Stoltzen er åpen!

Fjellgeitene har ventet. Noen i spenning, noen med abstinenser og andre med et heller avslappet forhold til hele oppussingen. I går åpnet Stoltzen etter flere måneder med arbeid og flere av oss tok en tur på selve åpningsdagen. I dag var det duket for en mer familievennlig tur og alderspennet strakk seg fra 3 til 36 år, formen fra godt trent til rygg/kneskader og vannkopper. Variert deltakerliste ga variert tempo oppover. Men alle kom seg opp -de aller fleste med et smil. Trappene var fine og stødige, sherpaene har gjort en god jobb. Så gjenstår det å se hvor lang tid Bydrift vil bruke på det resterende arbeidet.........

Bare en uke igjen til den store dagen. Noen gleder seg til perser og startnummer, andre tenker mest på festen etterpå. Kos dere i "nye" Stoltzen!

Geiteferie - Ustaoset

To fjellgeitfamilier satte kurs mot Ustaoset. Vi var klar for hyttekos, lange turer, god mat, glade barn og tålmodige voksne - alt hva en høstferie skal inneholde. Etter en rolig kveld, en god natts søvn og en frokost full av gode proteiner var vi klar for å ta en tur. Vi studerte kart og ruter og valgte å kjøre et stykke oppover i lia og gå mot Embretsstølen.



Odd - en staut bukk i høstfjellet



Etter en times gange var det klart for bål. Vi stekte vafler, grillet marshmellows og kokte nudler, mens vinden suste rundt ørene på oss.



Aktivitet rundt bålet - hvem klarer å grille den perfekte marshmellow?



  

Neste dag var vi klar for nye utfordringer. Vi kjørte opp til Prestholtseter og ruslet mot Ustaoset. En tur på i underkant av10 km. Flott terreng, flotte høstfarger, lett for barna. Underveis var det mange frosne elver og dammer og de yngste hadde stor moro med å knuse isen.



Hele gjengen med Skarven i bakgrunnen:  Lars, Linda med Bastian, Odd, Monica, Bettine, Mathias, Tobias og Teodor 


Etter en god pause halveis, gikk vi nedover mot Ustaoset - med flott utsikt over Ustevatn. Linda og Monica jogget tilbake etter bilene. Monica i fjellsko og turbukse!



På vei ned mot Ustaoset - vi kan se Ustevatn til høyre på bildet



På 14 bein og 10 hjul langs Storavatnet

Ivrige etter å se nye steder, la vi i vei igjen i dag. Vi lastet bilene full med unger, ved, mat, sykler og la i vei. I dag kjørte vi videre innover annleggsveien mot Svartavatnet. Vi kjørte forbi Gobotn, Langavatnet og parkerte ved Storavatnet (ved demningen). Turen inn hit var ca 12 km lang på grusvei. Nydelig landskap og mye å se på underveis.

Nydelig vær, flotte høstfarger, vakre fjell, speilblanke vann og glade barn. Alt hva en ferierende husmor kan drømme om. Bare ett lite problem: 5 barn + 2 voksne = 4 barnesykler + 1 voksensykkel. De som er kjappe i hodet klarer fort å se at dette regnestykket ikke går opp, litt sånn som statsbudsjettet..... Det ble mye humor: flere på en sykkel, gutter på rosa prinsessesykler (Gisp! Noen kan se meg mamma!) og en vraltende, joggende, sekkebærende husmor laaangt bak resten av følget.

Flott sykkelvei rundt hele vannet og enda lenger. Vi fant et flott sted å raste. Vi koste oss med kjeks og saltstenger, kastet steiner i vann, bygde varde, rullet/skubbet store kampesteiner nedover fjellsiden og nøt solen.

Så vendte vi nesen mot bilen igjen. For, vi oppdaget relativt kjapt at det var stor manko på greiner her oppe, ja rett og slett ikke et tre i sikte. Hvor går egentlig den tregrensen?

Tilbake ved den flotte steindemningen klarte Aina å oppspore en liten busk, og vi kan vel fortelle at den fikk hard medfart - 5 spikkekniver og marshmellowslystne barn (og voksne) kan virkelig ta for seg av naturens goder.

Vi fyrte i bålet - Ehem...Det ble litt av et prosjekt. Aina blåste og blåste og noen spiste røykte marshmellows i påvente av at ilden skulle ta seg opp. ( Les: Neste gang tar vi med tennveske og opptenningsved Linda!)

Linda steikte pannekaker som ble fortært rett fra pannen.Tomatsuppen glemte vi hjemme og måtte derfor fylle på med litt snop (til barnas glede og mødrenes dårlige samvittighet).

Etter å ha pakket pikk og pakk, + noen nyfunne skatter i bilene igjen, satte vi kurs mot hytten og tacokvelds. Noen kilometer ned i veien så Aina en spennende hengebro. Bilene ble parkert og barn og voksne veltet ut, fyllt med ny eventyrlyst. På veien fant vi en rot, vi dro og dro, men fikk den ikke opp

Broen var ødelagt, men det var vel så spennende å se hvem som klarte å hoppe fra stein til stein over elven, og om noen (les: Teodor) ville falle uti......

Heldigvis holdt vi oss alle på land, om ikke tørrskodd:) Etter litt herjing i lyngen kom vi oss i bilene og satte kurs mot hytten, sverdkamp på terrassen, tegning i stuen og deilig Taco. Hva skal vi finne på i morgen?

PS! Denne anleggsveien innover mot Svartavatn er fantastisk for både voksne og barn, på sykkel og til fots, med og uten telt. Flere flotte vann, kjekke badeplasser for store og små og ganske uberørt natur. Det er og sti fra Svartavatn (der veien ender) og over til Dyrkolbotn. Pål har sikkert gått her(?)

Noen landskapsbilder til slutt:



Høstferie i Haugsdalen

Etter en tidlig kveld var vi klar for nye eventyr i dag. Solen kunne vi skimte på fjelltoppene på andre siden av dalen og vi fant tidlig ut at vi måtte opp i høyden for å finne solen. Her i Masfjorden er det j..... mange høye fjell. Ergo j...... lite sol nede i lavlandet.

Vi foret ungene med egg og nugatti, pakket sekkene full av enda mer karbohydrater. Aina hadde godteposen (les: bensin) lett tilgjengelig og ledet an...... - ned til bilene:) Vi kjørte til Gagnløysa, parkerte, tok sekkene på ryggen, hadde spikkeknivene i lommene og tuslet i vei oppover på en fin grusvei.

 

Med mange pauser, til hopping, drikking, spikking og snopespising kom vi oss oppover mot solen. Langs veien så vi stadig fine kulper, berg, bekker og elver og det ble fort klart at alle ville bade på vei hjem igjen.

 Bastian var selvfølgelig klar over at marshmellowsene var med på tur og fant den ultimate grillgreinen - med plass til uante mengder marshmellows (jada - vi voksne vet at magen blir mett før øynene, men det er ikke så lett for en 5 åring).



Vi kom til slutt til Gobotn. Der fant vi oss en flott leirplass og fikk faktisk fyr i bålet (uten tennveske!).Vi grillet pølser og marshmellows og kokte nudler på stormkjøkkenet. Vi koste med bomgjemsel, klatring og nedstigning før vi la i vei mot den perfekte oktoberbadeplass.

Oktober - en perfekt bademåned:)

Alle kom seg uti, Linda, Aina, Tobias og Teodor svømte, de andre plasket, vasset og dyppet seg i det deilige vannet. Strålende sol, flotte høstfager og mye publikum (en stund var vi bekymret for at bilene skulle havne i vannet.........., - men det er mye litt høstløv kan dekke over........)



Vi er med vi og!

Alle har vel hørt ordtaket: bak en stor mann....... Jeg viser herved til forrige innlegg og lanserer et nytt ordtak: Bak en stor idrettsmann/kvinne står et helt nabolag! Lars sitt innlegg om løpet Knarvikmila var flott det, og ga en god beskrivelse av løpet til de sprekeste fjellgeitene. Men, det manglet noe essensielt. Nemlig en hyllest til entouraget, denne gangen bestående av min svigermor, mine tre barn, Cathrine sine to barn og meg. For at Lars og Cathrine skal kunne yte sitt beste i ulike løp rundt om i Norges land kreves det mye av Morten og meg. Vi kjører, baker, passer barn og heier. Denne gangen var Morten hjemme og sov etter nattevakt så svigermor stilte til dyst. Sammen med fjellgeiten Rune sin familie, Olaug, Maria og Torstein, la vi i vei på vår egen Knarvikmil, nemlig naturløypen. Med startnummer på brystet og mat og drikke i sekkene, bar det i vei.

En løype på 7,5 km på grusvei, sti og fjell. Opp, bort og ned. Langs løypen var det oppgaver og spørsmål. Vi hadde motbakkeløp og kappløp på flaten. Drikkestasjon var det og etter en lang og hard bakke. Et stykke oppe i skogen fikk vi grille pølser og tilbud om Gudstjeneste, før ferden gikk videre oppover til en topp med flott utsikt over Knarvik, Flatøy, Salhus og Holsnøy.

Planen var selvfølgelig å komme til mål for å heie på de sprekeste geitene, men de har blitt så raske at vi rett og slett ikke rakk det. Likevel, stor stas å komme i mål, bli scannet og motta en pose med medalje, grøt og buff:)

Ingrid var ekstra stolt, hun gikk hele veien - og hadde ikke bruk for bæremeisen i det hele tatt. Tobias har en sterk rygg og lar seg lett sjarmere dersom Ingrid spør om han kan bistå pittelitt (når hun får vondt i knærne eller andre idrettsskader:))

Etter løpet koste vi oss mens vi ventet på trekningen. Alle ville gjerne vinne en bil, men den gang ei. Det betyr vel at vi må melde oss på neste år og...........

Nå gleder vi i heiagjengen oss til halvmaraton i Fana - Morten og jeg er godt i gang med å designe og produsere mye spennende heiagjengutstyr:)

4-fjellsturen 30. mai 2010

Lørdag morgen, lett forvirret etter nattens blåtur, står jeg opp grytidlig for å sikre billetter til 4 fjellsturen. Rettere sagt, jeg sender mannen i huset avgårde på jakt. Han får hjelp av en annen høvding og vi benytter herved anledningen til å takke Tore for å være så fremsynt at han sto opp enda tidligere og stilte seg i kø i tide til å få billetter. Riktignok måtte vi kjøpe 7 fjells billetter, men hvem har sagt at det er billig å gå i fjellet? Heldigvis fikk vi Monica, Mathias og Bettine med på turen. De er svært erfarne i denne ekstremsporten og var nå klar for å dra på oss aspiranter. Jeg var jo litt redd for at vi ikke skulle finne frem over alt, men den frykten viste seg jo fort å være grunnløs. En tydligere sti skal en lete lenge etter - med folk foran, bak, ved siden av og ved ett tilfelle nesten oppå meg, forstår selv en stril som meg hvor ferden går :)

Vi tok bussen fra Sandviken og startet fra Årstad videregående skole kl 09.40. Turen oppover til Ulriken gikk greit. Mye folk, men i de bratte bakkene ble det en del luft mellom gruppene. På toppen tok vi en spisepause og nøt solen. Jeg ble selvfølgelig overmannet av et kraftig nyseanfall, og alle lo godt da en mann undret seg høyt over hvilken hunderase den lyden tilhørte.

Så var det klart for den mest strabasiøse delen av turen. Nedover var det tidvis vått, glatt, tettpakket og farlig. Vi måtte skynde oss forbi et ambulansehelikopter som skulle lette etter å ha hentet en turgåer som hadde tråkket over. Alle i følget vårt var vel litt overrasket over at det ikke var undertegnede, som bare på vei ned Ulriken hadde 15 nesten fall, eller halvfall som Bettine døpte det.

Ved Svartediket ble vi innhentet av Cathrine, som hadde startet 7-fjellsturen tidlig. Hun spratt forbi oss og forsvant oppover de bratte bakkene i Knatten. Vi tok oss tid til å kjøpte muffins og boller i en av bodene. Med is i sikte ved Brushytten gikk det greit oppover. Vi ankom Brushytten like før kl 13 og koste oss med hot dog og is før siste motbakke opp Rundemanen. Nå var Tobias litt lei og Mathias hadde fått gnagsår. Da var det deilig med nedover turen mot Sandviksfjellet. Her jogget vi til og med en del.

Vel fremme i Marken, etter 6 timer og 20 minutter (inkludert pausene) kunne vi hente ut hver vår T-skjorte og diplom. Alle var fornøyde med innsatsen. Monica, Mathias og Bettine ruslet videre (uten sko) til Bryggeloftet for å nyte en god middag, mens Tobias og jeg ble plukket opp av resten av gjengen og transportert til Vannkanten, der terapibassenget gjorde underverker for stive bein og støle muskler.

En glad gjeng etter en flott dag i fjellet

Fjellveiløpet, 11. mai 2010

Pål tok oppdraget som referent etter Fjellveiløpet, men han forsvant som kjent utenlands med familien før han rakk å få bilder og tekst på trykk. Nå trer jeg inn som vikarskribent for Pål, som kan vente seg et klekkelig gebyr i postkassen når han kommer hjem på nasjonaldagen, men jeg har mange plagg som skal strykes til i morgen, så det blir får bli et kjapt innlegg, med mange flotte bilder:

På bildet under varmer Monica opp til 9-kilometeren, mens Mathias og Tobias kjører en grundig test av den 600 meter lange barneløypen.

Her er et bilde fra startstreken. Mathias og Tobias har skaffet seg gode posisjoner helt fremme, og vi kan såvidt skimte Kristian Fredrik godt plassert på andre rad. Hvis jeg ikke husker helt feil, må det ha vært mellom 30 og 40 barn til stede.

Her er løpet i full gang og Kristian Fredrik er i fin flyt tilbake til mål ettter vending på 300 meter.

Tobias fikk virkelig opp dampen og jobbet i tet sammen med ett år eldre Sondre. Etter vending startet Sondre en ekstra rakettmotor, men Tobias kostet inn til en kjempeflott 2. plass.

En stolt far gratulerer odelsgutten med et godt løp, men idyllen brytes raskt av en Wiseth (fru denne gang) som breker et eller annet fra sidelinjen :-)

Tobias deltok etterpå på 3000-meteren sammen med 71 andre deltakere og kom i mål på spreke 16.09 og det holdt til en høyst respektabel 29. plass i herreklassen(!). 

På den tøffe 9-kilometeren stilte Fjellgeitene Pål, Haagen, Monica og Lars. Pål dominerte distansen og kom inn på en flott 21. plass med tiden 38.29. Deretter kom Lars, med fire grillpølser og en pose pommes frites i magen, inn på 27. plass med tiden 40.48. Haagen deltok i sin første konkurranse for Fjellgeitene og sikret 28. plass med tiden 41.11. Monica kom på inn på 7. plass i kvinneklassen med tiden 50:44, men konkluderte raskt med at det er kjekkere å løpe i Stoltzen - og det var forsåvidt jeg og grillpølsemagen min alldeles enig i.

Kom mai du skjønne milde

Lørdag våknet vi til strålende sol og gode værmeldinger. Lysten på en langtur var stor. Vi hørte rykter om at fam Ellingsen skulle ta turen over Vidden, og jeg var rask til å invitere oss med.

Vi la i vei i 11 tiden. Ruslet til sentrum, tok buss til Haukeland og ruslet til Ulriksbanen. Banen opp, se litt på utsikten og klar for turen ca 12.30. Med sekker fylt av både brus, sjokolade og mat skulle det ikke mangle på motivasjonsfor for de yngste. Den største motivasjonsfaktoren for Tobias var nok likevel tanken på hvor mye en slik tur ville utgjøre i geiteloggen. Kunne han komme forbi KristianFj? 

Like før Borgaskaret tok vi en god matpause. Da koste vi oss med skiver, frukt, brus og sjokolade. Turen gikk videre i passelig tempo. Samtalene var mange og varierte. Vi var innom alt fra Hitler, fotball og til forplantningen -  jammen kan unger sprørre om mye!

Etter ca 5 timer var vi på Fløyen. Der brukte vi en del tid på det vanskelige valget: Hvilken is er best, evt størst? Etter å ha nytt isen gikk vi videre hjemover, ned Tippetue. I halv syv tiden var vi hjemme igjen. En flott, lang tur, som nok gir en god, lang oransje stripe i loggen!