Geitetur til Gei(t)lo

Etter en travel start på det nye året var det endelig klart for en (av mange) jenteturer. Tre spreke, glade og ivrige geiter satte kursen mot det som vel kan kalles et geitorado, nemlig Geilo. Ustyrt med ski, varme klær, mat og litt drikke begynte vi turen i rolig og avslappende tempo - på toget (se innlegg her)

Fredag kveld, etter å ha fått varme i hytten og mat i kroppen kom ski-iveren over oss. På med ski, boblejakker og luer og ut i minus 20 grader. Opp, opp og opp det bar, før vi suste nedover i full fart. Toril først (på akebrett), Linda som nummer to (i tilfelle knall og fall) og Monica til slutt (for å plukke med seg det vi evt måtte miste på veien). Alle kjempet med hylene som ville ut - vi måtte nemlig være musestille så ikke naboene skulle ringe etter hjelp. (Det var tross alt ved midnattstid, midt i bilveien).

Lørdag våknet vi til nydelig sol. Perfekt vær for en skitur. Vi pakket sekker og la i vei. Først oppover og så inn i oppkjørte løyper ved Budalsdammen. Hvite fjell så langt vi kunne se. Ingen hadde noe særlig glid på skiene, men uten minigeiter som klaget, ville ha drikke, av/på votter, av/på med luer osv, nøt vi turen i vårt eget tempo.

sol, snø og ski

På vei ned igjen til hytten tok vi en svipptur innom Havsdalen alpinanlegg og klarte å smiske til oss 200 gram med smør (til middagen senere på kvelden) av en hyggelig cafèdame. Det ordner seg alltid for snille jenter:)

Lat søndag

Fredagskveld i lysløypen

Ingen følte seg så spreke som oss denne fredagskvelden. Vi vendte oss bort fra sofa, julekakerester og snopeskuffer, fant frem skiene og staket (god trening for magemusklene) bortover Fjellveien. Motet og motivasjonen forsvant heller ikke da det viste seg at Fløibanen var ute av drift. Vi vinket høflig til de avkledde, lett paniske passasjerene vi kunne skimte innenfor de duggete rutene på banen, før vi lett og ledig (kremt) i rask gange fortsatte oppover Fløysvingene. Skiene kom på og vi øvde på god skiteknikk i beste Morten-stil mens praten gikk gjennom lysløypen. Så var det klart for kveldens høydepunkt: Nedfarten. Til 20 i stil suste vi nedover, i hockey, eller med armene ut til siden for å bremse litt. Vi forserte humper og is, svinger og spor og kjente hvordan Elsies deilige delfiakake/Monicas fantastiske marsipankuler/Cathrines gode peppermyntedrops/alle andre kaker vi har stappet i oss rant av oss underveis. Turen ble avlsuttet med enda en økt staking i Fjellveien.

Vi er i gang med et nytt år og gleder oss til mange fine (ski)turer. Neste husmorflukt til lysløypen går av stabelen førstkommende søndag, med 20 banen fra Fjellveien. Bli med!

Geiteferie - Ustaoset

To fjellgeitfamilier satte kurs mot Ustaoset. Vi var klar for hyttekos, lange turer, god mat, glade barn og tålmodige voksne - alt hva en høstferie skal inneholde. Etter en rolig kveld, en god natts søvn og en frokost full av gode proteiner var vi klar for å ta en tur. Vi studerte kart og ruter og valgte å kjøre et stykke oppover i lia og gå mot Embretsstølen.



Odd - en staut bukk i høstfjellet



Etter en times gange var det klart for bål. Vi stekte vafler, grillet marshmellows og kokte nudler, mens vinden suste rundt ørene på oss.



Aktivitet rundt bålet - hvem klarer å grille den perfekte marshmellow?



  

Neste dag var vi klar for nye utfordringer. Vi kjørte opp til Prestholtseter og ruslet mot Ustaoset. En tur på i underkant av10 km. Flott terreng, flotte høstfarger, lett for barna. Underveis var det mange frosne elver og dammer og de yngste hadde stor moro med å knuse isen.



Hele gjengen med Skarven i bakgrunnen:  Lars, Linda med Bastian, Odd, Monica, Bettine, Mathias, Tobias og Teodor 


Etter en god pause halveis, gikk vi nedover mot Ustaoset - med flott utsikt over Ustevatn. Linda og Monica jogget tilbake etter bilene. Monica i fjellsko og turbukse!



På vei ned mot Ustaoset - vi kan se Ustevatn til høyre på bildet



GODE MINNER:)

Et litt anderledes innlegg fra meg her, med mange bilder, men håper dere godtar det;) Har i sommer og høst vært så heldig at jeg har fått være med på noen fantastiske fjellturer med både familie og gode venner!


Familieturen gikk til vakre Hemsedal, vakker sommer som vinter. Her var det overnatting i lavo og ellers veldig primitivt, men vi hadde det fantastisk!!!

I høst har jeg vært på tur til Rivedal i Sunnfjord. Finnes det noe bedre? gå langt i fantastisk natur, finne fram fiskestengene og oppleve gleden når det biter!

Jeg har lært å tre min egen fiskestang, og knyte kroken fast med en knute som holder;)) tre mark på kroken, og sløye fisken etterpå.

Og hva smaker vel bedre når en kommer frem til hytten uten strøm, enn ørret stekt på vedovnen med ekte seterrømme til!!!!

Neste uke er det høstferie og jeg oppfordrer alle til å nyyyte fjellet, uten å ta tiden og måle pulsen, det har vi fortjent!!!
GOD FERIE;)

4-fjellsturen 30. mai 2010

Lørdag morgen, lett forvirret etter nattens blåtur, står jeg opp grytidlig for å sikre billetter til 4 fjellsturen. Rettere sagt, jeg sender mannen i huset avgårde på jakt. Han får hjelp av en annen høvding og vi benytter herved anledningen til å takke Tore for å være så fremsynt at han sto opp enda tidligere og stilte seg i kø i tide til å få billetter. Riktignok måtte vi kjøpe 7 fjells billetter, men hvem har sagt at det er billig å gå i fjellet? Heldigvis fikk vi Monica, Mathias og Bettine med på turen. De er svært erfarne i denne ekstremsporten og var nå klar for å dra på oss aspiranter. Jeg var jo litt redd for at vi ikke skulle finne frem over alt, men den frykten viste seg jo fort å være grunnløs. En tydligere sti skal en lete lenge etter - med folk foran, bak, ved siden av og ved ett tilfelle nesten oppå meg, forstår selv en stril som meg hvor ferden går :)

Vi tok bussen fra Sandviken og startet fra Årstad videregående skole kl 09.40. Turen oppover til Ulriken gikk greit. Mye folk, men i de bratte bakkene ble det en del luft mellom gruppene. På toppen tok vi en spisepause og nøt solen. Jeg ble selvfølgelig overmannet av et kraftig nyseanfall, og alle lo godt da en mann undret seg høyt over hvilken hunderase den lyden tilhørte.

Så var det klart for den mest strabasiøse delen av turen. Nedover var det tidvis vått, glatt, tettpakket og farlig. Vi måtte skynde oss forbi et ambulansehelikopter som skulle lette etter å ha hentet en turgåer som hadde tråkket over. Alle i følget vårt var vel litt overrasket over at det ikke var undertegnede, som bare på vei ned Ulriken hadde 15 nesten fall, eller halvfall som Bettine døpte det.

Ved Svartediket ble vi innhentet av Cathrine, som hadde startet 7-fjellsturen tidlig. Hun spratt forbi oss og forsvant oppover de bratte bakkene i Knatten. Vi tok oss tid til å kjøpte muffins og boller i en av bodene. Med is i sikte ved Brushytten gikk det greit oppover. Vi ankom Brushytten like før kl 13 og koste oss med hot dog og is før siste motbakke opp Rundemanen. Nå var Tobias litt lei og Mathias hadde fått gnagsår. Da var det deilig med nedover turen mot Sandviksfjellet. Her jogget vi til og med en del.

Vel fremme i Marken, etter 6 timer og 20 minutter (inkludert pausene) kunne vi hente ut hver vår T-skjorte og diplom. Alle var fornøyde med innsatsen. Monica, Mathias og Bettine ruslet videre (uten sko) til Bryggeloftet for å nyte en god middag, mens Tobias og jeg ble plukket opp av resten av gjengen og transportert til Vannkanten, der terapibassenget gjorde underverker for stive bein og støle muskler.

En glad gjeng etter en flott dag i fjellet

Fjellveiløpet, 11. mai 2010

Pål tok oppdraget som referent etter Fjellveiløpet, men han forsvant som kjent utenlands med familien før han rakk å få bilder og tekst på trykk. Nå trer jeg inn som vikarskribent for Pål, som kan vente seg et klekkelig gebyr i postkassen når han kommer hjem på nasjonaldagen, men jeg har mange plagg som skal strykes til i morgen, så det blir får bli et kjapt innlegg, med mange flotte bilder:

På bildet under varmer Monica opp til 9-kilometeren, mens Mathias og Tobias kjører en grundig test av den 600 meter lange barneløypen.

Her er et bilde fra startstreken. Mathias og Tobias har skaffet seg gode posisjoner helt fremme, og vi kan såvidt skimte Kristian Fredrik godt plassert på andre rad. Hvis jeg ikke husker helt feil, må det ha vært mellom 30 og 40 barn til stede.

Her er løpet i full gang og Kristian Fredrik er i fin flyt tilbake til mål ettter vending på 300 meter.

Tobias fikk virkelig opp dampen og jobbet i tet sammen med ett år eldre Sondre. Etter vending startet Sondre en ekstra rakettmotor, men Tobias kostet inn til en kjempeflott 2. plass.

En stolt far gratulerer odelsgutten med et godt løp, men idyllen brytes raskt av en Wiseth (fru denne gang) som breker et eller annet fra sidelinjen :-)

Tobias deltok etterpå på 3000-meteren sammen med 71 andre deltakere og kom i mål på spreke 16.09 og det holdt til en høyst respektabel 29. plass i herreklassen(!). 

På den tøffe 9-kilometeren stilte Fjellgeitene Pål, Haagen, Monica og Lars. Pål dominerte distansen og kom inn på en flott 21. plass med tiden 38.29. Deretter kom Lars, med fire grillpølser og en pose pommes frites i magen, inn på 27. plass med tiden 40.48. Haagen deltok i sin første konkurranse for Fjellgeitene og sikret 28. plass med tiden 41.11. Monica kom på inn på 7. plass i kvinneklassen med tiden 50:44, men konkluderte raskt med at det er kjekkere å løpe i Stoltzen - og det var forsåvidt jeg og grillpølsemagen min alldeles enig i.

Fredagskveld fra Sandviken;)

Det nydelige vårværet fristet til en skikkelig utfordrende fjelltur i kveld, og Toril og jeg fikk ungene hjem og kom oss ut. Vi valgte en halvny rute; stien opp til Sandviksbatteriet og videre til Sanvikspilen. Som dere ser av bildene var ruten både krevende og tung, vi klarte til og med å gå oss litt vill. Men det var verdt det, og utsikten var jo fantastisk!!!
God helg alle sammen;)

Trosset regnet og fikk rikelig betalt

Fire friske geiter trosset det gyselige regnværet og stilte til Stoltzetrening kl 19.40 på Mulebanen i kveld. Ståle E. og jeg var allerede godt våt i tøyet etter 90 minutters Varegg-trening med 2001-guttene. Oppvarmingen gikk til enden av Fjellveien og på veien tilbake gjentok Pål og jeg suksessoppskriften med 3-4 raske drag på 20-30 meter for å få opp pulsen og for å sette muskulaturen i beredskap til å tåle løpingen frem til første steintrapp/mellomtid.

Klokkene startes.

Pål tok føringen i første halvdel, men jeg smatt forbi like før båren. Mellomtid 6.26. I melkesyre-partiet etter båren er det fortsatt bra driv i beina, men det ebbet ut og jeg klarte ikke løpe på det flate partiet før tretrappene. Doble steg og fating langs gelenderet er blitt en fast taktikk og på toppen holdt beina såvidt til en liten spurt, som ble premiert med ny pers på 13.19. Pål i mål rett etter, også han med ny pers:13.28. Før vi fikk pusten igjen kom Monica i fint driv over toppen, også hun raskere enn noen gang tidligere og første gang ned på 15-tallet med tiden 15.50. Gjevt! Ståle E. passerer mållinjen med ny årsbeste, 16.15. God start på sesongen.

Det holdt med rolig jogg og gange ned Skredderdalen i kveld. Neste mandag er det ny tur i Stoltzen og da får vi håpe på bedre vær og at flere geiter har anledning til å bli med. Oppmøte på Mulebanen kl 19.40! 

Fløyen Opp -kort løype, 2010

4 spreke og konkurranseklare Fjellgeiter (Odd Arne, Monica, Lars og Cathrine) deltok i kveld på det høyst lokale motbakkeløpet "Fløyen Opp -kort løype", Av de 32 som stilte til start utgjorde Fjellgeitene den største troppen -bare overgått av arrangørklubben Vareggs egne talenter.

De siste dagenes væromslag har sørget for å gjøre en i utgangspunktet tung trasé enda tyngre å løpe i. Broddene, som vanligvis gjør en formidabel jobb på snøføre, var sjanseløse i de verste partiene. Stort sett hele den 2 km lange løypen, fra Fjellveien til Fløyen, var dekket av slaps og bløt melisaktig snø, men det var tross alt like forhold for alle som løp, og da var det vel bare å gjøre det beste ut av situasjonen.

Arrangøren fikk til et godt løp med godt synlige vakter/veivisere, våkne fotografer og kjapp levering av resultat og bilder på nett! Fjellgeitene takker spesielt fotograf  Øystein Tveiten for det muntre lagbildet som ble tatt i målområdet på Fløyen -Det ser nesten ut til at Odd Arne, i et øyeblikk av endorfinrus, klarte å fortrenge smertene fra den vonde strekkskaden han løp med.

Resultater og flere bilder finner du her.

Oppdatering: Morten tok også et lagbilde, i Gutenbergsveien før oppvarming, og den oppmerksomme leser har nok allerede notert seg hvor godt før/etter-bildene dokumenterer at Fjellgeitenes gode humør bare blir enda bedre etter et heseblesende geiteklyv :)

_

Neste løp er Hammermarken Opp, lørdag 20. mars -et motbakkeløp på ca 200 meter med start like ved Mulebanen og mål oppe ved Mon Plaisir. Løpet arrangeres i forbindelse med Varegg Cup, så det er vel kanskje både store og små Fjellgeiter i området denne dagen!

Herlige Hemsedal!

Da var det over for i år, en fantastisk vinterferie med nydelig vær og gode venner;) Vi gleder oss alerede til neste år, hytten er bestilt og barna har begynt nedtellingen!

God vinterferie alle geiter;)

Med gode minner fra en fantastisk tur reiser jeg på vinterferie;) Håper dere andre får en kjempefin ferie og, værmeldingen lover jo godt!
Bålkos til lunsj, jeg stekte reinsdyr filet med viltsaus og stekte poteter og grønnsaker på stormkjøkkenet, nam nam;)

En glad gjeng som kom seg til topps, Bente i front stod for den største bragden, hun gikk opp på tynne ski uten stålkanter!!!!

Veldig fornøyd;) Turen ned var et eventyr med mange fantastiske tryninger, her var det snakk om å gå rett på trynet, med armene begravd i nysnø og brillene full av snø på innsiden ble det mye latter;)

Vidden, igjen....

Dere begynner vel å bli lei innleggene mine fra Vidden, men det er jo så fantastisk vakkert der oppe at jeg må bare dele det med dere! Her nyter jentene fra Stryn og Ålesund den fantastiske utsikten!

7 stykker var vi i dag, mye latter og fantastisk vær og føre;) Litt smøring måtte ordnes underveis og for et smøreteam!

En fornøyd geit;)

Skikkelig påskestemmning! Underveis ble jeg lovet en prøvetur til Skåla i sommer med lokalkjent guide;)

Alle var enige om at vi hadde hatt en fantastisk tur!!!!