onsdag 6. januar 2010

Fjellgeit nede for telling i Lysløypen

Tirsdag 05.01.09 (tror jeg): Monica, Torill og Linda på ski i lysløypen. Nydelig føre, stjerner på himmelen og full fart nedover bakkene. Jeg sender Monica og Torill i forveien ettersom jeg pleier å få litt større fart. Slipper og forbi noen kjappe ungdommer. Så setter jeg utfor, huker meg ned og PANG! Ikke husker jeg hvor eller hvordan, men jeg har blitt fortalt i ettertid at det var i bunn av en bakke i nærheten av Åsebu. Jeg blir funnet av noen hjelpsomme damer som får liv i meg og får ringt Monica. Jeg var tydelig så oppegående at jeg fikk hulket frem Monica og gitt telefonen min til dem, innimellom latter- og gråtehikstene. Da var allerede Monica og Torill på vei tilbake, de syntes jeg brukte veldig lang tid.

De stabler meg på beina, får på meg skiene og vi kommer oss til Fløyen. Jeg er mest opptatt av at Lars sin stav er bøyd. Denne har jeg sannsynligvis kjørt opp i kinnet (se bilde). Torill sykepleier blir litt bekymret da jeg ikke vet hvilket år vi rr i, ikke forstår at skiene er av, holder på å sovne og svimer rundt mens jeg ler og hikster og forteller alle at jeg har det bra. De fiår meg på banen og får Odd til å hente og transportere oss til Legevakten. Derfra går det videre til Akuttmottaket. De undersøker og tar bilder av hodet og ansiktet. Så får jeg reise hjem igjen utpå natten. Diagnose: Hjernerystelse, ikke født med ski på beina!

For første gang har jeg forstått min mormors ufravikelige regel som jeg ble innprentet i barndommen og ungdomsårene: Ha alltid rent undertøy på, man vet aldri når man må på sykehus!

Inspirert av gårsdagens hendelse har jeg laget mine egne fjellvettregler:

1. Dusj alltid før du går på tur. Bruk bodylotion, deodorant og pafyme

2. Ha alltid matchende undertøy og ullundertøy på!

( ikke lån ullgenser av din mann - det er hans svettelukt som oser av deg!)

3. Gå aldri på tur alene

4. Kjør alltid først - så de andre ser når du faller

5. Ikke ha overdreven tro på egne ferdigheter - vær realistisk

6. Ha alltid Visakort med - du vet aldri når du trenger det

Til slutt vil jeg takke for all hjelp fra Monica og Torill ( det er sikkert flere på Fløyen som trodde de var på tur med sin noe reduserte søster i går:)). Takk og for alle hilsener og besøk. Jeg kommer meg gradvis, har benyttet hele dagen i dag til å sove. Neste uke er jeg klar for nye skiturer!

5 kommentarer:

  1. Dramatisk! Ser du har fått deg en solid smell i hodet. Bra du hadde med begge støttekontaktene dine på turen... ;-)

    God bedring!

    SvarSlett
  2. Stakkar, stakkar vår skjønne Linda, jeg får vondt bare av å se på deg. En ting er ihvertfall sikkert du får aldri aldri mer gå bak meg på ski! Til Lars, kan du være så snill å kjøpe noen nye staver til Linda, i rett høyde! Mange klemmer fra støttekontakt Monica;)

    SvarSlett
  3. Uff, det ser ikke godt ut, men for en humor oppi det hele... jeg ler så jeg griner av mormors gode råd og fjellvett reglene dine,men det er så sant så sant:) Her etter skjønner jeg at vi må "stasje" oss så godt vi kan før ski turer og andre turer;) God bedring, Linda! Kommer gjerne på sykebesøk når du ønsker det, men du trenger nok hvile enda en dag:)

    SvarSlett
  4. Helt enig med Monica, du får alltid gå først så kan støttekontaktene komme bak deg. Og jeg skal nok ta lærdom i å være nydusjet før en skitur, må kanskje ha med sminkepungen og parfymen i sekken også : ) Og kanskje førsthjelpskrinet og den bærbare båren også : ) God bedring Linda, gleder meg til neste skitur i rolig tempo.
    Klem Toril

    SvarSlett
  5. I morgen er jeg klar for sykebesøk- Fremdeles veldig svimmel og ør i dag. Hver gang jeg snur hodet, bølger verden i mot. Jeg måtte ta trappen på baken, et trinn om gangen i dag for å komme meg ned uten å falle. Se bort fra skrivefeil, jeg ser ikke på skjermen, følger legens råd.

    SvarSlett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...