Exploration Goat - Stølsheimen

I forrige uke deltok Kristian (fra avd. Oslo) og jeg på en fellestur i regi av Den Norske Turistforening. Det var en femdagers tur fra onsdag til søndag gjennom Stølsheimen. Turen startet fra Steinsland i Modalen med bratt stigning til Norddalshytten. Dagen etter videre til den nye hytten i Solrenningen, og tredje dagen videre til Åsedalen. Fra Åsedalen til Selhamar fjerde dagen, og med endestopp i Myrkdalen før hjemtransport med buss søndag kveld.


Fyldig beskrivelse av ruten og hele turopplegget kan interesserte finne på hjemmesidene til DNT ("Gjennom hjertet av Stølsheimen")

Både Kristian og jeg er blodferske medlemmer i DNT og dette var vår aller første fellestur. Underveis og etter turen var vi begge enige om at turen var over forventning kjekk, med makelaust landskap, artige folk og med solide porsjoner blodslit med tunge sekker i bakkene. Turen gav virkelig mersmak og jeg er sikker på at jeg kommer til å melde meg på nye fellesturer i fremtiden! Anbefales. Terningkast fem.

Noen myter og fakta om fellesturer:

• Myte: På fellesturene overnatter en på gamle og kummerlige hytter. Fakta: Tja. Hyttene er selvbetjente, de er stort sett av eldre dato og siden det er høyt til fjells - enkelt bygget. Men de er godt vedlikeholdt, godt utstyrt til tross for mangel på strøm og vannklosett. Og helt ærlig - med en lagtur i beina ønsker en seg stort sett ikke annet enn varme fra vedovn og rykende varm jegergryte fra gasskomfyren.
  
• Myte: Fellestur med turleder gjør det enkelere å følge med på kart og ha nøyaktig kontroll på hvor du befinner deg geografisk. Fakta: Feil. Du følger turlederen kloss i hælene, spør av og til om hvor langt det er igjen til matpause, har ingen aning om hvor du er, men tar frem kartet på bussturen på vei hjem.
• Myte: På turistforeningens hytter er det lett å finne roen om natten, selv på flermannsrom. Fakta: Noen (jeg) snorker. Høyt. Det har andre lite sans for. På fellesrom må man av den grunn tåle slag i ansiktet og spark i ryggraden i løpet av natten. Så faller alle til ro.
• Myte: Fellesturer kan bli kjedelige fordi det er vanskelig å finne riktig tempo for en stor gruppe på langtur. Fakta: Dette kan være en utfordring. Det er kjedelig å vente, og det er kjedelig å henge etter. På denne turen gikk det veldig greit. Turlederer ringte alle deltakerene i god tid før turen og forsikret seg om at alle var i god nok form for en tung langtur med ryggsekk. Det ble derfor lite strekk i gruppen og god stemning med samlet gruppe. Turlederen sørget for å tilpasse trasè og tempo.
  
• Myte: Det er viktig å ta med badetøy på fellestur. Fakta: Feil. Over tregrensen forsvinner av en eller annen grunn all sjenanse og bluferdighet. Alle bader i nettoen.
• Myte: Det er dyrt å delta på fellesturer. Fakta: Prisen en betaler kan virke stiv, men sammenlignet å gå alene fra hytte til hytte lønner det seg faktisk siden prisen inkluderer mye mat som ellers ville kostet flesk på hyttene. DNT har som policy at de ikke skal tjene penger på fellesturene!
• Myte: Lange fellesturer krever mye planlegging. Fakta: Feil. Det eneste som tar ganske mye tid er å pakke sekken så lett som overhodet mulig, uten å måtte ta med for lite sjokolade. Resten av opplegget er allerede planlagt godt av DNT.

Del gjerne dine (eller andre sine) erfaringer fra fellesturer i regi av DNT i kommetarfeltet under. Var vi kanskje veldig heldig med turen, eller har andre stort sett tilsvarende gode erfaringer?

Månedens Fjellgeit - mai

23 Fjellgeiter logget tilsammen hele 559 timer trening i løpet av vårmåneden mai. Dette gir i snitt i overkant av 24 timer trening per geit - en oppgang på 4 timer i forhold til april! Vi kan vel takke mye flott turvær og mange fridager i kalenderen for noe av fremgangen, men i tillegg ser det ut som om aktivitetsnivået jevnt over stiger bratt for de fleste som logger!

Kristianfj i Fjellgeitene avd. Oslo imponerte nok en gang med over 50 timer i loggen! Han sikret seg med det (for tredje gang i år!) den høythengende tittelen "Månedens Fjellgeit" for mai 2010.

Gratulerer med tittelen, Kristian!

















Vi får vel håpe at "tittel-grossisten" i øst kan vente seg skarp konkurranse fra oss andre Fjellgeiter når geitekampen nå fortsetter inn i sommervarmen...

Minner som vanlig om at det åpent for hvem som helst å begynne å logge egen aktivitet og trening.

Lykke til med geitekampen i juni!

Månedens Fjellgeit - februar 2010

20 Fjellgeiter logget tilsammen 466 timer trening i løpet årets andre måned. Dette gir i snitt i overkant av 23 timer trening per geit - en økning på over en time i forhold til januar!

Kristianfj i Fjellgeitene avd. Oslo maktet ikke å klemme til med 50 timer i loggen denne måneden, men sikrer seg likevel med god margin tittelen "Månedens Fjellgeit" for februar 2010.

Gratulerer med imponerende innsats og gyllen tittel!

Tillater meg en personlig betraktning til slutt: Hvorfor i all verden har vi ikke snømåking som offisiell aktivitet på grafen?!

Månedens Fjellgeit: Januar 2010

22 Fjellgeiter hadde tilsammen 481 timer trening i løpet av årets første måned, som gir et snitt på oppunder 22 timer pr geit. Det må sies å være en meget god start på året.

Kristianfj i Fjellgeitene avd. Oslo gratuleres med 50 timer i loggen og som den første Fjellgeiten i verdenshistorien, kan han nå smykke seg med den høytragende tittelen "Månedens Fjellgeit" for januar 2010.

Nå er grafen for februar klar og det er bare å holde pulsen høyt! Grafen for hele 2010 fortsetter å vokse i bakgrunnen, og lenke til den grafen ligger under og over februargrafen!

Husk de eldgamle visdomsordene: Jeg logger, derfor er jeg!

Hilsen Lars Logg

Fettvesten

Det er same leksa kvart einaste år. Frå og med byrjinga i november, er det eit julebord uansett kor du snur deg. Eg trur knapt promillen var under 0.2 på noko tidspunkt gjennom heile dei to sokalla julemånadane. Og verre skal det bli.

Etter gjennomførte julebord, juleavslutningar, midtvekefyll, juletrefestar, julelunsjar og førjulskveldar i november og desember, var det på tide å sette snuten heimatt til vestlandet og sjølve julefeiringa. Frå den augneblinken ein set foten innanfor døra vert ein nærmast fora med delfiakaker, lefser, julekaker, julepølser, ribbe, rein fløyte, meir kake, steik, kalkun, blaut svor, hard svor, svidd svor og alt anna som ein kan tenke seg. Det heile kulminerer på sjølvaste julekvelden, der ein et seg i stabilt sideleie – og går inn i ein tilstand som kronisk mett og full, til kvardagen ubarmhjartig dundrer tilbake, so nyvunne valkar og slappe musklar dissar i rein frykt.

Ein har pådratt seg januarsyndromet – Fettvesten.

Denne dissinga er heilt klart eit signal på eit ein må ta skeia i ei anna hand – eller aller helst, legge den i frå seg. To månadar med hemingslaus nyting, skal av att. Det krev ekstraordinære tiltak. Korleis skal ein fyre opp motivasjonen for å dra si glade julerompe opp av sofaen – og omforme den til ei langt mindre glad, men og langt mindre og strammare strandrompe.

Ingenting er meir motiverande enn konkurranse. Når eg er på påskefjellet, så spelar me kort til eg vinn. Me spelar aldri til 100 eller 500 – men til eg ledar. Då er det greitt å gje oss med kortspelet. Når då eg då av min gode ven Marius Engeli fekk vite om denne sida, vart eg i fyr og flamme. Både moglegheit for å logge aktivitet (strålande tiltak for ein organisasjonsnerd) og konkurranse. Det å ligge øvst på ei liste over kven som har hatt flest timar i aktivitet, gjer meg ein motivasjon – som kan få det til å lyse vondskap ut av auga mine. Eg vil vinne. Og eg skal gjere alt som står i mi makt for å få det til. Spørsmålet er meir kva trening som skal gjennomførast.

No er eg ikkje eit menneske som syns treningsstudio er noko særleg. Perfekte menneske med siste skrik innan treningsklede, som gjer øvingar som mest av alt minner om gynekologi i staden for trening. Då set eg heller min lit til Oslo sine skumle bakgater, eksosfulle luft og isete fortau. Sidan truleg mange av dykk som er på denne bloggen, ikkje kjenner gatene i Oslo indre aust inn og ut – vil eg om ikkje så lenge legge ut nokre bilete, slik at eg kan nytte høve til litt god gammaldags vaksenopplæring.

Med på turane gatelangs har eg vesle Liv. Ho er om muleg, i dårlegare januarform enn eg er. Det er jo og ein ekstra motivasjon at eg kan gjere livet surt for henne med å berre gå litt for fort, dei timane turane varar. Ho er ganske blid i det me går, men ganske sur når me er framme. Eigentlig ei ganske god kjensle – om eg skal være heilt ærleg.

Kampen mot fettvesten skal vinnast - hansken er kasta!

Enn så lenge

Kristianfj