Onsdagstreningen: Dobbel Stoltz

11 april: 

Maria, Rune, Haagen, Marius, Lars og Idar på tur ned Skredderdalen etter dagens dobbel i Stoltzen. Marius "Eg esje i form" stilte med flunkende nye kompresjonsbukser og tok dagens bestetid på 11.40. Resten av turfølget fikk også en sabla god treningsøkt og Haagen kunne løfte tommelen for ny pers på 12.04. Grattis.

Neste onsdag blir det bukkeritt over Vidden - det blir stas!

Sommerløp over Vidden

20 timer uten nedbør var nok til å gi Fjellgeitene gode løpeforhold under gårsdagens sommerløp over Vidden. Her følger en oppsummerende bildereportasje fra gårsdagens bukkeritt:

Erik. Feltet hadde øyekontakt med alfahannen noe lenger enn i forrige løp, men da Haagen pustet ham i nakken ned mot hyttegrenden, økte han farten opp mot Fjellgeitskaret og løp i ensom majestet hele veien inn til mål. Ny fjellgeitrekord: 1.21.37, -ni sekund raskere enn forrige løp. 

Haagen var kampklar og rask i beina igjen etter en litt tung tur opp Storehesten sist lørdag. I dag var det rollebytte og Haagen kom inn på en imponerende ny bestetid, 1.26.43.

Pål er en ivrig Fjellgeit, men han har også gener fra kystgeitene, og mye av sesongen tilbringes derfor i maritime omgivelser. I dag var han endelig tilbake i manesjen. Det gikk dog ikke så fort opp Rundemanen, men utstyrt med en ryggsekk som sikkert veide nærmere 45 kilo, fikk han derimot god fart i medvinden i de flate partiene på Vdden. Målgang på 1.28.45 - 1 minutt og 45 sekund bedre enn fjorårets bestetid. Stigende Skåla-form, altså.

Med livet som innsats. Den tunge sekken trakk Pål uvant langt ned i gjørmen. Et lite fotbad i kjellerdusjen på Ulriken gjorde underverk. men å måtte trakke ned i gjennomspylte sko etterpå la nok en ørliten demper på spabesøket.

Rune var med i 1.29-feltet under forrige løp. Han løp raskt denne gangen også, og kom i mål på ca 1.30.  

Jeg holdt følge med Haagen fra start, men måtte dessverre slippe tak i den amisiøse bukken like før toppen av Rundemanen. Nye bestenoteringer på de første mellomtidene gav håp om rekordløp for meg også, men etter Fjellgeitskaret fungerte beina langt fra optimalt. Det var sørgelig å se Pål og Rune passere i høy fart. I mål på 1.32. De andre bukkene måtte tåle noe surmuling om sting, kneverk og feil skovalg på turen hjem.  Etter sommeren står 1.25 på menyen, -med joggesko på føttene.

Ståle B. er tilbake i løypen etter to års pause. Den ihuga rugbyspilleren løp sist på 1.52, men trenger nok litt løypetilvenning før gamle rekorder faller. I mål på 2.04.

Pga. lukket selskap var det ikke ledige bord inne i restauranten og en utepils fremsto ikke som særlig nyttig i den kalde vinden på Ulriken.

Etter lagbildet bar det rett inn i den vindtette gondolen. Siste etappe av turen ble en tung, men hyggelig marsj hjem.
Takk for turen!

Storehesten Opp 2011

Lørdag 25. juni. Fem fjellgeiter satte kursen mot trivselsfylket for å delta på det 11,2 km lange motbakkeløpet Storehesten Opp, med mål på 1209 meters høyde. Her er et knippe bilder fra den flotte turen (klikk på bildene for større utgaver):

1200 deltakere ble tatt i mot på beste vis av innbyggerne i den lille bygden Bygstad utenfor Førde. Arrangøren hadde også god hjelp fra generalsponsorene Firda og Airlift, som fraktet henholdsvis deltakere til og fra startområdet og forsyninger til de mange mat- og drikkestasjonene oppe i fjellet. 

Rune, Haagen, Marius E, Marius J og jeg er endelig klare til start etter et lite dusin kleskift. Vi løp inn og ut av garderoben som modeller på catwalken - med stadig lettere plagg etterhvert som solen gradvis brøt gjennom skylagene. 

Marius E droppet den siste sløyfen med oppvarming og brukte i stedet de siste minuttene til en pep talk med støtteapparatet.

 Det er såvidt mulig å skimte løperne som forserer den tunge snøen i en av de siste harde kneikene opp mot toppen. Bildet er hentet fra storehestenopp.no. 

Kondis-fotografen knipset en tydelig sliten fjellgeit. Men bak den syretunge masken skulte det seg også en viss glede over å endelig kunne hamle opp med Haagen. Å passere den formsterke bukken var omtrent like stort som å taue inn Dag langs Kalandsvannet under sykkelrittet Os Rundt tidligere i vår. Nå fikk Haagen noe å gruble på frem mot Skåla Opp, 13. august.

Marius J. løp friskt hele veien fra start til mål og var uangripelig i dag. Her er han i mål, godt fornøyd og i full sving med klesskiftet oppe i tåkeheimen. Vel hjemme i Bergen avsluttet unggutten turen på den heller bråkjekke måten: "Ja ja, no får dokkar legge dokkar i trening fremover". 

To bukker til i mål. Haagen ble øyensynlig lang i masken da Rune plutselig kom ut av tåkeheimen og passerte ham noen få meter før målgang.  Rune utviste tilsvarende lykke.

Det var iskaldt på 1209 meters høyde og derfor var godt å ha med seg fullt klesskift i ryggsekken. Løperne i konkurranseklassen må ha 2,5 kilo på ryggen, så det er ingen grunn til å være knepen når sekken skal pakkes. Mellom byttetøyet er det også god plass til kjeks, skiver, sjokolade og bananer -kulinariske opplevelser alt sammen.  

Matstasjon og uteservering. Det smakte godt med frukt på vei ned fjellet, og i det vi tygget i oss store mengder appelsiner og vannmeloner, fikk vi også en liten pause fra løpsanalysene, og tid til å nyte utsikten.

En stor garasje var bygget om til vaskehall for groskitne løpere og de av oss som hadde husket håndkle rakk akkurat en kort dusj bak presenningen før vi hanglet oss videre til den like provisoriske fast food-boden for inntak av langtrekte grillpølser og hamburgere med mye kinakål. Så bar det rake veien hjem.

Dagens bukkeresultater:

Marius J.: 1.36.11
Lars: 1.38.50
Rune: 1.39.42
Haagen: 1.39.45
Marius E: 2.01.42

Storehesten-veteranen Rune var med for 3. gang og forbedret fjorårets tid med ca tre minutter. Det går rette veien. Flere resultater og bilder er tilgjengelig på http://www.storehestenopp.no/ på Kondis.no.

Fløyenløpet 2011

Fire glade motbakkegeiter møtte på en fotograf fra Kondis på vei ned fra Blåmanen etter Fløyenløpet, torsdag kveld. Haagen er i god løpeform for tiden og kom i mål på imponerende 48.38. Kondis.no har flere bilder og komplett resultatliste.  



Pål, Lars, Haagen og Rune. Foto: Kondis.no



Bukkeritt og fredagspils på Ulriken

I går, 6. mai, var det endelig tid for for årets første bukkeritt over Vidden. 7 geitebukker stilte til start fra Fløyen. Ørjan, Erik, Rune, Morten, Haagen og Lars la på sprang i samlet felt i femtiden, en drøy halvtime etter at Marius hadde startet sitt løp mot Ulriken.

Det hadde regnet en del tidligere på dagen, og det var noe usikkert om bukkerittet kom til å bli en blaut affære, med sleipe berg og gjennomvåte ulltrøyer. Til alt hell ble det sparsomt med nedbør og stien hadde blitt relativt tørr igjen og trygg til å sette fart på. Temperaturen var heller lav sammenlignet med jubelvarmen tidligere i uken. Men den kjølige luften skulle vise seg å bli en fordel for samtlige!

< Det var på forhånd klart at alle gikk for ny pers, og for enkelte lå det i tillegg en stor motivasjon i den stadig tilbakevendende drømmen fra den lange vinteren - å slå Pål sin suverene bestetid fra seinsommeren i fjor på 1 time og 30 min.







Tidligstarter Marius kom først i mål på Ulriken og kunne med tiden 1:43:42 fornøyd notere nesten 10 min forbedring på persen. Etter en stund kom Erik i mål som førstemann fra fellestarten, med ny sterk geiterekord på klokken: 1:21:45! Noen minutter senere kom hovedfeltet inn med Lars som trekkgeit, alle med nye perser rundt 1:29:29, og til slutt Morten på 1:32:15. Det ble som seg hør og bør straks sendt sms til Pål (som ikke hadde mulighet til å delta) om at han var vippet ned fra tronen. Svaret fra Pål var knapt, men storsinnet: "Konge. Gratulerer."

Etter et raskt klesskift satte geitene seg til bords i Skyskraperen (restauranten på Ulriken) for å nyte hovedpremien: fredagspils 643 meter over havet. Her fikk fjellgeitene hyggelig selskap av Lillian, som hadde tatt seg opp fra Montana for anledningen. Løpet ble behørig analysert, Pål sin gamle pers fikk enda mer omtale, det ble mimret om den tiden da engeli-brødrene pleide å ta røykepause halvveis opp Stoltzen, og Lillian vekket interesse med fortellinger fra det gode liv som kystgeit i BSI Kajak. Enkelte kjøpte til og med pils nummer to. For en kveld!


Geriatrikerne med morkne knær valgte å runde av kvelden med å ta banen ned, mens Lillian og Marius trosset den sure vinden og småløp i uren ned.

Det blir nok ikke lenge til sesongens andre bukkeritt over Vidden, og da gjenstår vel bare spørsmålet: Er det noen som klarer å utfordre Erik sin ferske geiterekord på 1:21:45?

Blåmanen Opp 2010, 2. løp.

Cathrine, Rune, Lars, Marius J, Eirik, Erik og Roy Arthur.
Fotograf: Jonas Gjesdal, Varegg.


Fjellgeitene var representert med et flott knippe spreke løpere under Vareggs 2. etappe i Blåmanen Opp-trilogien. En fin miks av nye og gamle geiter leverte topp innsats i arrangørens krevende løype, som bestod av tøff stigning opp Tippetue og Rundemansveien, istukket et drygt parti på utfordrende nysnø i lysløypen. -Men det obligatoriske lagbildet, tatt i målområdet oppe ved Tindevatn, viser tydelig at fjellgeitene restituerer lynraskt, selv etter store kraftuttak.

Med tiden 46.15, ble Erik dagens raskeste bukk. Den holdt til en flott 22. plass i møte med mange av byens tøffeste løpere. Gratulerer! Marius J. kom deretter inn på sterke 49.49, etter å ha passert Rune (fjellgeitenes rekordholder på halvmaraton) i sluttspurten. Rune fikk notert 49.59. Lars merket heldigvis fint lite til strekken på baksiden av låret, som hadde plaget ham de siste dagene før løpet, og kom inn nøyaktig to minutter senere, på 51.59. Eirik var neste mann inn, på tiden 53.39 -ikke verst fra en selverklært flatmarksgeit. Den sterke triatleten, Roy, kompletterte bukkefølget noen få minutter senere, på 57.13. Vel blåst!

Cathrine har oppnådd fin høstform og Varegg kunne klokke henne inn allerede etter 54.43 oppe ved Tindevatn. Resultatet ble en imponerende 9. plass på damesiden og 2. plass i sin aldersklasse. Full rapport med mange flotte bilder, samt komplett resultatliste, kan du lese på Varegg sine nettsider, der også flere bilder fra løypen er lagt ut nå i kveld.

Erik og Marius J. Dagens raskeste geiter, i fint driv opp mot Brushytten. Foto: Varegg.

Siste løp til Blåmanen går lørdag, 20. november start kl. 13.00 - Fra Fjellveien ovenfor Vareggs klubbhus, via Fløysvingene, Lysløypen og Blåmansveien til Varden på toppen av Blåmanen. De som var med på dette løpet trenger ikke melde seg på til siste løp, det holder å hente startnr før start. De som derimot ikke var med, kan melde seg på her. Opp av kaien, fjellgeiter!

___________

Har du lyst å trene motbakkemuskelen, kan bli med på tirsdagens motbakkedrag fra "Hesten trenger hvile" til Fløyen via Skansemyren (tilsvarer Fløyen Opp - kort løype). Oppmøte kl 20.40 ved Mulebanen (varer ca 1 time). Torsdag blir det en ny runde med 4x4 på Skansemyren. Oppvarming fra kl 18.15. Vel møtt!





Maratonkarusellen 2010. Løp nr 4.

Årets 4. løp i Maratonkarusellen gikk av stabelen på lørdag. Og det var ikke bare Marius E. som fikk smake på vinteren denne helgen -store deler av traseen var dekket av såpeglatt is, som medførte redusert fart og litt knall og fall for noen av deltakerne. Bortsett fra et par ukvemsord på glatten, var det fremfor alt særdeles god stemning denne flotte løpsdagen. Under følger et lite knippe bilder av de løpsglade geitene. Kondis.no har også en fyldig reportasje, med flere bilder og komplett resultatliste.

Fana Stadion. 23.10.2010. Kl 12.00. Fellesstart med 230 deltakere i startfeltet. 71 på hel maraton og en hel skokk på halv, inkl. syv spreke fjellgeiter.  Bildet er fra Kondis.no.

    

Cathrine holdt fint driv på de isfrie partiene, men savnet et godt grep på det glatte underlaget. Tiden 1.51.00 var 7 minutter bak løpet i april, men uansett godt nok for en 3. plass i klassen K20-34. Bildet er fra kondis.no.



Lars, Rune og Pål få minutter etter målgang. Debutanten Rune kom først i mål av geitene, og med solide 1.37.14 er det også rett til topps på Fjellgeitens halvmaraton-ranking. Gratulerer! Pål hadde også gode sko og gode bein for anledningen og druste inn til ny pers på 1.37.30. Imponerende. Lars var plaget med glatte sko og hadde et fall på det isete underlaget etter vel 5.5 km. Ingen ny bestetid denne gang, men dagens tid på 1.44.45 ville trolig vært et par minutter raskere med bedre veigrep.

Kari i mål etter et velgjort debutløp på tiden 2.24.10.



Det er tydelig at det smaker godt å komme i mål - humøret er på topp hos den spreke debutanten.

  


Debutanten Guro over målstreken på 2.27.26. Hun løp for det meste sammen med storesøster Kari, men et sviende gnagsår på foten førte til noen få minutters forsinkelse etter et kort plasterstopp hos løypemannskapet.

 

Guro nøt stor respekt hos den yngre garde -og den unge forsamlingen får noen velvalgte ord med seg fra den durkdrevne speakeren. 




Dagens utøverbilde: Rune, Pål, Cathrine, Ståle B, Lars, Guro og Kari.

Ståle B gjennomførte sitt 3. løp på distansen i år, og til tross for minimalt med løpetrening siste tid, klarte den seige, høyreiste vossingen å sikre godkjent målgang på 2.00.32.

   

Utøvere og unge støttespillere: Rune, Pål, Ingrid, Cathrine, Ståle B, Lars, Guro, Kari

Kristian Fredrik, Marie, Christian, Martin, Teodor, Bastian og Tobias.

Morten W., Bente E. og Wenche T. takkes for uovertruffen ledelse av Fjellgeitenes unge støtteapparat.

 
Neste lørdag blir det fjellgeiter å se i det årlige Trappeløpet på Garnes, lørdag 6. november stiller det geiter til start på Varegg-løpet Blåmanen Opp og 4. desember runder vi av langdistanseløpingen med årets siste løp i Maratonkarusellen. Kanskje vi får se enda flere geiter på startstreken?



Fire sterke tider og to tunge lår

To av disse geitene satte ny pers under dagens treningsløp og den ene var selvsagt Haagen, som presset persen ned fra 12.57 til 12.51 i en krevende vanntrukken, løype -han kunne velfortjent koste på seg dagens bredeste glis. Gårsdagens intervalltrening i Munkebotn så forøvrig ikke ut til å plage mannen nevneverdig.   

Ørjan fikk en etterlengtet pers, på 13.29 - sekundet bedre enn forrige toppnotering og fikk dermed rask avkastning på de sure motbakkeintervallene sist torsdag. Gratulerer! Klaus var også i støtet denne ettermiddagen og nådde toppen av Stoltzeelven på spreke 13.20, tre sekunder bak pers. Nå kan både Ørjan og Klaus dreie siktet mot det forjettede 12-tallet.

Rune slo til med ny årsbeste rundt 13.30 og fikk bekreftet at formen er noenlunde i rute. Presterer tradisjonelt best med startnr på brystet og kan derfor fint hente inn det berømmelige halvminuttet på løpsdagen og kanskje også utfordre fjorårets konkurransetid på 12.54.

Undertegnede var i slag under oppvarmingen og var godt restituert etter tirsdagens sykkelritt og melkesyrespreng i Munkebotn. Godt planlagt oppladning, med bananer, epler, sin bedre halvdels uovertrufne hvetebakst og en liten kopp espresso en halv time før start, burde være nok til å sikre en god dag i kleiven. -Men neida, selv for en som har hatt over hundre turer i Stoltzen de to siste årene, er det fortsatt helt bingo om neste tur gir ny pers, frityrtid eller noe midt mellom. Det finnes ikke noe eksakt stoltzevitenskap. Dagens løp gikk i vasken omtrent halvveis, der lårene stivnet som hurtigtøkende mørtel en varm sommerdag. Klokken streiket også, så jeg fikk ikke engang dokumentert elendigheten. Men det er fortsatt en uke igjen til løpet og det burde være mulig prøve seg en gang til før man går inn i karantenetiden - selv om Kristen Skjeldal skulle være av en annen oppfatning.

Etter løpet skulle vi egentlig en tur innom Barista, men våte og kalde som vi var, fristet det mer med en varm dusj - og siden Haagen hadde litt knapt med tid, valgte vi raskeste vei ned -han skulle vel rekke noen raske intervaller i Munkisen før det ble mørkt.

Stoltzegeitene ønskes god helg og lykke til med den siste form-finpussen!

La Sportiva Skåla - 1848 meter rett opp

Lørdag 14. august debuterte en gruppe fra Fjellgeitene på La Sportiva Skåla 2010. Dette årvisse arrangementet i Loen er gjerne bedre kjent som "Skåla opp", og det omtales som intet mindre enn Nord-Europas tøffeste motbakkeløp... Det ble deltakerrekord i årets løp, med 1800 som startet, 1730 som ble registrert i mål - herav 675 i konkurranseklassen og 1055 i mosjonsklassen.

For Fjellgeitene ble helgeutflukten til trivselsfylket en "exploration goat" av de sjeldent vellykkede!

Jubelbilde fra toppen. Bakre rekke fra venstre: Olaug, Lars, Marius, Rune. Sittende fra venstre: Wenche, Pål, Linda, Kenneth.

Pål og Lars stilte i konkurranseklassen for Fjellgeitene.no, og fikk gleden av å bryne seg mot verdenseliten av motbakkeløpere. Wenche, Linda, Kenneth og Marius valgte en litt mer forsiktig debut og stilte i mosjonsklassen (uten offisiell tidtaking).

Løypen opp mot Skålatårnet var som forventet/fryktet; bratt, bratt, bratt, bratt og tung, tung, tung, tung, enkelte partier var rett og slett svinebratt steinur innhyllet i tykk tåke, i enkelte partier var stien smal og det ble en del kødannelse og knuffing... Men intet hinder eller klyv er for stort for en ekte Fjellgeit, og heldigvis klarte alle å nå toppen med glans! Hoder og horn kunne stange sammen i glede over gode prestasjoner i debutløpet, og selv Kenneth var fornøyd tross krampe i begge lårene og i den ene leggen i sin spurt mot toppen.

Ved Skålatårnet på toppen møtte gruppen fra Fjellgeitene på Olaug og Rune - aktive fjellgeiter fra Meland som med sin rosende omtale av fjorårets løp hadde lokket Fjellgeitene til årets løp i Loen. Inn fra tåkehavet kom også to spreke og hyggelige kolleger av Rune.

Dagens største utfordring: Selv om klyvet opp ble unnagjort på kort tid som ved bestigning av en middels stor ås, ble nedfarten som fra et relativt stort fjell. Kombinasjonen stokk stive bein og bratt steinur gjorde returen ned til bygda til en geriatrisk prøvelse for de fleste Fjellgeitene. Det måtte legges inn rikelig med pauser og mange stopp for "å fotografere landskap"...

Vel tilbake i bygda var det tid for avslapping og en liten cowboystrekk på campingen, før neste post på programmet: stor hagefest og grillbuffet på Hotel Alexandra til glede for alle som deltok i løpet. Hva er vel bedre etter et hardt løp enn ubegrenset tilgang på glinsende grillgris og et bugnende dessertbord?. Timene løp raskt i trivelig etegilde, før siste rest av skåla-preik fadet ut med swing og macarena i nattklubben på hotellet.

Alle Fjellgeitene var enige om at løpet og helgen totalt sett var vellykket, og planlegging av ny utflukt til neste år er allerede godt i gang (med bl.annet å finne oppgradert overnatting..). Ekstra kjekt om enda flere henger seg med nordover til neste år, så sett gjerne av helgen og lørdag 13.august allerede nå!

Og for de som fortsatt skulle være i tvil, eller eventuelt ikke vil vente til 13. august 2011 - en tur til Loen og et klyv opp til Skåla anbefales for alle!







Pål og Rune kjemper om sekunder de siste metrene før målgang. Pål kom inn på tiden 1:51.40 og Rune like bak på 1:52:09. De sikret seg pene plasseringer, henholdsvis nr 37 og 38 i sin klasse.



Lars tar ut siste rest før målgang (legg merke til den svært så entusiastiske heiagjengen). Lars kom inn på tiden 1:59:37, og ble med det nr 51 i mål i sin klasse.

Resultater og omtale av løpet er også lagt ut på arrangøren sine hjemmesider.

Vidden 19.07.2010

Mandag kveld ble grillbein og dressing lagt til side og sekkene pakket med drikke og tørre klær for et nytt sommerklyv i den etterhvert så velkjente traseen mellom Fløyen og Ulriken. Dog så det lenge ut til at regn og skodde skulle spolere turen, men utover ettermiddagen kom det en luke med godvær i det traurige høstregnet. Løypen var selvsagt gjørmete etter all nedbøren, men solen rakk heldigvis å tørke steinknausene såpass at vi kunne løpe uten overhengende fare for livstruende skader.

Haagen, Rune, Ørjan og Lars startet turen i bra fart opp til Brushytten og videre opp Rundemansveien. Der viste det seg etterhvert at tempoet ble en smule for tøft for Lars, som etter en kort pust i bakken, aldri kom skikkelig inn i løpet igjen. For andre gang på rad raknet rekordforsøket mot slutten av den tøffe innledene etappen. Dagens tid, på drøye 1,48, er hele elleve minutter bak den ferietunge geitens årsbeste notering på 1,37. Vel vel.

Ørjan, Rune og Haagen klarte derimot å holde bra tempo hele veien opp fjellet og fortsatte med lette steg videre mot Jordalskaret. Ørjan i mål på 1.36.25, et fattig minutt bak det sterke debutløpet 1. juli. Rune var med for første gang og kom inn fire sekunder bak Ørjan, på solide 1.36.21. Haagen hadde nærkontakt med frontduoen hele veien, og innsatsen holdt til ny pers på 1.41.12, en forbedring på seks minutter fra forrige løp. Marius startet i kjent stil noen miutter før, men bronsevinneren fra årets fjellgeitleker hadde også en tøff dag i løypen og landet på 1.54, flere minutter bak pers. Vel vel.

Alt i alt flere gode tider som kunne blitt enda bedre om ikke gjørme og vannføring i siste halvdel av løypen hadde krevd så mange omveier på kryss og tvers av stien. Før nedfarten avrundet Fjellgeitene besøket på byens tak med velsmakende, proteinrik restitusjonsdrykk fra resturanten -men ikke flere dråper enn at slitne føtter fortsatt hadde godt fotfeste ned Ulriken Opp-traseen.

Det går mot ny tur over Vidden om et par ukers tid, da får vi tro det blir flere gode resultater og at Engeli-brødrene omsider finner tilbake til den gode, gamle pers-formen.

Fløyen Opp - et strålende løp i en av byens tøffeste løyper

Det var knepent med Fjellgeiter til start på Fløyen Opp, men Pål og jeg fikk til gjengjeld uventet og hyggelig besøk av gjestegeiten Rune fra Meland. Rune har god fartstid i geitefaget, og behersker bl.a. disipliner som langdistanseløp, fotball og motbakkeløp, der han har Storehesten, Skåla og 12-tallet i Stoltzen på merittlisten. 14. august skal vi måle krefter opp Skåla, men hvordan ligger løperne an to måneder før den store syretesten?

Kl 19.00 er det fellesstart ved "Vårfornemmelsen" i Fjellveien, med over 70 deltakere på startstreken. Det er mange godt trente løpere, og noen er så lett på foten at de antakelig bare kan løpe når det er noenlunde vindstille, for ikke å blåse til himmels. Men det finnes heldigvis også noen i klassen 82+, der jeg befinner meg. I tillegg kommer noen kilo gadgets inkl. musikktelefon, pulsbelte og store hodetelefoner, - musikk må jeg ha, jeg orker ikke å høre den heseblesende eselpusten min når jeg løper.

Det store feltet av løpere strekker seg godt like etter start og det er Rune som starter friskest av Skåla-tevlerne, helt i tråd med taktikken han avslørte like før start. Jeg legger meg litt bak, og et eller annet sted bak meg igjen kommer Pål. På treningsturene våre har vi brukt ca 5 minutter bort til "Hesten trenger hvile", nå viser klokken 4.30 i det jeg vender nesen oppover Tippetue. Vi er i rute og vel så det! Pål har akkurat passert meg, men jeg holder ryggen hans og smetter forbi igjen litt opp i bakken. Rune er ute av syne. Alle de raske er ute av syne, men det er fortsatt en del løpere bak meg. Det er gyselig tungt å løpe oppover, og det er mange svinger før vi når Fløyslettene. Vi nærmer oss svingen der Pål fikk en flue på drøvelen sist lørdag, og Pål kniper leppene sammen og puster gjennom nesen. Pål er en klok mann.

Jeg ligger 20-30 meter foran Pål i siste halvdel av Tippetue og på vei opp mot Halfdan Griegs vei har jeg på det beste under 100 meter frem til Rune. Men Pål passerer meg igjen, med god fart i beina og Rune har også krefter til å sette fart på vei mot lysløypen. Jeg holder beina i sving, men klarer ikke å øke tempoet nok til å holde tritt. 5-6 par gode bein koster forbi meg, og hver gang en ny løper passerer, øker frykten for å bli den siste løperen i mål. Det er en lidelse stor nok å løpe, og man bør derfor holde angst og depresjoner på en god armlengdes avstand. Jeg snur meg og ser en 12-åring bak meg. Det er ikke all verden, men det får holde.

Jeg slipper ikke så mange flere forbi meg og da jeg kommer til Brushytten har jeg løpt i 45 minutter og 5 sekunder. Holder jeg bra tempo i siste etappe, kan jeg fortsatt klare en god tid godt under de 59 minuttene jeg har brukt på de to treningsturene. Jeg blir inspirert og jeg skynder meg, men jeg klarer ikke å løpe raskere enn at en sliten dame med ekstra lange bein holder samme fart som meg - gående.

Pål og Rune ser jeg selvsagt ikke noe mer til før jeg kommer i mål. Der får jeg høre at Rune har hatt føringen hele veien opp til midten av Rundemansveien, men Pål klasket til og løp foran Rune den siste kilometeren. Pål og Rune kom inn på spreke 51.30 og 51.54, og sikret seg 29. og 30. plass. Jeg kom inn noen minutter senere, og 55.17 holdt til en 40. plass. Flere bilder og resultater på varegg.no. Bildene over er hentet derfra.

Arrangøren reklamerte med enkel servering i vakre omgivelser på Blåmanen etter målgang, og på bildet ser vi fjellgeitene innta leskende solbærsaft sammen med porsjonspakker av velsmakende Bixit fullkornskjeks med blåbær. Det skal ikke mer til. Takk til Varegg for et glimrende arrangement!

Nå er det to måneder til Skåla Opp. Det gjenstår å se om jeg klarer å unngå en solid kalorismell i grillsesongen og om jeg får trent nok til å holde tritt med de to lettbeinte geitene gjennom alle de 1848 høydemetrene vi skal bestige på vei mot toppen.

Og Rune, lykke til med Storehesten Opp, 26. juni!