Stoltzen er åpen!

Fjellgeitene har ventet. Noen i spenning, noen med abstinenser og andre med et heller avslappet forhold til hele oppussingen. I går åpnet Stoltzen etter flere måneder med arbeid og flere av oss tok en tur på selve åpningsdagen. I dag var det duket for en mer familievennlig tur og alderspennet strakk seg fra 3 til 36 år, formen fra godt trent til rygg/kneskader og vannkopper. Variert deltakerliste ga variert tempo oppover. Men alle kom seg opp -de aller fleste med et smil. Trappene var fine og stødige, sherpaene har gjort en god jobb. Så gjenstår det å se hvor lang tid Bydrift vil bruke på det resterende arbeidet.........

Bare en uke igjen til den store dagen. Noen gleder seg til perser og startnummer, andre tenker mest på festen etterpå. Kos dere i "nye" Stoltzen!

Påsketur på landet

Noen drar til fjells, noen til sjøs og noen reiser hjem til mamma på påskeferie. Radøy - den grøne øya; grønn, vakker og med mengder av flotte turstier man kan utforske. Bare ved å trakke utenfor mors hage er vi i gang; på en sti som går gjennom grønne marker, mørke skoger og gårdstun. Perfekt for ninja-gutter med mye energi:)

Ingen froskeegg ennå, men til gjengjeld får vi øye på minst syv padder, i full gang med å bygge rede for eggene sine.

Tilbake i mors hage er middagen ferdig, hønsene tatt inn og guttene har fått ut enda mer energi før leggetid. En god måte å starte påskeferien på!

G O D   P Å S K E !

 

Geiteferie - Ustaoset

To fjellgeitfamilier satte kurs mot Ustaoset. Vi var klar for hyttekos, lange turer, god mat, glade barn og tålmodige voksne - alt hva en høstferie skal inneholde. Etter en rolig kveld, en god natts søvn og en frokost full av gode proteiner var vi klar for å ta en tur. Vi studerte kart og ruter og valgte å kjøre et stykke oppover i lia og gå mot Embretsstølen.



Odd - en staut bukk i høstfjellet



Etter en times gange var det klart for bål. Vi stekte vafler, grillet marshmellows og kokte nudler, mens vinden suste rundt ørene på oss.



Aktivitet rundt bålet - hvem klarer å grille den perfekte marshmellow?



  

Neste dag var vi klar for nye utfordringer. Vi kjørte opp til Prestholtseter og ruslet mot Ustaoset. En tur på i underkant av10 km. Flott terreng, flotte høstfarger, lett for barna. Underveis var det mange frosne elver og dammer og de yngste hadde stor moro med å knuse isen.



Hele gjengen med Skarven i bakgrunnen:  Lars, Linda med Bastian, Odd, Monica, Bettine, Mathias, Tobias og Teodor 


Etter en god pause halveis, gikk vi nedover mot Ustaoset - med flott utsikt over Ustevatn. Linda og Monica jogget tilbake etter bilene. Monica i fjellsko og turbukse!



På vei ned mot Ustaoset - vi kan se Ustevatn til høyre på bildet



På 14 bein og 10 hjul langs Storavatnet

Ivrige etter å se nye steder, la vi i vei igjen i dag. Vi lastet bilene full med unger, ved, mat, sykler og la i vei. I dag kjørte vi videre innover annleggsveien mot Svartavatnet. Vi kjørte forbi Gobotn, Langavatnet og parkerte ved Storavatnet (ved demningen). Turen inn hit var ca 12 km lang på grusvei. Nydelig landskap og mye å se på underveis.

Nydelig vær, flotte høstfarger, vakre fjell, speilblanke vann og glade barn. Alt hva en ferierende husmor kan drømme om. Bare ett lite problem: 5 barn + 2 voksne = 4 barnesykler + 1 voksensykkel. De som er kjappe i hodet klarer fort å se at dette regnestykket ikke går opp, litt sånn som statsbudsjettet..... Det ble mye humor: flere på en sykkel, gutter på rosa prinsessesykler (Gisp! Noen kan se meg mamma!) og en vraltende, joggende, sekkebærende husmor laaangt bak resten av følget.

Flott sykkelvei rundt hele vannet og enda lenger. Vi fant et flott sted å raste. Vi koste oss med kjeks og saltstenger, kastet steiner i vann, bygde varde, rullet/skubbet store kampesteiner nedover fjellsiden og nøt solen.

Så vendte vi nesen mot bilen igjen. For, vi oppdaget relativt kjapt at det var stor manko på greiner her oppe, ja rett og slett ikke et tre i sikte. Hvor går egentlig den tregrensen?

Tilbake ved den flotte steindemningen klarte Aina å oppspore en liten busk, og vi kan vel fortelle at den fikk hard medfart - 5 spikkekniver og marshmellowslystne barn (og voksne) kan virkelig ta for seg av naturens goder.

Vi fyrte i bålet - Ehem...Det ble litt av et prosjekt. Aina blåste og blåste og noen spiste røykte marshmellows i påvente av at ilden skulle ta seg opp. ( Les: Neste gang tar vi med tennveske og opptenningsved Linda!)

Linda steikte pannekaker som ble fortært rett fra pannen.Tomatsuppen glemte vi hjemme og måtte derfor fylle på med litt snop (til barnas glede og mødrenes dårlige samvittighet).

Etter å ha pakket pikk og pakk, + noen nyfunne skatter i bilene igjen, satte vi kurs mot hytten og tacokvelds. Noen kilometer ned i veien så Aina en spennende hengebro. Bilene ble parkert og barn og voksne veltet ut, fyllt med ny eventyrlyst. På veien fant vi en rot, vi dro og dro, men fikk den ikke opp

Broen var ødelagt, men det var vel så spennende å se hvem som klarte å hoppe fra stein til stein over elven, og om noen (les: Teodor) ville falle uti......

Heldigvis holdt vi oss alle på land, om ikke tørrskodd:) Etter litt herjing i lyngen kom vi oss i bilene og satte kurs mot hytten, sverdkamp på terrassen, tegning i stuen og deilig Taco. Hva skal vi finne på i morgen?

PS! Denne anleggsveien innover mot Svartavatn er fantastisk for både voksne og barn, på sykkel og til fots, med og uten telt. Flere flotte vann, kjekke badeplasser for store og små og ganske uberørt natur. Det er og sti fra Svartavatn (der veien ender) og over til Dyrkolbotn. Pål har sikkert gått her(?)

Noen landskapsbilder til slutt:



Høstferie i Haugsdalen

Etter en tidlig kveld var vi klar for nye eventyr i dag. Solen kunne vi skimte på fjelltoppene på andre siden av dalen og vi fant tidlig ut at vi måtte opp i høyden for å finne solen. Her i Masfjorden er det j..... mange høye fjell. Ergo j...... lite sol nede i lavlandet.

Vi foret ungene med egg og nugatti, pakket sekkene full av enda mer karbohydrater. Aina hadde godteposen (les: bensin) lett tilgjengelig og ledet an...... - ned til bilene:) Vi kjørte til Gagnløysa, parkerte, tok sekkene på ryggen, hadde spikkeknivene i lommene og tuslet i vei oppover på en fin grusvei.

 

Med mange pauser, til hopping, drikking, spikking og snopespising kom vi oss oppover mot solen. Langs veien så vi stadig fine kulper, berg, bekker og elver og det ble fort klart at alle ville bade på vei hjem igjen.

 Bastian var selvfølgelig klar over at marshmellowsene var med på tur og fant den ultimate grillgreinen - med plass til uante mengder marshmellows (jada - vi voksne vet at magen blir mett før øynene, men det er ikke så lett for en 5 åring).



Vi kom til slutt til Gobotn. Der fant vi oss en flott leirplass og fikk faktisk fyr i bålet (uten tennveske!).Vi grillet pølser og marshmellows og kokte nudler på stormkjøkkenet. Vi koste med bomgjemsel, klatring og nedstigning før vi la i vei mot den perfekte oktoberbadeplass.

Oktober - en perfekt bademåned:)

Alle kom seg uti, Linda, Aina, Tobias og Teodor svømte, de andre plasket, vasset og dyppet seg i det deilige vannet. Strålende sol, flotte høstfager og mye publikum (en stund var vi bekymret for at bilene skulle havne i vannet.........., - men det er mye litt høstløv kan dekke over........)



Vi er med vi og!

Alle har vel hørt ordtaket: bak en stor mann....... Jeg viser herved til forrige innlegg og lanserer et nytt ordtak: Bak en stor idrettsmann/kvinne står et helt nabolag! Lars sitt innlegg om løpet Knarvikmila var flott det, og ga en god beskrivelse av løpet til de sprekeste fjellgeitene. Men, det manglet noe essensielt. Nemlig en hyllest til entouraget, denne gangen bestående av min svigermor, mine tre barn, Cathrine sine to barn og meg. For at Lars og Cathrine skal kunne yte sitt beste i ulike løp rundt om i Norges land kreves det mye av Morten og meg. Vi kjører, baker, passer barn og heier. Denne gangen var Morten hjemme og sov etter nattevakt så svigermor stilte til dyst. Sammen med fjellgeiten Rune sin familie, Olaug, Maria og Torstein, la vi i vei på vår egen Knarvikmil, nemlig naturløypen. Med startnummer på brystet og mat og drikke i sekkene, bar det i vei.

En løype på 7,5 km på grusvei, sti og fjell. Opp, bort og ned. Langs løypen var det oppgaver og spørsmål. Vi hadde motbakkeløp og kappløp på flaten. Drikkestasjon var det og etter en lang og hard bakke. Et stykke oppe i skogen fikk vi grille pølser og tilbud om Gudstjeneste, før ferden gikk videre oppover til en topp med flott utsikt over Knarvik, Flatøy, Salhus og Holsnøy.

Planen var selvfølgelig å komme til mål for å heie på de sprekeste geitene, men de har blitt så raske at vi rett og slett ikke rakk det. Likevel, stor stas å komme i mål, bli scannet og motta en pose med medalje, grøt og buff:)

Ingrid var ekstra stolt, hun gikk hele veien - og hadde ikke bruk for bæremeisen i det hele tatt. Tobias har en sterk rygg og lar seg lett sjarmere dersom Ingrid spør om han kan bistå pittelitt (når hun får vondt i knærne eller andre idrettsskader:))

Etter løpet koste vi oss mens vi ventet på trekningen. Alle ville gjerne vinne en bil, men den gang ei. Det betyr vel at vi må melde oss på neste år og...........

Nå gleder vi i heiagjengen oss til halvmaraton i Fana - Morten og jeg er godt i gang med å designe og produsere mye spennende heiagjengutstyr:)

En fjellgeit reiser seg

Tre uker etter det mye omtalte fallet, var det på tide å få skiene på bena igjen og oppsøke ulykkesstedet for å bearbeide eventuelle traumer. For å være sikker på å være godt ivaretatt ringte jeg min mor. Ingenting er så godt som mamma hvis flashbacks skulle komme og skrekken ta meg. Og kjekt med ekstra personell dersom uhellet skulle være ute nok en gang. Med tre litt sure og trette unger begynte turen heller tungt. Sutringen begynte før vi entret Fløybanen og jeg kjente svimmelheten trenge seg på. Men, frisk luft, gode ski og tanken på kakao og kaker oppmuntrer de fleste og plutselig var hele gjengen i siget. Bastian, Teodor og mormor gikk rett til Åsebu og varmet seg der, mens vi andre tok runden rundt. Redselen for at jeg skulle få skjelvetokter ol. ved å vende tilbake til ulykkesstedet, viste seg å være ubegrunnet - det viser seg nemlig at jeg fremdeles ikke husker akkurat hvor jeg falt!

Vi koste oss med varm drikke og mat i varmestuen før nedoverbakkene til Fløyen fikk det til å krible i kroppen til både liten og stor. Vi tok sjansen på å stå ned Kammen, noe som var litt av en utfordring. Det var både glatt og humpete.

Dagens konklusjon: I`m back! Tjoho!!!!

Per Aslak hadde sin første erfaring med de Bergenske alper - og det fristet til gjentakelse!

3,5 timers turopplevelse - av fineste kvalitet

Lørdag 21. november hadde vi en fin tur opp Stoltzen, videre mot Åsebu og deretter ned Tippetue. Med stort og smått brukte vi 3,5 timer på turen. Såpass må en legge i det, om det skal bli gjort skikkelig, og med skikkelig, tenker jeg ikke på pulssoner, melkesyre, bestetider og knallhard tevling, men snarere den gode turopplevelsen - med opplagte barn som ikke sutrer, gode kakaopauser, skillingsboller, kjeks og saft, utforsking av nye skogsstier, velting av råtne trær, fartsleker, spontane kappløp, kongen på haugen, tissepauser, vennskap, mildt turvær og flott natur, som er tilgjengelig noen få minutters gange fra dørstokken hjemme. Takk for en finfin tur, folkens! (de som var med på turen er nevnt under bilderullen).

Golden Goat - Lagtempo i Stoltzen

Nok en fin tur i Stoltzen, med store deler av fam. Engeli og fam. Bjørgo på startstreken. God aldersspredning i deltakermassen gjorde at lagtempo-modellen ble foretrukket i dag. Tobias, Mathias og Lars fikk den raskeste starten og peste på oppover og kom først i mål, på solide 18,55. Nora og Ståle er neste pulje i mål, på ca 34 minutter og tre minutter senere kommer Linda og Bastian i mål. Nora og Bastian gikk alle stegene til topps for egen maskin.



Borte ved Storevatnet viste Linda nok en gang at hun er vel så mye badeløve som fjellgeit, da hun la seg på svøm i bølgene. Hun var den eneste som kom seg i bad i dag, med unntak av Tobias som dyppet seg til navel-høyde, noen korte sekund. Etter noen runder med kjeks og franske vafler, gikk turen i kjent stil videre ned Skredderdalen og deretter til nærmeste kjøpmann for innkjøp av is.

Et dusin geiter på klyv opp Stoltzen

10. august hadde fjellgeitene Christian, Mats, Juni, Mathias, Bastian, Teodor, Tobias, Ståle, Marianne, Monica, Linda og Lars en fin tur sammen opp Stoltzekleiven. De fleste av oss valgte å gå turen opp i et rolig tempo, uten å telle sekunder og tenke på melkesyre, mens Mats, Juni og Tobias ville teste formen. Ståle meldte seg som tidtaker og kostet på oppover sammen med unggeitene. De kom alle i mål med gode resultater: Juni på 22.0, Ståle på 17.50 og Mats og Tobias på 17.44. Det er absolutt imponerende! Gratulerer alle sammen.



I det baktroppen med Linda og Bastian var vel i mål, ble det god tid til en frisk badeetappe i Storevatnet, og de som ikke ville bade kunne kose seg i blåbærbuskene og i trærne. Turen gikk deretter videre ned Skredderdalen og strake veien til Jokeren for å kjøpe is, helt i tråd med fjellvett-regel nr 11: Spis alltid is etter en god tur i fjellet!

På mandagstur til Lyderen

Denne mandagen skulle vi slå på den store trommen og ta barna med på tur over Vidden, men overhengende fare for regn og en fristende middagsinvitasjon fra svigermor fikk oss til å moderere ambisjonene. Vi gjorde et søk i Fjellgeit-bloggen for å se om vi kunne finne et passende turalternativ og i Exploration Goat-seksjonen fikk vi treff på flere gode forslag, og endte opp med turen til Lyderhorn, slik den beskrives av Marius i innlegget Exploration Goat: Lyderhorn.

Turen opp (fra NUTEC) gikk noe tregt i starten, men det løsnet i det vi forlot asfalten og kom over på tursti. Med armene fulle av tryllestaver, sverd og maskingevær forserte vi terrenget som erfarne elitesoldater på treningsleir. Monica, som er godt kjent i området, var sherpa og hadde mange fine pek-og-forklar-sesjoner for debutant-geitene i reisefølget. Vi brukte omlag 1,5 timer til toppen. Turen nedover gikk på halve tiden og vi fikk tid til en pause ved Skålevikvannet, der vi også arrangerte et høytidlig kortdistansemesterskap i tretrappene. Bettine kom desidert best ut i de aldersbestemte klassene og ble også best sammenlagt i enkelttrinn-disiplinen. Moro. Vi fikk ikke tid å besøke fortet denne gang, men det er kjekt å ha noe til gode til neste tur.
Av Lars


Bildene er tatt av Monica.

Lagtempo i Stoltzen

I dag fikk Engeli anledning til å trene lagtempo med den yngre garde i Stoltzen. Med sekken full av vafler og sjokolade, og med lovnader om is ved hjemkomst, klarte laglederen omsider å stille lag på startstreken. Vi gikk optimistisk ut fra start, men klarte knapt å komme ut av startområdet, før det var full sprekk i laget. Lagleder måtte stoppe tiden og ta en sit-down med hver enkelt utøver før turen kunne fortsette. Alle på rekke og rolig tempo videre opp. Vi klarte turen på opp på 35.12, alle for egen maskin. Godkjent. Turen gikk videre ned Skredderdalen.

Sprekt ungkje og seige geiter!

Lørdag 16. mai kom mor til Bergen for å passe guttene mens Lars var på sykkelritt i Norhordland. Hun foreslo å ta guttene med på tur opp til Fløyen, og jeg sa ja til å slå følge på turen. Vi hadde en flott tur i motbakkene, via Fjellveien og Tippetue, og med leke- og spisestopp ved naturbarnehagen som trekkplaster på toppen! Guttene var i toppform og gikk på i godt tempo hele veien, og farmoren og onkelen kom på etterskudd flere ganger... Linda kom oss (taktisk) i møte like før vi skulle spise soft-is ved Fløyen stasjon, og slo følge med oss ned til Skansemyren og videre hjem til Hødden. Alle var samde om at det hadde vore en gild tur!