Vi er med vi og!

Alle har vel hørt ordtaket: bak en stor mann....... Jeg viser herved til forrige innlegg og lanserer et nytt ordtak: Bak en stor idrettsmann/kvinne står et helt nabolag! Lars sitt innlegg om løpet Knarvikmila var flott det, og ga en god beskrivelse av løpet til de sprekeste fjellgeitene. Men, det manglet noe essensielt. Nemlig en hyllest til entouraget, denne gangen bestående av min svigermor, mine tre barn, Cathrine sine to barn og meg. For at Lars og Cathrine skal kunne yte sitt beste i ulike løp rundt om i Norges land kreves det mye av Morten og meg. Vi kjører, baker, passer barn og heier. Denne gangen var Morten hjemme og sov etter nattevakt så svigermor stilte til dyst. Sammen med fjellgeiten Rune sin familie, Olaug, Maria og Torstein, la vi i vei på vår egen Knarvikmil, nemlig naturløypen. Med startnummer på brystet og mat og drikke i sekkene, bar det i vei.

En løype på 7,5 km på grusvei, sti og fjell. Opp, bort og ned. Langs løypen var det oppgaver og spørsmål. Vi hadde motbakkeløp og kappløp på flaten. Drikkestasjon var det og etter en lang og hard bakke. Et stykke oppe i skogen fikk vi grille pølser og tilbud om Gudstjeneste, før ferden gikk videre oppover til en topp med flott utsikt over Knarvik, Flatøy, Salhus og Holsnøy.

Planen var selvfølgelig å komme til mål for å heie på de sprekeste geitene, men de har blitt så raske at vi rett og slett ikke rakk det. Likevel, stor stas å komme i mål, bli scannet og motta en pose med medalje, grøt og buff:)

Ingrid var ekstra stolt, hun gikk hele veien - og hadde ikke bruk for bæremeisen i det hele tatt. Tobias har en sterk rygg og lar seg lett sjarmere dersom Ingrid spør om han kan bistå pittelitt (når hun får vondt i knærne eller andre idrettsskader:))

Etter løpet koste vi oss mens vi ventet på trekningen. Alle ville gjerne vinne en bil, men den gang ei. Det betyr vel at vi må melde oss på neste år og...........

Nå gleder vi i heiagjengen oss til halvmaraton i Fana - Morten og jeg er godt i gang med å designe og produsere mye spennende heiagjengutstyr:)

La Sportiva Skåla - 1848 meter rett opp

Lørdag 14. august debuterte en gruppe fra Fjellgeitene på La Sportiva Skåla 2010. Dette årvisse arrangementet i Loen er gjerne bedre kjent som "Skåla opp", og det omtales som intet mindre enn Nord-Europas tøffeste motbakkeløp... Det ble deltakerrekord i årets løp, med 1800 som startet, 1730 som ble registrert i mål - herav 675 i konkurranseklassen og 1055 i mosjonsklassen.

For Fjellgeitene ble helgeutflukten til trivselsfylket en "exploration goat" av de sjeldent vellykkede!

Jubelbilde fra toppen. Bakre rekke fra venstre: Olaug, Lars, Marius, Rune. Sittende fra venstre: Wenche, Pål, Linda, Kenneth.

Pål og Lars stilte i konkurranseklassen for Fjellgeitene.no, og fikk gleden av å bryne seg mot verdenseliten av motbakkeløpere. Wenche, Linda, Kenneth og Marius valgte en litt mer forsiktig debut og stilte i mosjonsklassen (uten offisiell tidtaking).

Løypen opp mot Skålatårnet var som forventet/fryktet; bratt, bratt, bratt, bratt og tung, tung, tung, tung, enkelte partier var rett og slett svinebratt steinur innhyllet i tykk tåke, i enkelte partier var stien smal og det ble en del kødannelse og knuffing... Men intet hinder eller klyv er for stort for en ekte Fjellgeit, og heldigvis klarte alle å nå toppen med glans! Hoder og horn kunne stange sammen i glede over gode prestasjoner i debutløpet, og selv Kenneth var fornøyd tross krampe i begge lårene og i den ene leggen i sin spurt mot toppen.

Ved Skålatårnet på toppen møtte gruppen fra Fjellgeitene på Olaug og Rune - aktive fjellgeiter fra Meland som med sin rosende omtale av fjorårets løp hadde lokket Fjellgeitene til årets løp i Loen. Inn fra tåkehavet kom også to spreke og hyggelige kolleger av Rune.

Dagens største utfordring: Selv om klyvet opp ble unnagjort på kort tid som ved bestigning av en middels stor ås, ble nedfarten som fra et relativt stort fjell. Kombinasjonen stokk stive bein og bratt steinur gjorde returen ned til bygda til en geriatrisk prøvelse for de fleste Fjellgeitene. Det måtte legges inn rikelig med pauser og mange stopp for "å fotografere landskap"...

Vel tilbake i bygda var det tid for avslapping og en liten cowboystrekk på campingen, før neste post på programmet: stor hagefest og grillbuffet på Hotel Alexandra til glede for alle som deltok i løpet. Hva er vel bedre etter et hardt løp enn ubegrenset tilgang på glinsende grillgris og et bugnende dessertbord?. Timene løp raskt i trivelig etegilde, før siste rest av skåla-preik fadet ut med swing og macarena i nattklubben på hotellet.

Alle Fjellgeitene var enige om at løpet og helgen totalt sett var vellykket, og planlegging av ny utflukt til neste år er allerede godt i gang (med bl.annet å finne oppgradert overnatting..). Ekstra kjekt om enda flere henger seg med nordover til neste år, så sett gjerne av helgen og lørdag 13.august allerede nå!

Og for de som fortsatt skulle være i tvil, eller eventuelt ikke vil vente til 13. august 2011 - en tur til Loen og et klyv opp til Skåla anbefales for alle!







Pål og Rune kjemper om sekunder de siste metrene før målgang. Pål kom inn på tiden 1:51.40 og Rune like bak på 1:52:09. De sikret seg pene plasseringer, henholdsvis nr 37 og 38 i sin klasse.



Lars tar ut siste rest før målgang (legg merke til den svært så entusiastiske heiagjengen). Lars kom inn på tiden 1:59:37, og ble med det nr 51 i mål i sin klasse.

Resultater og omtale av løpet er også lagt ut på arrangøren sine hjemmesider.