Stoltzen er åpen!

Fjellgeitene har ventet. Noen i spenning, noen med abstinenser og andre med et heller avslappet forhold til hele oppussingen. I går åpnet Stoltzen etter flere måneder med arbeid og flere av oss tok en tur på selve åpningsdagen. I dag var det duket for en mer familievennlig tur og alderspennet strakk seg fra 3 til 36 år, formen fra godt trent til rygg/kneskader og vannkopper. Variert deltakerliste ga variert tempo oppover. Men alle kom seg opp -de aller fleste med et smil. Trappene var fine og stødige, sherpaene har gjort en god jobb. Så gjenstår det å se hvor lang tid Bydrift vil bruke på det resterende arbeidet.........

Bare en uke igjen til den store dagen. Noen gleder seg til perser og startnummer, andre tenker mest på festen etterpå. Kos dere i "nye" Stoltzen!

Vi er med vi og!

Alle har vel hørt ordtaket: bak en stor mann....... Jeg viser herved til forrige innlegg og lanserer et nytt ordtak: Bak en stor idrettsmann/kvinne står et helt nabolag! Lars sitt innlegg om løpet Knarvikmila var flott det, og ga en god beskrivelse av løpet til de sprekeste fjellgeitene. Men, det manglet noe essensielt. Nemlig en hyllest til entouraget, denne gangen bestående av min svigermor, mine tre barn, Cathrine sine to barn og meg. For at Lars og Cathrine skal kunne yte sitt beste i ulike løp rundt om i Norges land kreves det mye av Morten og meg. Vi kjører, baker, passer barn og heier. Denne gangen var Morten hjemme og sov etter nattevakt så svigermor stilte til dyst. Sammen med fjellgeiten Rune sin familie, Olaug, Maria og Torstein, la vi i vei på vår egen Knarvikmil, nemlig naturløypen. Med startnummer på brystet og mat og drikke i sekkene, bar det i vei.

En løype på 7,5 km på grusvei, sti og fjell. Opp, bort og ned. Langs løypen var det oppgaver og spørsmål. Vi hadde motbakkeløp og kappløp på flaten. Drikkestasjon var det og etter en lang og hard bakke. Et stykke oppe i skogen fikk vi grille pølser og tilbud om Gudstjeneste, før ferden gikk videre oppover til en topp med flott utsikt over Knarvik, Flatøy, Salhus og Holsnøy.

Planen var selvfølgelig å komme til mål for å heie på de sprekeste geitene, men de har blitt så raske at vi rett og slett ikke rakk det. Likevel, stor stas å komme i mål, bli scannet og motta en pose med medalje, grøt og buff:)

Ingrid var ekstra stolt, hun gikk hele veien - og hadde ikke bruk for bæremeisen i det hele tatt. Tobias har en sterk rygg og lar seg lett sjarmere dersom Ingrid spør om han kan bistå pittelitt (når hun får vondt i knærne eller andre idrettsskader:))

Etter løpet koste vi oss mens vi ventet på trekningen. Alle ville gjerne vinne en bil, men den gang ei. Det betyr vel at vi må melde oss på neste år og...........

Nå gleder vi i heiagjengen oss til halvmaraton i Fana - Morten og jeg er godt i gang med å designe og produsere mye spennende heiagjengutstyr:)

3,5 timers turopplevelse - av fineste kvalitet

Lørdag 21. november hadde vi en fin tur opp Stoltzen, videre mot Åsebu og deretter ned Tippetue. Med stort og smått brukte vi 3,5 timer på turen. Såpass må en legge i det, om det skal bli gjort skikkelig, og med skikkelig, tenker jeg ikke på pulssoner, melkesyre, bestetider og knallhard tevling, men snarere den gode turopplevelsen - med opplagte barn som ikke sutrer, gode kakaopauser, skillingsboller, kjeks og saft, utforsking av nye skogsstier, velting av råtne trær, fartsleker, spontane kappløp, kongen på haugen, tissepauser, vennskap, mildt turvær og flott natur, som er tilgjengelig noen få minutters gange fra dørstokken hjemme. Takk for en finfin tur, folkens! (de som var med på turen er nevnt under bilderullen).

Et dusin geiter på klyv opp Stoltzen

10. august hadde fjellgeitene Christian, Mats, Juni, Mathias, Bastian, Teodor, Tobias, Ståle, Marianne, Monica, Linda og Lars en fin tur sammen opp Stoltzekleiven. De fleste av oss valgte å gå turen opp i et rolig tempo, uten å telle sekunder og tenke på melkesyre, mens Mats, Juni og Tobias ville teste formen. Ståle meldte seg som tidtaker og kostet på oppover sammen med unggeitene. De kom alle i mål med gode resultater: Juni på 22.0, Ståle på 17.50 og Mats og Tobias på 17.44. Det er absolutt imponerende! Gratulerer alle sammen.



I det baktroppen med Linda og Bastian var vel i mål, ble det god tid til en frisk badeetappe i Storevatnet, og de som ikke ville bade kunne kose seg i blåbærbuskene og i trærne. Turen gikk deretter videre ned Skredderdalen og strake veien til Jokeren for å kjøpe is, helt i tråd med fjellvett-regel nr 11: Spis alltid is etter en god tur i fjellet!