Første halvmaraton

Etter å ha valgt bort stoltzen til fordel for golfturnering skyldte jeg meg selv en utfordring og meldte meg på Fanaløpet. Uten trening fra langløp og asfalt, men med geitetrening et par måneder regnet jeg med å komme meg i mål med stoltheten i behold.

Forberedelsene startet kvelden før. Huset ble snudd på hodet i jakt på laderen til mp3-spilleren, men måtte ta til takke med konas spiller med noe softere spilleliste.

Uansett. Etter en historisk kort fredagskveld og en solid bondefrokost var jeg klar. Da startpistolen smalt la jeg meg godt bak i feltet og prøvde å holde igjen.

Allerede på vei ut av stadion var stoppeklokka som jeg hadde plassert i linningen på løpebuksa på vei ned i boksereren. Heldigvis var det ingen tilskuere som kunne se at jeg de første kilometerne stadig gravde etter noe nede i buksa. Det hjalp vel heller ikke at jeg på det tidspunktet lå rett bak to spretne damer.

Da stoppeklokka til slutt smalt i asfalten var det ikke annet å gjøre en å løpe med den i hånden resten av løpet.

Mer alvorlig var det nok at det viste seg veldig vanskelig å ikke forsøke å holde følge med alle pensjonistene og husmødrene som sprang sammen med meg. Med tro på at jeg er da minst like sprek som dem gikk det jevnt og trutt på en skjema på fem minutter på kilometeren den første 2/3 av løpet. Derfra og inn gjorde det vondt. Leggene, lårene og knærne trivdes dårlig. Hver fartsdump ble i tillegg en ministolz.

Fra 17. kilometer og inn kom den ene svisken etter den andre på øret. "Stay on these roads" med aha er definitivt ikke en favoritt mot slutten av et langløp.

Jeg ble sist av geitene, men gikk aldri. Klokket inn på 1.49.38. Dette var ikke min siste halvmaraton, men neste gang skal jeg løpe et par langturer på asfalt i forkant. Har også vært og sett på nye sko...


I tilfelle det blir min siste så må jeg benytte anledningen til å takke: Fjellgeitene som har fått meg litt i form, familien som alltid har trodd på meg, og til slutt pensjonistene som viste meg at man aldri skal undervurdere løperen ved siden av seg.

Fanaløpet 2010

Bak: Ørjan I, Lars E, Pål T. Cathrine W, Klaus H, Marius J, Eirik D. Foran: Ingrid

Vel 300 løpere hadde tatt turen til Fana Stadion for å delta i Fanaløpet, og det var mulig å tevle i en av flere distanser: miniton på 4,2 km (familieløp), 5 km, 10 km og halvmaraton på vel 21 km. En rekordstor gjeng spreke fjellgeiter hadde motet seg opp til å løpe langt, lenger enn langt, denne oktoberdagen.

Raskeste fjellgeit i løypen var Eirik, nykommer på Fjellgeit-laget, som kom inn på solide 1.37.49. Han passerte Pål i den siste (og eneste) bakken opp mot mål. Håper vi får se mer til denne spreke og hyggelige nykommeren på trening og i konkurranser fremover.

Traveren Pål landet på 1.38.00 -en meget sterk tid og en forbedring på over tre minutter fra løpet i april. Pål løp med budsjett på 1.38.00(!). Bedre budsjett kan man vel strengt tatt ikke lage og geiten kan nok se frem til flere lukrative jobbtilbud i bl.a. Statoil, Statsbygg og Helse Vest.

Marius J. tok dagens tredje beste tid, 1.39.32, like under den magiske 1.40-grensen. Sterkt levert, men absolutt ikke uventet av distansedebutanten. Ørjan debuterte også på distansen i dag, med en knallsterk tid; 1.40.45.  Hadde samme vendetid som Lars, ca 51 minutter, men hadde mye mer å gi den siste milen. Lars endte på 1.44.08, i årets 4. halvmaraton, som er en forbedring av pers på vel 2 minutter -med full klaff kan det være enda noen minutter å hente i neste løp.

Cathrine Fikk problem med magen og måtte ta en stopp etter vel seks kilometer. Ved vending varslet hun et mulig brudd, men den erfarne løperen kjempet seg gjennom den siste milen og endte bare to minutter bak sin solide pers. 1.46.44 holdt til en fin 13. plass i kvinneklassen - og bildene avslører heldigvis at det gode humøret ikke var nevneverdig påvirket av den tunge returen.

Et par minutter senere kom enda en sterk debutant over målstreken. Med tiden 1.49.38 kunne Klaus trygt slå fast at han har en lovende fremtid som langdistansegeit. Kanskje planen for neste løp allerede er på plass, -lørdagskvelder egner seg i alle fall godt til å meisle ut dristige mål.

Nå er det ca tre uker til neste halvmaraton i denne løypen og påmeldingen er allerede i gang. Fjellgeitene satser nok en gang på solid oppmøte - og det ryktes at det er flere som har tenkt å prøve seg. Vi avslutter dagen med stil og bestiller time hos fastlegen - dr. Wiesner for skifte av gnagsårplaster og påfyll av flytende proteiner.

Her er et lite knippe stemningsbilder av løpere og supportere. Stor takk til Linda og Morten for godt gjennomført laglederarbeid. Takk for i dag!

Se også reportasje på kondis.no