Jansens Jaktstart 2011

Jansens Jaktstart - nyttårsaften, kl 11. Femti løpere var samlet øverst i Mulesvingene, med startnr og tidtakerbrikke, mer eller mindre klare til å kaste seg ut i årets aller siste forestilling i fornøyelsesparken Vareggland. Etter litt taktikkeri og en runde med stein-saks-papir fikk de fire bukkene i dagens trupp omsider avgjort den interne startrekken: Lars, Pål, Maarten og sist Haagen. Med ti sekunders mellomrom ble en og en løper sendt ut på jakt i den vel én mil lange løypen.

Fotograf Bjarne fra Varegg Melkesyre sto godt plassert og fikk dette blinkskuddet av bukkejakten opp mot Sandviksbatteriet, den første tøffe kneiken. Så langt hadde ingen av bukkene satt inn støtet, men på vei opp mot Munkebotsvatnet satt Maarten og Haagen inn gampestegene og trakk veldig fra. Pål kjørte også opp tempoet, og på den første stien i det bratte partiet opp mot Storevatn ble Konjakk-Lars satt ut av spill. 

Dagens bukker: Maarten, Pål, Lars og Haagen. Den flygende hollenderen imponerte med en sterk 10. plass, med tiden 54:23. Han imponerte også med kreativ bruk av strikken fra en gammel undik for montering av startnummer. Pål var også godt fornøyd med løpet (57.44), ikke minst for å ha passert en prins for aller første gang. Lars la ikke skjul på at det ble et tungt løp og han var uten tvil mest fornøyd med kake og saft (1.01.15). Haagen kunne hente frem godgliset etter nok en sterk prestasjon i byfjellene (55,35).

Mer info og komplett resultatliste på Varegg sine nettsider. Se alle bildene Bjarne tok her. 

Tallenes tale. Maarten viser stolt frem utskriften med dagens mellomtider. Den inspirerende og treningsglade hollenderen kan vise til flere solide resultater denne sesongen, med bestebukk-tid i både Stoltzen, de tre løpene til Blåmanen og nå i Jansens Jaktstart.

Goatsupport: Stor takk til Linda som sto klar med brownies og varm saft etter løpet.

Stoltzen er åpen!

Fjellgeitene har ventet. Noen i spenning, noen med abstinenser og andre med et heller avslappet forhold til hele oppussingen. I går åpnet Stoltzen etter flere måneder med arbeid og flere av oss tok en tur på selve åpningsdagen. I dag var det duket for en mer familievennlig tur og alderspennet strakk seg fra 3 til 36 år, formen fra godt trent til rygg/kneskader og vannkopper. Variert deltakerliste ga variert tempo oppover. Men alle kom seg opp -de aller fleste med et smil. Trappene var fine og stødige, sherpaene har gjort en god jobb. Så gjenstår det å se hvor lang tid Bydrift vil bruke på det resterende arbeidet.........

Bare en uke igjen til den store dagen. Noen gleder seg til perser og startnummer, andre tenker mest på festen etterpå. Kos dere i "nye" Stoltzen!

Så går vi opp - så går vi ned - så går vi opp igjen!

Konkurransen "Bergens sprekeste bedrift" er inne i sin 3. uke and the heat is on! Storm Geo og Slettebakken meinghets eldresenter er i en liga for seg selv- de har allerede passert 200% (av det samlede kravet). Men, vi har evaluert vår tiltaksplan og justert noen av målene, og går på med dødsforakt. Vi er på 17. plass med førstelaget (av ca 165 lag) og som samlet bedrift er vi på 5. plass. Ikke verst for sosialarbeidere som mange forbinder med fotformsko og lilla skjerf!

Det har stort sett regnet disse ukene og i lunsjen har praten gått jevnt og trutt om regntøy, vasking av sko, innkjøp av flere treningsklær, samt høylydt drøfting av enkelte jobbgeiters bekymringsfulle fjellmaniske tendenser. I en slik konkurranse kommer også det for noen heller ukjente KONKURRANSEINSTINKTET tydelig frem. Mange lider nok av den feiloppfatningen at alle sosialarbeidere er opptatt av "deling av goder", at vi lever etter mottoet "veien er målet" og "det viktigte er å delta" osv. Tjaaa, det og - men; vi elsker premier, oppmerksomhet, mediedekning og å vinne!

I dag ble det annonsert at arrangøren skulle stå på stand på Løvstakken fra kl 17, med overraskelser. Selvfølgelig måtte vi legge dagens tur opp etter det. Noen av oss løp ut fra etaten med det samme stemplingsuret gikk. Målet: Å rekke to fjell på én tur. I lett regn (ja, for vi kunne se og høre hverandre), gikk turen fra Nordnæsdalen til Damsgårdsfjellet, videre derfra til Melkeplassen, hvor vi plukket med oss to jobbgeiter til, så opp Løvstakken. Vi hadde håpet på varm kakao og nystekte boller, men det som møter oss er mye vind, gavekort på hotellfrokost og konkurranse. To utsendte unggutter fra arrangøren tok vennlig i mot oss og heldigivis tok de i bilder. Vi sørget for å nevne (flere ganger) at dette var vårt andre fjell for dagen og satser på god mediedekning. De unge guttene satte stor pris på vårt løfte om å ta med kake og kakao til neste treff (ettersom arrangøren selv ikke har tenkt på dette).

På veien møtte vi flere andre lag i konkurransen og frykten for at de skulle snike seg forbi oss på resultattavlen førte til at de to siste jobbgeitene og ville gå Damsgårdsfjellet. Da fikk Anne Grete og Linda den gode idéen om å gå over Damsgårdsfjellet tilbake til Nordnæsdalen. 3 fjell på en dag - det må vel holde de andre bak oss? Full fart opp og over og tilbake ved bilene ca 3 timer etter start. En god dag i fjellet for Jobbgeitene!

Heia 5172 Up&Go Active!

Byens sprekeste bedrift - Kick off!

I etaten har vi i mange år jobbet med - og for- måloppnåelse. Både når det gjelder våre brukere, arbeidsmiljøet, nærværet og økonomi. Alle gode sosialarbeidere vet at det er viktig med en klar og tydelig tiltaksplan, med avgrensede og målbare delmål som jevnlig evalueres. En god tiltaksplan øker mulighetene for utvikling, trivsel og mestring.

Så, nå er det klart for en ny tiltaksplan og en ny utfordring for Jobbgeitene. Vi har hatt turgruppe i flere år, vært rundt omkring i de norske fjellheimer, og besteget mang en vakker fjelltopp. Ikke så overraskende da, at vi tente på idèen om en bedriftskonkurranse. BT sprek (og TIF Viking?) arrangerer denne høsten konkurransen: Bergens sprekeste bedrift?. Vi regner oss for særdeles spreke og har selvfølgelig meldt oss på - med to lag! Ett mosjonistlag og ett ambisjonslag. Vi forventer å vinne, om ikke hovedpremien, så en av ukespremiene eller navnekonkurransen. Dersom noen har gode navneforslag til lagene våre, kan de legge igjen en kommentar under innlegget.

Primus motor i turgruppen, Mai Liss, har laget et flott turprogram for de neste 6 ukenne. Alle deltakere har ukesdelmål, vi har fast evaluering hver mandag:-)

I dag inviterte arrangøren(e) til Kick off ved Brushytten. Vi fant ut at det er best å ta konkurrentene i øyemål og vurdere om vi må endre eller legge til nye delmål i vår tiltaksplan. Vi startet med godt mot og oppholdsvær fra Badstuen. Opp Skredderdalen måtte flere, relativt nye jobbgeiter, innse at fleece og vindjakke kanskje var i varmeste laget. Vi gikk bortover til Sandviksfjellet og himmelens sluser åpnet seg. Turen gikk videre opp til Rundemanen. Nå var det regn, gjørme, tåke og vind og noen, relativt nye og velkledde jobbgeiter, ristet oppgitt på hodet over de mer erfarne jobbgeitene som var gjennomvåte og tynnkledde. Full fart ned til Brushytten - klare for overraskelser, varme og kakao. Men, hva møter oss? Flere gjennomvåte bedrifter, ett knøttlite telt og saft til alle.  Heldigvis reddet arrangøren seg inn igjen med en lagquiz - vi elsker jo konkurranser og utikter til en premie. Turen videre gikk i ulikt tempo. Noen måtte jogge for å holde varmen, andre klarte seg med powerwalk ned Tippetue.

La regne øse ned, la det renne strie strømmer - ingen storm i verden, kan stoppe jobbgeiter på premiejakt!

LET THE GAMES BEGIN!

Jobbgeiter på Løvstakken

Etter avvikling av ferie i etaten, var vi onsdag denne uken klare for tur igjen. Det er bare litt over en uke til Den Store Utflukten og flere av oss føler behov for å finpusse formen frem mot vandring i Rondane neste helg. Derfor var oppmøtet stort, hele 9 jobbgeiter og 2 jobbgeithunder!.Vi vandret med freidig mot til toppen av Løvstakken. Det ble fort full sprekk i laget, noen tjuvstartet (da de er lei av alltid å ligge bakerst), andre løp (da hun skulle rekke både grilling og fotball), mens noen tok det relativt rolig (for ikke å stresse hundene for mye). Flott vær, mye kjekt å snakke om. Alle gleder seg til langturen!

Som vanlig tok vi turen opp fra Melkeplassen. Her er det flott sti hele veien opp, variert terreng og god utsikt.

Jubileumstur over Vidden

Mandag var det tid for jente-jubileumstur over Vidden. Cathrine på sin 10. (!) tur i sommer og jeg på min 5. Flott vær, rolig tempo og tid til ekstra kos (spising av multebær), gjorde dette til en flott tur!

Geiter i solnedgang

Stille sommerkveld, solnedgang. To kvinner som har droppet husarbeid til fordel for en kombinert trening- og naturopplevelse. Rask gange opp Skredderdalen, forøvrig i selskap av menn og kvinner i alle aldre. Så klar for litt løping. Opp til demningen, Brushytten og videre opp Blåmansveien. Utsikten fra Blåmanen og terrenget vi løper i er så inspirerende at vi velger å fortsette. (Ansvarlige voksne som vi er, passer vi på å sende melding hjem om at turen utvides). Mot Rundemanen og videre mot Eidsvåg. Vi følger vardene til speiderhytten "Kåken", og litt videre. Vi er helt alene, solen har akkurat gått ned og det er stille rundt oss. Det er sent på kveld og noe motvillig vender vi nesen ned mot Sandviksfjellet. Etter litt myrvandring og lyngsnubling er vi inne på en ny flott sti.

Et lite, usjenert vann dukker opp. Vi ser oss litt rundt, før vi kaster klærne og hopper uti. Riktignok ser vi ikke bunn og oppdager ganske fort at det er vel grunt, men vi klarer å svømme og temperaturen er deilig. Ingen merkelige gjenstander i vannet, ingen paparazzier lurer i buskene og vi kan plaske rundt litt før vi hiver på oss igjen og løper videre nedover.

Så mange flotte fjell, morsomme tema i samtalene, deilig bad og trening, alt på en gang. Glade menn som ønsker oss velkommen hjem etter 2,5 times utflukt. Det er nesten som om vi har vært på en liten ferie.  Må gjentas!



Fantastisk å bade i et stille, tåkete vann, helt alene på fjellet. Anbefales!



Hamlagrø: Kjerringafjellet

Wenche og Pål var vertskap for nok et minnerikt opphold på Hamlagrø forrige helg. Lørdagen ble benyttet til langtur i den vakre fjellheimen, og speider-emeritus Pål påtok seg oppgaven med å lede turfølget på ti mot et fjellvann han hadde observert under en skitur i vinter. Det var flere som ga uttrykk for skepsis da vi gikk opp, opp og videre opp, uten tegn til bekker eller vann.

  

Etter langt om lenge åpenbarte idyllen seg foran oss. Speideren hadde fullført oppdraget.

Vi slo leir ved vannet. Redningsvester kom på, luftmadrasser ble blåst opp og kjeks og snop ble fortært. Wenche holdt fortet mens Pål, Lars og jeg tok turen opp på enda en topp, Kjerringafjellet 1136 moh. 

I vanlig bukkestil løp Lars og Pål oppover, men jeg måtte raskt over i gampesteg. Men gode gentlemen som de er, ventet de litt innimellom, slik at en rødsprengt og andpusten geit fikk følelsen av å være en del av laget.

Linda og Pål på toppen, etter å ha forsert myr, bekker, snø og fjell.

Fjellgeitenes nye sport: "henging"

Fremdeles en god del snø igjen på toppen. Vi fikk testet koordinering og styrke da vi suste  nedover , stående, på huk og på baken.

Etter en enorm sluttspurt til stor jubel fra resten av gjengen, kastet vi oss ut i vannet. Pål vant spurten, jeg  kom først uti vannet.

Lars ble selvsagt sittende igjen på land.

Morgentrim

Tirsdag, kl 08.30. Langtur. Første etappe gikk i friskt tempo fra Mulebanen til Montana. Deretter besteg vi Ulriken med gampesteg. Bukkene var utstyrt med velfylte ryggsekker, Marius J. med den tyngste, på 4-5 kilo. Ingen sukker, bare klesskift og vann. Mye vann. På Ulriken praiet vi en gammel brite til å ta dagens obligatoriske lagbilde. Den hjelpsomme seniorturisten avslørte raskt at han manglet alle basisferdigheter innen fotofaget, men etter et par forsøk glimtet han til og fikk både geitene og litt av hånden sin innenfor kameralinsen. Godt nok det.

Så ventet kremetappen over Vidden og geiteflokken holdt bra tempo til Borgaskaret og videre til Fjellgeitskaret. Bruddforsøkene kom som ventet først i det vi nærmet oss de siste motbakkene. Lars brente kruttet allerede i spurt-prologen mot formsterke Morten, men det var Marius J som sto for dagens styrkedemonstrasjon, da han skiftet gir et par ganger i sluttspurten på den halvferdige grusveien opp Rundemanen. Nå har karene i Bydrift sikret seg arbeid i månedsvis, med å rette av grusen etter de harde frasparkene.

Turen på vel 2,3 mil i til dels strålende vær, ble rundet av med rask gange ned fra Rundemanen. En virkelig frisk start på dagen!

Lars, Marius J, Morten, Linda og Cathrine

Sommer, sol, sjø, champagne og litt trening

Jentetur til Radøy. Sekker fulle av mat, drikke og snop. En helg med avslapping og oppdatering på venners forhold, barn, hus, jobb, fritid osv, osv. Alle er vi i den alderen der begrepet jentetur kanskje har visse modifikasjoner? Som en av mine gutter så kjekt sa; "mamma, det er jo ikke jentetur, dere er jo damer!?" Noe annet som ofte kommer med alderen er jo tanken på at vi begynner å bli gamle, at kroppen forfaller og at alt siger nedover. Som en følge av dette har noen av oss begynt å pakke med treningsklær på jenteturene. Til glede og stolthet for noen og til ren irritasjon og latterlighet for andre. Etter å ha inntatt store mengder engelske godter og en smule rødt og hvitt fredag kveld, var vi  faktisk alle klare for litt bevegelse lørdag. Solen tittet frem og vi la i vei fra Skageneset til Manger og tilbake igjen. Gjennom skog, mark og steppelandskap. Vi konstanterte relativt raskt at ingen av oss var særlig oppdaterte på planter og dyreavføring, men så har vi jo tonnevis av andre viktige ting å snakke om:-)

Jorunn og jeg brukte turen som oppvarming. Vi ville nemlig løpe runden, bare for å forsikre oss om at det fortsatt er deler av kroppen som holder stand. En flott løpetur med påfølgende sjøbad, som ble toppet med jordbær og avkjølt champagne på bryggekanten. Er vi damer på jentetur, så er vi på jentetur!

Skageneset på Radøy er et friluftsområde som kommunen eier, men som Bergen og omland friluftsråd drifter. Det er flott turterreng for voksne og barn og det er mulig å leie det gamle gårdshuset der. I underkant av 1 times gange i lett terreng fra Manger, så finner man en flott brygge, små viker og fine badeplasser. Man kan også komme dit med båt. En fin dagstur/helgetur som passer for alle. Se mer på bof.no

Grilldressgeitene

Cathrine og Linda over Birkelundstoppen i går ettermiddag. Legg merke til geitenes livsglade løpestil og stilsikre bekledning. Ledelsen i Helsedirektoratet skal visstnok være vilt begeistret etter å ha sett bildet, og kommer garantert til å benytte geitene i en påkostet nasjonal livsstilskampanje. Statoil skal sponse kampanjen og damene kan snart løpe med etterlengtede, store Statoil-logoer på de matchende dressene sine. 

Klårt hovud, varmt hjarta, flinke hender og ei god helse!

Har dere noen gang ruslet bedagelig rundt i sentrum, gjerne med en is i solskinnet, eller gått i hurtig tempo en tidlig morgen, trøtt i trynet, på vei til et ubehagelig møte, og fnyst over de overivrige, treningsnarkomane, selvhøytidelige joggerne, som bare må løpe svette og glinsende innimellom oss litt overvektige og utrente? Tenkt at det får nå være måte på å fremheve sin viljestyrke og sunnhet? Finn et fjell, få deg et liv! Det har i alle fall vi.

Men, torsdag var det vår tur. Opp før fuglene sang, på med treningstøy, hive badetøy, klær og sminke i en sekk og legge i vei mot Nordnes. Litt kjedelig at sykkelen hadde et punktert fremhjul, men det holdt da til sentrum. Så var det bare å jogge videre, med sykkelen i ene hånden, en sekk som hele tiden truet med å falle av og en tanke om at vekkerklokken skulle ringt bittelitt tidligere, så man hadde rukket litt frokost og drikke.

Vel fremme ved sjøbadet, inn med sekkene og ut på løpetur. Nordnesparken er vakker, men ikke særlig stor. Så der løp vi; bortover Strandkaien, rundt Lille Lungegårdsvann, over Torgallmenningen. Tråklet oss vei mellom dresskledde forretningsfolk, pyntede damer, en trøtt russ og noen som tydeligvis ikke hadde fått morgendosen med kaffe. Vi løp der, blide og snakkende, en smule fornøyd over alle som kunne se oss, beundre oss for vår viljestyrke og sunnhet.

Tilbake i Nordnesparken spratt vi så lette på tå inn i sjøbadet, der vi svømte noen hundre meter i oppvarmet vann som holdt 24,4 lindrende varmegrader. Fornøyde stilte vi i studentkantinen, litt røde i fjeset, kjøpte frokost og kom akkurat i tide til første forelesning. Våre medstudenter var veldig imponert, noe vi selvfølgelig visste de kom til å bli. Så spørs det da, om vi klarer å opprettholde imaget som sunne, veltrente morgenfugler resten av studieåret. Vi tar i hvert fall fri i morgen:)

Det er passende å avslutte med mottoet fra ungdomsår i 4H: " Vi lovar å arbeida mot det mål; å verta ein ungdom med klårt hovud, varmt hjarta, flinke hender og ei god helse!".

Jobbgeiter på Lyderhorn

Etter en kjekk dag med kurs og kunnskapsutveksling, var jobbgeitene klare for en ny fjelltur i går. Med på laget var andre geiter fra andre jobber og hele 13 stykker la i vei i vårsolen. Noen kledd for stranden, andre for overnatting i snøhule. Det gikk ikke lang tid før det var full sprekk i laget. Varierende form/alder, diverse allergier, av med klær/på med klær - alt medførte ujevnt tempo. Men som gode sosialarbeidere, med godt utviklet evne til empati og kjennskap til et fjell av kunnskapsbaserte metoder, ventet de fremste på det midterste og de midterste på de bakerste, mens det ble gitt gode og tydelige beskjeder og ros og oppmuntring underveis. Hadde vi bare hatt videoapparat med, hadde det blitt mange flotte sekvenser som vi kunne studert og brukt i veiledning fremover:)

Etter vel 1 time var vi samlet på toppen. Nedover gikk alle i eget tempo og alle fant faktisk tilbake til bilene, som sto parkert ved tankene i Skålevik. Det sies at det finnes mange veier til Rom, men jammen er det mange stier til Lyderhorn og! Dagens rute, fra Skålevik. anbefales. Da unngår man asfalt og turen starter med det samme.

Vidden - Ladies edition

Etter å ha ofret oss for de spreke bukkenes som løp over Vidden i går, er det i dag vår tur! I dag er det bukkene som skal stelle hjemme og passe alle killebukkene.

Cathrine har heldigvis lang erfaring fra Vidden denne sesongen og får fort overtalt meg til å stille i shorts og t-skjorte. Bort med den lange vinterbuksen og den forede løpejakken, det er jo sommer:). Med godt mot går vi oppover fra Haukelandsbakken og forbi Montana ca kl 09.15. Vi føler oss spreke og raske, selv om det verker litt i beina. Litt opp i lia blir vi overfalt av kastevind og mister nesten balansen flere ganger. Men vi kjemper oss til toppen, noe som heldigvis blir lagt merke til av noen andre morgenfugler som er ute på tur. Det blir påpekt at vi kom raskt, så nesten profesjonell ut, og sikkert lå i hardtrening til Ulriken opp:)

Med den vitamininsprøytingen (ja, for det betyr faktisk ganske mye at andre får med seg at en er sporty!) fortsetter vi mot Turnerhytten i raskt tempo. Heldigvis ingen vind på toppen. Vi løper rolig fra Turnerhytten til Jordalskaret, mens vi snakker med beundring om Erik og de andres gode tider i går. Vi bestemmer oss tidlig for at vi skal kose oss, ikke kjempe om rekorder denne gang. Ingen av oss går i rykk og det blir heller ingen spurt på slutten. Travelt har vi det jo ikke, det eneste som venter hjemme er husarbeid og barn som vil til byen og samle russekort. Vi går opp til Rundemanen og videre hele veien hjem (løping i nedoverbakke hører ungdommen til, det å se på utsikten passer vel vår aldersgruppe?).  Klokken slutter på 3 timer og 16 minutter.

En fantastisk start på dagen; sol, trening og hyggelig selskap - kan det bli bedre?

Fjellgeitekspressen i Berlin

Kortur til Berlin. Flott sang, mye mat og drikke, og så pittelitt trening. Det er fint å kombinere sightseeing med trening i nye byer. Consiergen på hotellet møtte to ivrige damer lørdag morgen kl 08.15. Klar for ekskursjon stilte vi i treningsklær og med kart i hånden. Den hyggelige mannen viste villig hvor vi måtte sykle for å komme til en park. Han påpekte at det var en oppoverbakke på veien, men vi lot ikke det stoppe oss.

Ut i Berlins trafikkerte gater, uten hjelm og med kartet på styret. Vi skal ikke skryte på oss alt for stor hastighet, gjennomsnittsfarten var vel neppe over 10 km/t. Bakken oppdaget vi først da vi var på toppen.  For dem som elsker motbakketrening er neppe Berlin rette byen:)

Etterhvert ble vi modige: Ut i store kryss, syklet over tofeltsveier, overhørte tuting fra biler og klarte helt greit å komme frem til Friedrichshein Volkspark.

Etter at syklene var godt fastlåst til et gjerde (vi var veldig nøye etter å ha betalt 100 euro i depositum), var det endelig tid for å prøve joggeformen.

Grønt gress, blomstrende trær, fuglekvitter, vakre fontener og hyggelig selskap. En fantastisk start på en lang dag:)

 Ja, så fornøyde var vi at vi like godt syklet litt mer senere på dagen, og enda en tur neste dag. Vi besøkte ulike markeder og fikk sett oss rundt i Berlin.



Hanne med Berlinerdomen i bakgrunnen



Berllinmuren



I Det Store Utland kan man fremdeles se ting man ikke ante fantes! Noe som var veldig fascinerende for oss som er glad i sykkel og i vin/øl er den fantastiske BierBike:

Her kan man sitte og trø, se på byen og drikke øl - alt på en gang! Kanskje noe for fjellgeitene neste Bergen-Voss?

Jobbgeiter - på`n igjen!





Når det våres i luften, kjenner jobbgeitene det rykker i føttene. Etter å ha holdt kroppene i noenlunde form vinteren gjennom - med volleyballtrening og morgentrim, er vi klare for nye utfordringer og turer frem mot Den Store Utflukten i august. I år skal vi til Rondane. En lengre reise, men med en ikke fullt så krevende fjelltur som i fjor.

I dag var vi klare for tur nummer 3 av året, denne gang til Blåmanen. Blåmanen har vi fast på programmet hvert år, og i år som i fjor, var vi heldige med været.



 

På vei ned igjen gikk vi innom Fjellhytten, en kjekk skogssti og en fin variasjon fra den vanlige ruten.

Det er godt å være i gang igjen. Nå er det tur en gang pr uke fremover og vi skal besøke mange fjell både i og rundt Bergen:)

Påsketur på landet

Noen drar til fjells, noen til sjøs og noen reiser hjem til mamma på påskeferie. Radøy - den grøne øya; grønn, vakker og med mengder av flotte turstier man kan utforske. Bare ved å trakke utenfor mors hage er vi i gang; på en sti som går gjennom grønne marker, mørke skoger og gårdstun. Perfekt for ninja-gutter med mye energi:)

Ingen froskeegg ennå, men til gjengjeld får vi øye på minst syv padder, i full gang med å bygge rede for eggene sine.

Tilbake i mors hage er middagen ferdig, hønsene tatt inn og guttene har fått ut enda mer energi før leggetid. En god måte å starte påskeferien på!

G O D   P Å S K E !

 

Skimoro på Hamlagrø. En smakebit.

Sist helg var flere av fjellgeitene på utfart til Hamlagrø. Bilder, video og turreferat kommer utpå sidene her om kort tid, men først serveres en liten video som skildrer hvor viktig og fint det kan være for en idrettsmann å ha god støtte fra publikum.

Geitetur til Gei(t)lo

Etter en travel start på det nye året var det endelig klart for en (av mange) jenteturer. Tre spreke, glade og ivrige geiter satte kursen mot det som vel kan kalles et geitorado, nemlig Geilo. Ustyrt med ski, varme klær, mat og litt drikke begynte vi turen i rolig og avslappende tempo - på toget (se innlegg her)

Fredag kveld, etter å ha fått varme i hytten og mat i kroppen kom ski-iveren over oss. På med ski, boblejakker og luer og ut i minus 20 grader. Opp, opp og opp det bar, før vi suste nedover i full fart. Toril først (på akebrett), Linda som nummer to (i tilfelle knall og fall) og Monica til slutt (for å plukke med seg det vi evt måtte miste på veien). Alle kjempet med hylene som ville ut - vi måtte nemlig være musestille så ikke naboene skulle ringe etter hjelp. (Det var tross alt ved midnattstid, midt i bilveien).

Lørdag våknet vi til nydelig sol. Perfekt vær for en skitur. Vi pakket sekker og la i vei. Først oppover og så inn i oppkjørte løyper ved Budalsdammen. Hvite fjell så langt vi kunne se. Ingen hadde noe særlig glid på skiene, men uten minigeiter som klaget, ville ha drikke, av/på votter, av/på med luer osv, nøt vi turen i vårt eget tempo.

sol, snø og ski

På vei ned igjen til hytten tok vi en svipptur innom Havsdalen alpinanlegg og klarte å smiske til oss 200 gram med smør (til middagen senere på kvelden) av en hyggelig cafèdame. Det ordner seg alltid for snille jenter:)

Lat søndag

Fredagskveld i lysløypen

Ingen følte seg så spreke som oss denne fredagskvelden. Vi vendte oss bort fra sofa, julekakerester og snopeskuffer, fant frem skiene og staket (god trening for magemusklene) bortover Fjellveien. Motet og motivasjonen forsvant heller ikke da det viste seg at Fløibanen var ute av drift. Vi vinket høflig til de avkledde, lett paniske passasjerene vi kunne skimte innenfor de duggete rutene på banen, før vi lett og ledig (kremt) i rask gange fortsatte oppover Fløysvingene. Skiene kom på og vi øvde på god skiteknikk i beste Morten-stil mens praten gikk gjennom lysløypen. Så var det klart for kveldens høydepunkt: Nedfarten. Til 20 i stil suste vi nedover, i hockey, eller med armene ut til siden for å bremse litt. Vi forserte humper og is, svinger og spor og kjente hvordan Elsies deilige delfiakake/Monicas fantastiske marsipankuler/Cathrines gode peppermyntedrops/alle andre kaker vi har stappet i oss rant av oss underveis. Turen ble avlsuttet med enda en økt staking i Fjellveien.

Vi er i gang med et nytt år og gleder oss til mange fine (ski)turer. Neste husmorflukt til lysløypen går av stabelen førstkommende søndag, med 20 banen fra Fjellveien. Bli med!