke og raske, selv om det verker litt i beina. Litt opp i lia blir vi overfalt av kastevind og mister nesten balansen flere ganger. Men vi kjemper oss til toppen, noe som heldigvis blir lagt merke til av noen andre morgenfugler som er ute på tur. Det blir påpekt at vi kom raskt, så nesten profesjonell ut, og sikkert lå i hardtrening til Ulriken opp:)

Med den vitamininsprøytingen (ja, for det betyr faktisk ganske mye at andre får med seg at en er sporty!) fortsetter vi mot Turnerhytten i raskt tempo. Heldigvis ingen vind på toppen. Vi løper rolig fra Turnerhytten til Jordalskaret, mens vi snakker med beundring om Erik og de andres gode tider i går. Vi bestemmer oss tidlig for at vi skal kose oss, ikke kjempe om rekorder denne gang. Ingen av oss går i rykk og det blir heller ingen spurt på slutten. Travelt har vi det jo ikke, det eneste som venter hjemme er husarbeid og barn som vil til byen og samle russekort. Vi går opp til Rundemanen og videre hele veien hjem (løping i nedoverbakke hører ungdommen til, det å se på utsikten passer vel vår aldersgruppe?).  Klokken slutter på 3 timer og 16 minutter.

En fantastisk start på dagen; sol, trening og hyggelig selskap - kan det bli bedre?

Fjellgeitekspressen- "the female version"

Cathrine og Linn-Karine klar for tur. Det var i tillegg to venninner av Linn-Karine med på tur. Dessverre ingen bilder av dem.

Jepp....det er altså ikke bare gutta som kan sykle.
Den kvinnelige fjellgeitekspressen har vært på tur rundt Ulriken i dag :-)
Foreløpig er vi ikke så opptatt av gjennomsnittsfart og andre tall, men vi har nok litt å gå på. Vi oppfordrer andre kvinnelige geiter til å bli med....dette er moro!!

Bakketrening. Tippetue - Brushytten

Klaus, Lars, Haagen og en noenlunde friskmeldt Cathrine på kveldstur til Brushytten i kveld. Takket være en medietrent Klaus, fikk vår tilfeldige fotograf jobbe under optimale lysforhold da turbildet skulle knipses på en medbrakt iPhone.

Det kan være en prøvelse å løpe oppover i bortimot 40 minutter, men godt selskap og upåklagelig løpevær hjelper definitivt på.

Lars debuterte med løpeshorts, men rikelige mengder sportsteip på såre brystvorter veiet opp fordelen av lette benklær. Haagen og Cathrine valgte å møte våren med litt kortere sokker enn vanlig. Frisk satsing det og.

Motbakketrening kan bli gull verdt fremover. Det er vel snart tid for årets første bukkeritt over Vidden og 16. juni starter motbakkesesongen for alvor med Vareggs "Fløyen Opp - lang løype". Der kan alle, ikke minst Skåla- og Stoltzegeitene, få seg en skikkelig treningsøkt. Etter løpet får vi satse på rasktvirkende restitusjon hos Dr. Wiesner. Glem ikke det tørre bransjemottoet; det er kun i motbakke det går oppover!

Med maraton i sikte

Fjellgeitene trives godt i selskap med byens langdistansemiljø og i fjor deltok hele 12 geiter på et eller flere halvmaraton i Maratonkarusellen. Det er sprekt! Cathrine, Pål og Lars grodde nærmest fast i løypen og ved årsslutt hedret arrangøren de trofaste kontingent-betalerne med kjempestore, unikt graverte, pokaler. Beruset på sine meritter planla trekløveret å dra langdistanseløpingen enda lenger i det nye året. Med en stor Hilti ble hel maraton meislet inn i kalenderen 9. april 2011. Det var gyldne tider.

Det har gått vinter, knær og hofter siden den gang, men heldigvis har i det minste én av maratongeitene kommet seg noenlunde skadefri gjennom oppkjøringen (ja, om vi ser bort fra litt breking etter den siste lange langturen). På lørdag løper den lydløse og lettbeinte antilopegeiten, Pål, sitt aller første maraton. 

Vi håper du får et flott løp. Lykke til, Pål!

Vinterløping - tirsdagstrimmen

Kort oppsummert. Det ble en god start på vintersesongen i kveld og syv geiter hadde kledd seg etter vær og føre. Etter en økt med broddemontering la vi ut gjennom Amalie Skrams vei, i annonsert behagelig tempo. Vi la inn en tur opp Munkebotn og der er faren alltid stor for at noen drar opp tempoet dramatisk, men selv Klaus klarte å holde rykkfoten i sjakk i kveld. En meget hyggelig tur, og den kuldeskeptiske Haagen så også ut til å være godt fornøyd med å ha valgt uteløping fremfor innespinning.

Neste tirsdag blir det ny tur i pratetempo og alle er selvsagt hjertelig velkommen med. Hvis det blir brukbare forhold i lysløypen, kan det jo hende vi får oss en kveld der også.

Butikkene har vært tomme for brodder lenge og om Pål måtte gjennom harde basketak med byens eldre for å sikre seg brodder til fjellgeitene på XXL i ettermiddag, er foreløpig uavklart.

Geitejunkiene stimlet seg rundt broddemannen i busskuret nedenfor Mulebanen, da han endelig ankom hjørnet sitt med posen full av brodder. 

Cathrine, Klaus, Pål, Ørjan, Haagen, Ståle B og Lars påvei ned Munkebotn.

Fredagskveld i lysløypen

Ingen følte seg så spreke som oss denne fredagskvelden. Vi vendte oss bort fra sofa, julekakerester og snopeskuffer, fant frem skiene og staket (god trening for magemusklene) bortover Fjellveien. Motet og motivasjonen forsvant heller ikke da det viste seg at Fløibanen var ute av drift. Vi vinket høflig til de avkledde, lett paniske passasjerene vi kunne skimte innenfor de duggete rutene på banen, før vi lett og ledig (kremt) i rask gange fortsatte oppover Fløysvingene. Skiene kom på og vi øvde på god skiteknikk i beste Morten-stil mens praten gikk gjennom lysløypen. Så var det klart for kveldens høydepunkt: Nedfarten. Til 20 i stil suste vi nedover, i hockey, eller med armene ut til siden for å bremse litt. Vi forserte humper og is, svinger og spor og kjente hvordan Elsies deilige delfiakake/Monicas fantastiske marsipankuler/Cathrines gode peppermyntedrops/alle andre kaker vi har stappet i oss rant av oss underveis. Turen ble avlsuttet med enda en økt staking i Fjellveien.

Vi er i gang med et nytt år og gleder oss til mange fine (ski)turer. Neste husmorflukt til lysløypen går av stabelen førstkommende søndag, med 20 banen fra Fjellveien. Bli med!