Dype spor på byens tak

På mandag skulle vi egentlig en tur inn Isdalen, med retur over Rundemanen, men i det vi la avgårde gjennom Fjellveien kom vi på at det fortsatt manglet høydeprofil for Fløyenkarusellen på arrangementets nettside. Slike mangler kan selv ikke en blodfersk løpsarrangør tillate seg. Vi endret kurs ved "Hesten", startet gps'en og fortsatte opp Sagbakken istedet.

Da vi kom opp på Fløyen var jobben gjort og gps-fangsten lagret på Garmin-klokken. Men det var fortsatt mye igjen av kvelden. Vi løp videre til Skomakerdiket og til Brushytten. Slitne, men inspirerte av Thorbjørn Ludvigsen og gjengen som løper opp Gullfjellet i tung snø, fortsatte vi opp Blåmansveien og opp til Blåmansvarden. I det siste partiet hadde vi tidvis snø opp til lårene og den kalde vinden slo mot oss. Ingen tvil om at dette var for spesielt interesserte. Vel oppe ved Blåmansvarden kunne vi kjenne nasjonalromantikken ile gjennom ryggmargene, mens vi nøt utsikten til byen langt der nede. Og bildet av en ualminnelig rakrygget Ståle B. viser omfanget av polfarer-stemingen som preget oss oppe på byens tak.

Sommerløp over Vidden

20 timer uten nedbør var nok til å gi Fjellgeitene gode løpeforhold under gårsdagens sommerløp over Vidden. Her følger en oppsummerende bildereportasje fra gårsdagens bukkeritt:

Erik. Feltet hadde øyekontakt med alfahannen noe lenger enn i forrige løp, men da Haagen pustet ham i nakken ned mot hyttegrenden, økte han farten opp mot Fjellgeitskaret og løp i ensom majestet hele veien inn til mål. Ny fjellgeitrekord: 1.21.37, -ni sekund raskere enn forrige løp. 

Haagen var kampklar og rask i beina igjen etter en litt tung tur opp Storehesten sist lørdag. I dag var det rollebytte og Haagen kom inn på en imponerende ny bestetid, 1.26.43.

Pål er en ivrig Fjellgeit, men han har også gener fra kystgeitene, og mye av sesongen tilbringes derfor i maritime omgivelser. I dag var han endelig tilbake i manesjen. Det gikk dog ikke så fort opp Rundemanen, men utstyrt med en ryggsekk som sikkert veide nærmere 45 kilo, fikk han derimot god fart i medvinden i de flate partiene på Vdden. Målgang på 1.28.45 - 1 minutt og 45 sekund bedre enn fjorårets bestetid. Stigende Skåla-form, altså.

Med livet som innsats. Den tunge sekken trakk Pål uvant langt ned i gjørmen. Et lite fotbad i kjellerdusjen på Ulriken gjorde underverk. men å måtte trakke ned i gjennomspylte sko etterpå la nok en ørliten demper på spabesøket.

Rune var med i 1.29-feltet under forrige løp. Han løp raskt denne gangen også, og kom i mål på ca 1.30.  

Jeg holdt følge med Haagen fra start, men måtte dessverre slippe tak i den amisiøse bukken like før toppen av Rundemanen. Nye bestenoteringer på de første mellomtidene gav håp om rekordløp for meg også, men etter Fjellgeitskaret fungerte beina langt fra optimalt. Det var sørgelig å se Pål og Rune passere i høy fart. I mål på 1.32. De andre bukkene måtte tåle noe surmuling om sting, kneverk og feil skovalg på turen hjem.  Etter sommeren står 1.25 på menyen, -med joggesko på føttene.

Ståle B. er tilbake i løypen etter to års pause. Den ihuga rugbyspilleren løp sist på 1.52, men trenger nok litt løypetilvenning før gamle rekorder faller. I mål på 2.04.

Pga. lukket selskap var det ikke ledige bord inne i restauranten og en utepils fremsto ikke som særlig nyttig i den kalde vinden på Ulriken.

Etter lagbildet bar det rett inn i den vindtette gondolen. Siste etappe av turen ble en tung, men hyggelig marsj hjem.
Takk for turen!

Maratonkarusellens 2. løp 2011



Bildet er hentet fra Maratonkarusellen.no


I det 2. løpet i Maratonkarusellen 2011 var 3 stk fra Fjellgeitene som stilte til start.
Været og føret var upåklagelig. Sol, noen få minus grader og tørr asfalt i nesten hele løypen.
Alle 3 hadde moderate målsetninger for dagen. Ståle skulle forbedre forrige løp som var hans dårligste så langt, Lars skulle teste kneet og var forberedt på å bryte dersom det ble for vondt og selv skulle jeg prøve ut maratonfarten og tok løpet som en del av forberedelsene til neste karusell.

Etter noen få runders rolig oppvarming gikk starten og ca 200 løpere la i vei.

Ståle løper seigt og rutinert gjennom løypen og kommer imål på tiden 1.53.02, en solid forbedring siden forrige gang.

Bildet er hentet fra Maratonkarusellen.no

Lars starter rolig og kneet holder seg bra. Etter hvert kan han øke farten og ender tilslutt på tiden 1.47.00 og er godt fornøyd med at kneet ikke var vondt.

Selv så holder målsetningen om maratonfart i litt under 20 meter. Feltet starter med god fart og jeg henger på en av de mange rutinerte løperne og bestemmer meg får å holde bra fart en stund og deretter ta det mer med ro. De første kilometerne gikk unna på litt over 4.30 pr km, og uten evne til å lære av tidligere feil suser vi av gårde mot vending på 10,5 km. Etter hvert sprekker feltet jeg løper i og en del rykker i fra. Men imotsetning til tidligere er det nå jeg som ligger i front og holder tempoet oppe, og de rutinerte ryggene som faller fra. Tilslutt er vi bare to stykker igjen, og sammen holder vi god fart også de siste tunge 3-4 kilometerne mot mål. I siste bakken er det fremdeles krefter til en god langspurt og mål passeres på 1.35.59 og solid ny pers.
Etter litt småprat i målområdet rusler vi hver for oss hjem igjen, alle 3 fast bestemt på at dette vil bli gjentatt flere ganger

Bildet er hentet fra Kondis.no

Maratonkarusellens 1. løp i 2011

To grader, regn, litt vind. Dette var rammene for dagens løp i Maratonkarusellen. Arrangøren prøvde å skape sydenstemning med å la Vengaboys dundre ut over anlegget på Fana Stadion, men det hjalp ikkje. Det faktum at eg var gjennomvåt og lettare frossen før start gav lite assosiasjonar til playaen på Gran Malaria. Vengaboys eller ei.

Over til løpet. Oppladninga har jo vore så som så, men eitt par månader med kun tilfeldig forbipasserande treningsøkter er ikkje oppskrifta på toppform. Dette ispedd ei veke med litt influensa tilsa at dette kunne verte nokre lange kilometer. Kroppen fungerte relativt greitt i starten, og håpet steig om å kunne komme i mål på ei anstendig tid i underkant av to timar. Løypa var forholdsvis bra. Arrangøren har gjort ein storveges innsats her, og det var bart nesten heile vegen. Ein og annan skøytebane sjølvsagt, men alt i alt var det greitt. Undervegs var det også rikelig påfyll med cola og japp, som skulle gi energi gjennom løypa, men det hjalp ikkje nok. Men nesten - eg kom i mål på 2.00.37 som er min verste prestasjon i karusellen så langt. Faktisk dårlegare enn løpet i Oktober, då eg lada opp med røyk og øl kvelden før. Uansett er det bra å vere igang igjen, og så vår me satse på at resten av løpa i 2011 blir ein opptur frå no.

Vinterløping - tirsdagstrimmen

Kort oppsummert. Det ble en god start på vintersesongen i kveld og syv geiter hadde kledd seg etter vær og føre. Etter en økt med broddemontering la vi ut gjennom Amalie Skrams vei, i annonsert behagelig tempo. Vi la inn en tur opp Munkebotn og der er faren alltid stor for at noen drar opp tempoet dramatisk, men selv Klaus klarte å holde rykkfoten i sjakk i kveld. En meget hyggelig tur, og den kuldeskeptiske Haagen så også ut til å være godt fornøyd med å ha valgt uteløping fremfor innespinning.

Neste tirsdag blir det ny tur i pratetempo og alle er selvsagt hjertelig velkommen med. Hvis det blir brukbare forhold i lysløypen, kan det jo hende vi får oss en kveld der også.

Butikkene har vært tomme for brodder lenge og om Pål måtte gjennom harde basketak med byens eldre for å sikre seg brodder til fjellgeitene på XXL i ettermiddag, er foreløpig uavklart.

Geitejunkiene stimlet seg rundt broddemannen i busskuret nedenfor Mulebanen, da han endelig ankom hjørnet sitt med posen full av brodder. 

Cathrine, Klaus, Pål, Ørjan, Haagen, Ståle B og Lars påvei ned Munkebotn.

Nervepirrende disputas på Mulebanen i kveld

Foto: NTB

Nyhetsbyrået NTB melder nå i kveld at fjellgeiten Pål T. har fått godkjent "Minimerket 2", en del av NFF sitt nasjonale merkeprogram. Disputasen fant sted på Mulebanen og fjellgeitkollega Ståle B. var oppnevnt som veileder og sensor av Norges Fotballforbund.

Utøveren skal ha slitt litt i de mest tekniske partiene, med innslag av både overstegs- og Cruijff-vendinger, og sensor, som var den gamle skolen, tillot ikke et eneste avvik fra forbundets sensor-rettledning. Først etter fjellgeitens tredje nervepirrende forsøk i den tøffe løypen, kunne sensor vende tommelen rett vei.

Det ble utvist til dels sterke følelser de påfølgende minuttene, men merkebukken fikk etterhvert samlet seg såpass at fotografen kunne gå fra stedet med forrettet sak. Dog er det verdt å merke seg at alle Varegg-guttene på 9 år også fikk godkjent "Minimerket 2", som har vanskelighetsgrad 6-14 år...men fjellgeitene er uansett stumme av beundring og sender uforbeholdne gratulasjoner til sin teknikksterke, men ikke utpreget sportslig antrukne, geitekollega.

Maratonkarusellen 2010. Løp nr 4.

Årets 4. løp i Maratonkarusellen gikk av stabelen på lørdag. Og det var ikke bare Marius E. som fikk smake på vinteren denne helgen -store deler av traseen var dekket av såpeglatt is, som medførte redusert fart og litt knall og fall for noen av deltakerne. Bortsett fra et par ukvemsord på glatten, var det fremfor alt særdeles god stemning denne flotte løpsdagen. Under følger et lite knippe bilder av de løpsglade geitene. Kondis.no har også en fyldig reportasje, med flere bilder og komplett resultatliste.

Fana Stadion. 23.10.2010. Kl 12.00. Fellesstart med 230 deltakere i startfeltet. 71 på hel maraton og en hel skokk på halv, inkl. syv spreke fjellgeiter.  Bildet er fra Kondis.no.

    

Cathrine holdt fint driv på de isfrie partiene, men savnet et godt grep på det glatte underlaget. Tiden 1.51.00 var 7 minutter bak løpet i april, men uansett godt nok for en 3. plass i klassen K20-34. Bildet er fra kondis.no.



Lars, Rune og Pål få minutter etter målgang. Debutanten Rune kom først i mål av geitene, og med solide 1.37.14 er det også rett til topps på Fjellgeitens halvmaraton-ranking. Gratulerer! Pål hadde også gode sko og gode bein for anledningen og druste inn til ny pers på 1.37.30. Imponerende. Lars var plaget med glatte sko og hadde et fall på det isete underlaget etter vel 5.5 km. Ingen ny bestetid denne gang, men dagens tid på 1.44.45 ville trolig vært et par minutter raskere med bedre veigrep.

Kari i mål etter et velgjort debutløp på tiden 2.24.10.



Det er tydelig at det smaker godt å komme i mål - humøret er på topp hos den spreke debutanten.

  


Debutanten Guro over målstreken på 2.27.26. Hun løp for det meste sammen med storesøster Kari, men et sviende gnagsår på foten førte til noen få minutters forsinkelse etter et kort plasterstopp hos løypemannskapet.

 

Guro nøt stor respekt hos den yngre garde -og den unge forsamlingen får noen velvalgte ord med seg fra den durkdrevne speakeren. 




Dagens utøverbilde: Rune, Pål, Cathrine, Ståle B, Lars, Guro og Kari.

Ståle B gjennomførte sitt 3. løp på distansen i år, og til tross for minimalt med løpetrening siste tid, klarte den seige, høyreiste vossingen å sikre godkjent målgang på 2.00.32.

   

Utøvere og unge støttespillere: Rune, Pål, Ingrid, Cathrine, Ståle B, Lars, Guro, Kari

Kristian Fredrik, Marie, Christian, Martin, Teodor, Bastian og Tobias.

Morten W., Bente E. og Wenche T. takkes for uovertruffen ledelse av Fjellgeitenes unge støtteapparat.

 
Neste lørdag blir det fjellgeiter å se i det årlige Trappeløpet på Garnes, lørdag 6. november stiller det geiter til start på Varegg-løpet Blåmanen Opp og 4. desember runder vi av langdistanseløpingen med årets siste løp i Maratonkarusellen. Kanskje vi får se enda flere geiter på startstreken?



Rekordtempo opp Stoltzen

I det fine kveldsværet møttes Ståle B, Haagen, Marius, Kenneth, Lars og Pål ved Mulebanen for en tur opp Stoltzen. Etter en rolig oppvarming i Fjellveien bærer det oppover. For min del med friske og uthvilte bein etter en langhelg i Danmark hvor behagelige danske skikker ble fulgt. Og også med forventning om en god tid da Lars sitt kaste langbuksen triks ble fulgt.

Redningsbåren passeres på solide 6,05 med Lars i tet. Rett etter smetter jeg forbi og beina kjennes ganske så gode. En titt på klokken på toppen av Melkesyren varsler kjemperekordtid og tretrappene forseres med doble skritt hengende på rekkverket. Ingen stil, men ganske effektivt. Siste meterne løpes og termosen passeres på meget pene 12.40. Dvs at for min del har effekten av langhelg i Danmark og overgang til kortebukse gitt en tidsgevinst på 34 sekunder!

Lars kommer opp på ca 14 min og det er tydelig at hans fordel med å gå over til korte bukser allerede er oppbrukt. Haagen kommer opp på 14.03, en pers på 37 sekunder. Meget lovende og 13 tallet nesten erobret.

Ståle B, Marius og Kenneth entrer og treplattingen på kurante tider, helt nøyaktig ble ikke registrert. Ståle B med en smidighet tilsvarende en av Ivo Caprinos figurer etter et lite uhell på rugby treningen.

Bilde taes før vi fortsetter i lett jogg gjennom deler av lysløypen på Fløyen til Brushytten og tilbake til Fjellveien.

Som det fremgår av bildet har jeg fått æren av å holde på termosen som nyslått innehaver av beste tid opp Stoltzen dette år.

Prins Alemayehu og Fjellgeitene dominerer i Mulismilen

Løpegeitene Pål, Lars, Ståle B. og Ørjan deltok på årets Mulismil i Fjellveien/Isdalen.  41 deltakere fullførte løpet, hvorav ni prøvde seg på den lengste løypen på ca 10,5 km. Den lange distansen ble vunnet av den kjente vareggløperen, Prins Alemayehu, med tiden 38:45. Pål var Fjellgeitenes raskeste bukk, og løp inn på en sterk 4. plass på solide 47:13, en forbedring på rundt 2 min fra lørdagens testløp. Ørjan og Lars løp i omtrent samme fart inntil Ørjan gjorde sitt klassiske og særdeles vellykkede rykk på returen, i bunnen av bakken opp mot Bellevue. Ørjan sikret 5. plassen med tiden 49:32 og luken fra Bellvue hadde økt til 12 sekunder i det Lars sikret 6. plassen etter målgang på 49:44. Absolutt godkjente tider!

Ståle B. var uheldig og pådro seg magetrøbbel litt før vending og måtte redusere farten betraktelig for i det hele tatt å komme fra det med livet i behold. Sluttiden på 58:36 er nok omlag 10 minutter over det vossingen er god for når innvollene drar sin del av lasset.

Arrangøren Varegg er som vanlig raskt ute med et godt løpsreferat, med flere bilder av geitene, samt komplett resultatliste. KONDIS har også en egen reportasje fra løpet. Den leses her.

Velkjent positur rett før startskuddet for Mulismilen gikk kl 19 tirsdag kveld. Legg merke til arrangørens flittige gjenbruk av startnr. fra fordums skidager og stoltzeløp -Det burde kvalifisere til Svanemerket! Bildet av vinneren er hentet fra Kondis.no sin artikkel fra fjorårets løp.

____________________________________________________________

Neste Varegg-løp er Svendals Svenneprøve 29. april, med distansen 600 meter for de yngste og 1000 meter for juniorer/voksne. Da er det opp av kaien, Fjellgeiter! Mer info kommer.

Maratonkarusellen 10.4.2010

Rekordmange Fjellgeiter var representeret sammen med 245 andre løpere på årets 3. løp i Maratonkarusellen i Fana, lørdag 10. april. En proff arrangør, et upåklagelig vær, en suveren heiagjeng og nye bestenoteringer på distansen, gjorde dette til en meget god dag for de brave løpegeitene. Se komplett resultatliste her.

Like før start. Fjellgeitene stiller alltid opp når ivrige fotografer ønsker å sikre seg et blinkskudd av de unge og lovende løperne.

Her er Pål på vei ned siste bakken før mål. Pål deltok på sitt andre 1/2-maraton og kom nok en gang inn som beste Fjellgeit, med tiden 1.41.14. Pål hadde et jevnt og meget godt løp med solid 1.38-fart helt til det gjensto 3 km. Farten avtok litt mot slutten men resultatet ble absolutt godkjent og en klar forbedring fra løpet 20.feb, som endte på 1.45.50. Gratulerer!

Cathrine debuterte forrige løp med den sterke tiden 1.47.43 som 7. beste kvinne. Nå var hun derimot meget usikker på formen i forkant av løpet og målsetningen ble redusert til å fullføre distansen. Resultatet ble nok vesentlig bedre enn ventet for Fjellgeit-dronningen, som landet på ny bestetid med tiden 1.44, en forbedring på hele tre minutter. Prestasjonen holdt til en sterk 6. plass (33 deltakere) Gratulerer!

En pågående forkjølelse skulle ikke få ødelegge løpet mitt og jeg gikk derfor ut med høyt tempo, klar for en tid godt og vel under 1.40. Etter de første 5 km viste pulsklokken en skyhøy snittpuls, helt oppe i sone 5.8, med flere toppnoteringer rundt makspuls. Slik kunne det dessverre ikke fortsette og kombinert med et sting som ikke ville slippe taket måtte jeg fortsette løpet i et mye roligere tempo. Siste 5 km kunne jeg øke på litt og da jeg overraskende så ryggen på Bjørgoen 2,5 km før mål ble det også frigjort krefter til et lite spurtoppgjør. Dagen holdt gledelig nok til forbedring av bestetiden (med 46 sek) og oppreist målgang etter 1.46.12 med snittpuls i sone 5.3.

Ståle B. stabiliserer ryggen og forbereder seg mentalt til nytt rekordløp like før start. Vi ligger side om side etter 5 km og det ser lenge ut til å gå rett vei for den seige vossingen i hans 3. halvmaraton. Like etter vending må tempoet nedjusteres noe, men gubben er stødig og erfaren nok til å holde godkjent fart hele veien tilbake til stadion. Det betaler seg med ny bestetid på 1.46.33 -en høyst respektabel forbedring fra forrige løp, som endte med 1.52.20. Gratulerer! 

Ragnvald teller tær og kontrollerer at de kom seg helskinnet gjennom sitt første løp i Maratonkarusellen. Han gikk ut i frisk fart med ungdommelig pågangsmot. men måtte som Lars og Ståle nedjustere farten litt i perioder. I de siste kilometerne økte farten veldig og Ragnvald hentet inn igjen mye tid inn mot stadion. Resultatene er ikke offentliggjort enda, men ungfolen kom inn til en finfin plassering like etter Fjellgeit-veteranene. Gratulerer med en fin debut!

 

Etter en halvtimes tid klarer alle å stå noenlunde oppreist igjen og vi kan nok en gang posere for alle de fremmøtte fotografene :)

Varegg-løperen Christina Linde, som også er ivrig bruker av Fjellgeitenes aktivitetslogg, tok 3. plass i 1/2-maraton. Gratulerer med et godt løp og det jeg forsto var ny pers på distansen! Bilder av henne og andre løpere samt toppresultat fra alle distanser ligger på Kondis

Kommer pappa snart?

___________________________________________________

Etter løpet inviterte Pål og Wenche løpegeiter og heiagjeng til taco-middag hjemme i Forstandersmauet. Det ble prikken over i-en på en aldeles utmerket dag.

Neste løp i Maratonkarusellen er ikke før i november, men det skjer mye moro før den tid. Neste løp er det Varegg som står for og det er den såkalte Muslismilen, 20. april kl 19 i Fjellveien, med distanser på 5 km og 10 km. Det er bare å hive seg med!

Fløien - Vidden - Ulriken og attende

Av alle dagar eg valde å gjennomføre min jomfrutur over vinter-Vidden, trur eg valde den beste. Fabelaktig ver, føre og selskap gjorde dette til ein strålandes tur. 

11-bana opp Fløien, litt diskusjon omkring festevoks (eg valde klister frå i fjor - som funka), glidesonar osv, var me igang kl 1115.  Lars stilte jo med nye ski som hadde ein fantastisk gli. På vegen innover var det jo ein del fotgjengarar som ikkje akkurat heldt samme tempo. Rett ved brushytten nådde han att ein av desse fotgjengarane, og iverksette unnamanøver. Fotgjengaren føretok diverre manøver i samme retning. Lars iverksette så unnamanøver II: ut i laussnøen, med fjeset fyrst. Manøveren lukkast, og ingen fotgjengarar vart skadd. Ei heller Lars for den del, men eitt stk. øyra fyllt med snø må påreknast. Dette var for så vidt fornøyelig for oss som fekk sjå på også.

Deretter bar det oppover mot Rundemannen, og i friskt driv for alle mann ned baksida der. På resten av turen over mot Ulriken var me for det mest opptekne av å nyte det flotte veret. Sekretariatet noterte to timar og 50 minutt på strekninga Fløien - Ulriken (så vidt eg hugsar).
Matpakke og kaffi  vart fortært med Udsigter fra Ulriken, før me vende snuten mot Fløien att. Veret heldt seg like flott på tilbakevegen, og den gjekk føre seg utan nevneverdig dramatikk (unntatt eitt par uheldig løypevalg frå underteikna).

Returen vart gjort unna på to timar og fem minutt. Unnakjøringa rundt Blåmannen og ned Kamveien var rosina i pølsa :-)
Kort og godt ein fabelaktig tur i feiandes flott vinterver.

Maratonkarusellen

Årets fyrste løp i Maratonkarusellen gjekk av stabelen i dag. To spente herrar stilte til start for Fjellgeitene.no . Dette var fyrste gong Fjellgeitene var representert i ein større, offisiell samanheng -her gjaldt det å vise fram geitene på høveleg vis. Me hadde begge eitt mål om kome i mål på under to timar, noko generalprøvane i sist veke indikerte var mogeleg. Friske og kjekke i beina la me i veg då startskotet gjekk klokka 1200. Me haldt friskt tempo, og det vart tidleg klart at dette ikkje var av dei vanlege langturane med plass for mykje skitprat. Fylgjeleg gjekk begge over til å høyre på musikk. Lars stilte med litt "jazz- og samba-greier" som han kalla det. Eg stilte med Beastie Boys si plate "The in sound from way out." Begge delar sikkert flotte plater, men ikkje til løp som dette.

Me haldt fylgje til 10 km der Lars, etter eige utsagn, vart ståande "litt for lenge" ved Cola og Japp utdelinga.

Derfrå og inn sprang me kvar for oss. Pulsklokka mi gjekk tom for batteri, så det var dårleg med sekundering, noko som sikkert var like greit. Innover mot mål bar det, og dei siste kreftene vart tatt ut på oppløpssida som seg hør og bør.

Gleda var stor då speakeren las opp tida 1.52.20. Ei forbetring frå sist løp på fem minutt. Lars kom inn to minutt etterpå, på 1.54.51. Ein særdeles respektabel debut som inkluderte litt for mykje Japp og kranglete knær.

Neste løp i Maratonkarusellen er den 20.februar. Gjevt om fleire Fjellgeiter vert med då. Dei to som var med denne gongen, var samde om at det alt i alt hadde vore ein fin tur, og at dei fortente å nyte ein kald pils av pokalen om kvelden.

Flere resultat fra løpet på kondis.no

Makspuls II

Cathrine, Lars og underteikna møtte opp på Mulebana kl 1930 for å delta i galskapen. Ein auke i oppmøte på 50% sidan sist forsøk på laurdag må seiast å vere akseptabelt, men om fleire har lyst å vere med neste gong er det berre å hive seg på.

I tråd meg Olympiatoppens råd var det 20 minuttars oppvarming på veg bort mot Munkebotten før me gjekk i gang med eksperimentet. Tre drag á tre minutt, med to minuttars aktiv pause i mellom stod på programmet.
13 minutt med frivillig lidelse, alt i vitenskapens (og galskapens?) teneste. Det var som seg hør og bør tung pust og pes, vondt i beina og middag på retur på slutten av draga, men såpass må vel til skal ein finne makspulsen sin.

Resultata denne gongen:
Cathrine: 196 (med ein Stoltz i beina frå tidlegare i dag)
Lars: 193 (ein opp frå sist)
Ståle B.: 188 (som sist)

Deretter gjekk det i rolig tempo attende til Mulebana for det tradisjonsrike lagbiletet.
Ved Meyermarken kom så eg med den geniale kommentaren: "Me skal ikkje ta ein halvtime i sone 1 då, Lars?" "Ja, eg e klar," kom det kvikt og kjekt frå unge Engeli, og vips blei turen forlenga med ein halvtime ut i Amalie Skramsvei med retur i Heien og Formanssvei.

Turen kan gjenopplevast her (mi pulsklokke). Lars sin tur ligger her.

Slik nedjogging skal jo gjerast i låg intensitet, såkalla pratetempo. På slutten var det meeeeeget stor skitpratfaktor, så både Lars og eg var samde om at det bør gå ei stund til neste gong me tek ein slik tur. Evt. gjennomfører den i høgare intensitet så me sluttar å prate og fokuserer på pust. Seier Olympiatoppen noko om denne problematikken skal tru? Køyr debatt!
(...men alle var samde om at det hadde vore ein gild tur).

Skyhøg pulsklokkefaktor

Eksperiment Makspuls gjennomført

Da vi på kort varsel inviterte til makspuls-test en lørdag morgen, tett opp mot advent, visste vi godt at vi var inne på et meget smalt spor og hverken Ståle B. eller undertegnede ble veldig overrasket da vi møtte alene på Mulebanen kl 09.00 i dag.

Rigget med pulsbelte og pulsklokke fortsatte vi oppvarmingen gjennom Fjellveien mot Munkebotn. Vi måtte et godt stykke opp mot Munkebotsvatnet for å oppnå 20 minutters god oppvarming, slik opplegget til Olympiatoppen la opp til.

Etter oppvarming var planen å løpe tre intervall på tre minutter, med økende fart. Det var vrient å beregne riktig intensitet. Å løpe i slakk motbakke i tre minutter er ganske vondt for kroppen og det krever litt disiplin og erfaring med intervalltrening for å vite hvor mye økning kroppen tillater før den går i sorg. Det var tydelig at Ståle B. hadde noe bedre innsikt på dette området enn meg. Han hadde fin behersket flyt oppover bakken, mens jeg derimot tråkket litt for hardt ut og hadde ikke mer å gi etter to minutter. Det skal være sagt at 2 minutter er grusomt lang tid under en slik test.

I det tredje draget skulle makspulsen avsløres, men skuffende nok klarte ingen av oss å mobilisere nok kraft til å få høyere puls enn det vi hadde målt i det andre draget. Vi måtte nesten gjøre et nytt forsøk, for å se om det var mer å hente og i forsøk nr 4 gikk vi helt i kjelleren. Det betalte seg i dagens høyeste målinger.

Ståle B. målte makspuls 189 (teoretisk 184) og jeg målte makspuls 192 (teoretisk 186). Testen ble godkjent av utøverne og resultatene ligger nå ute på Garmin Connect: Ståle B, Lars  (det ser ut til at det har gått litt i surr på etappe-kronologien for min del)

Dette var selvsagt ikke spesielt moro, men interessant nok til at vi førstkommende mandag gjør vi en ny test for å se om vi kan oppnå samme resultat. Vi starter fra Mulebanen kl 19.35. Det er bare å hive seg på!

Vidden

Det var forventning i lufta då brødrene Engeli og meg sjølv møttest til viddeduell tidleg ein sundagsmorgon - for 0930 er tidleg ein sundag. Faktisk så tidleg at ikkje eingong billettseljarane på Fløibana er på plass. Takka vere automaten fekk me likevel løyst gyldig billett opp, men deltakarane var spent på kva som venta. Enkelte var meir spent enn anrdre, som de ser av biletet.

Om lag 0945 gjekk startskotet. Før start vart det gjort spede forsøk på snakka ned forventningane (som vanlig), men då løpet var i gang var dette tydeleg alvor. På veg mot Brushytten blånekta Lars å verte med på nokon lett passiar om filmen han såg i går - pusten skulle ikkje kastas bort på chit-chat.



Brødrene Engeli har vore på denne turen før. Som Vidde-jomfru valde eg å henge meg på Lars som hadde god oversikt over i kva bakkar han burde spare kreftene. På veg mot Rundemannen hadde Lars og eg opparbeidd oss eitt lite forsprang på Marius, som kom i fin stil om lag ein sving eller to bak. I nedoverbakkane frå baksida på Rundemannen vist Lars strålande teknikk i nedoverløping på det særs ulendte, våte og sleipe underlaget. Han opparbeidde seg eitt lite forsprang medan eg forsøkte å ta meg ned med stilen sånn nokonlunde i behald. Etter ei lita stund nådde eg han att, og me heldt fylgje deretter. Då Borgaskaret var forsert, kunne me sjå Marius i fine klyv inn mot botten av bakken. Lars og eg sprang saman, og skifta på sherparollen eitt godt stykke framover, heilt til det nesten sa stopp for meg. Urutinert som eg er på sånne lange turar, hadde eg ikkje teke meg bryet med å ta med vatn, medan brødrene Engeli stilte med Camelback. For min del fortonte etterkvart kvar ein liten myrpytt seg som sjølvaste Farris-kjelda, og det vart fleire drikkestopp i diverse bekkar og småvatn. Då forsvann Lars for meg, og eg greidde aldri ta han att. Den siste halvtimen sprang me i einsom majestet alle saman.
Lars kom i mål på 1.47, eg på 1.50.29 og Marius nokre minutt etter det igjen (tidene vert registrert i Turloggen for dei som er spesielt interesserte).

Grunna alt regnværet som har vore dei siste dagane/vekene var dette ein særdeles gjørmete tur:



Eg sprang med min Garmin Forerunner, og heile ruta, kvart pulsslag og kvart feilsteg kan gjenopplevast på Garmin Connect.

Vonaleg rekk me minst ein tur til som dette før sesongen er ferdig.