Kvalitetstimen på Skansemyren

Nedenfor kan du se et lite knippe bilder av de seks spreke intervallgeitene som var med på gårsdagens økt på Skansemyren (Linda, Morten, Klaus, Haagen, Pål og Lars). Dette var tredje torsdag på rad med 4x4-trening, og geitene merker allerede god effekt av opplegget, så her er det bare å henge seg på...

Kvalitetstimen på Skansemyren:
Kl 18.15-18.30 Rolig jogg / oppvarming
Kl 18.30-18.55 Intervaller: 4 minutter hardt, 2 minutter rolig....
Kl 18.55-19.10 Rolig jogg / nedkjøling



Obs! Obs! Siden det er flere geiter som skal løpe Knarvikmilen på søndag, blir neste ukes Stoltzetrening flyttet fra mandag til tirsdag - 19.40 fra Mulebanen. Vil også nevne at det er mulig å melde seg på Knarvikmilen før løpet på søndag. Mer info på http://www.knarvikmila.no/


God helg!

Søskenrabatt i Stoltzen!

Ja, du leste riktig. Nå nærmer det seg løpsdag på kalenderen, og da gjelder det å prøve ut alle mulige triks for å presse ned tiden opp kvalmebrekka. I kveld testet Kari og jeg om det var mulig å få til en søskenrabatt. Og for å ta konklusjonen med en gang: Det funket!

Jeg skulle egentlig vært på intervalltrening med de andre geitene på Skansemyren i kveld, men det avtalte tidspunktet kom litt for tett på en litt for stor porsjon kinamat. Klassisk smell. En sein tur på Løvstakken seilte opp som alternativ helt til Kari (som var barnevakt under intervalltreningen) inviterte til felles dyst i Stoltzen. Glimrende alternativ!


Kari debuterer i Stoltzen Opp i år og driver for tiden med å finne egnet tempo og strategi i bakken - fortsatt i god tid før løpet. Hun er foreløpig litt usikker på hvilken tid hun skal sikte seg inn mot, men kveldens gjennomkjøring førte henne nok litt nærmere et personlig mål på klokken. Neste gang stiller hun på startstreken med en klokke som egner seg bedre for nøyaktig tidtaking. Uansett, en lovende gjennomkjøring - med søskenrabatt.

Selv har jeg hatt som mål i år å presse tiden ned på 14-tallet, siden jeg deiste i mål på 15:23 i 2009. Det har sakte men sikkert gått fremover i sommer; blant annet med ny pers på 15:08 forrige mandag. Da så jeg for første gang 14-tallet i hvitøyet! Det var kanskje litt vel optimistisk å håpe på ny pers så kort tid etter forrige pers.

Men så var det denne omtalte søskenrabatten da. 14:57. Hurra! Nå kan paparazziene fra BT bare knipse i vei når jeg ligger og velter meg på målrampen. Dette vil helst gå bra...

Trappeløpet, 30. oktober 2010

Stoltzen Opp blir rene maratonøvelsen sammenlignet med Trappeløpet på Garnes, som har en stigning på 55 høydemeter fordelt på 220 trappetrinn, i en 150 meter(!) lang betongtrapp. Årets trappeløp er det 5. i rekken og arrangeres 30. oktober (klokkeslett er ikke fastsatt). Arrangør: IL Fri. Løpet er lagt inn i Geitekalenderen.

Jeg fikk ikke anledning til å delta på fjorårets løp, men i år blir det plass til et lite motbakkesprell mellom de lange løpene til Blåmanen og Maratonkarusellen  i Fana. Regner med det er flere geiter som vil måle sine trappeferdigheter denne dagen, -men det kan vi vel komme tilbake til når det nærmer seg.

Arnaløpet 2010

Haagen, Petter og Lars like etter målgang.

Velegnet løpevær, landlig idyll, godt oppmøte, en dyktig arrangør (IL Fri) og en durkdreven speaker (onkelen til Haagen), sørget for å gjøre Arnaløpet 2010 til et flott arrangement for 1149 løpeglade, inkl. de to løpegeitene Haagen og Lars. De fleste hadde kjøpt startnr for den korte løypen på 3,4 km, men fjellgeitene fikk selskap av 117 andre håpefulle i den lange varianten på 8,8 km.

Haagen er sprek for tiden og etter et vellykket testløp på 40,06 minutter på lørdag, der de første kilometrene var ren oppvarming, var han nå klar for å kassere ut noe av gevinsten fra sine mange og raske løpeturer i Fjellveien. -Og det ble en pen utbetaling for den formsterke geiten, med målgang allerede etter 37min og 45sek, med 4.17 på kilometeren. 15 sekunder bedre enn dagens mål, og delt 41. plass. Lars holdt bra følge i starten, men etter vel 3 km gikk det noe varmgang i de kortvokste hjulvisp-lårene og tempoet måtte nedjusteres. Det var heldigvis krefter, mage og pust igjen til en lang sluttspurt sammen med Petter Arlehed (klubbkollega i ÅCK), og ved mål ble det notert godkjente 39 min og 56 sek (km-fart på 4.32). Godt nok for en 59. plass. Bjarte Vik fra IL Fri hadde dagens bestetid på 28.19. Her er alle resultatene.

Kommende søndag venter nye oppgaver for fjellgeitene, med klassikeren Knarvikmilen. Haagen, Lars og Rune er sikre kort. Frist for forhåndspåmelding er tirsdag 31. august og vi håper selvsagt at flere geiter blir med på en over snittet rask søndagstur. Det er meldt om godt løpevær og 20 grader! Opp av kaien, geiter! 

Stoltzetrening

En ivrig bruker av Geiteloggen la nylig ut et spørsmål i geitesnakk-seksjonen om hvordan man kan forberede seg til et godt løp i Stoltzen. Temaet er selvsagt brennaktuelt nå som tusenvis mer eller mindre trente mosjonister, utskremte bedriftsidrettslag, fjellgeiter og eliteutøvere bare har en knapp måned igjen på å finpusse stoltzeformen.

Løypekunnskap.
Kjenner du løypen godt, har du gjerne også lært deg akkurat hvilke steder du kan løpe, hvor du kan krype, hvilke steiner som er best å stige på og hvor det passer best å spy. Du kan også lære deg god teknikk for rask forsering av tretrappene, hvordan du best skal passere andre deltakere og akkurat hvor sluttspurten kan starte. Og du lærer deg å kjenne hvor hardt du kan ta deg ut, uten at melkesyren tar fullstendig knekken på terroriserte lårmuskler. I selve løpet videofilmes alle som kommer i mål og du kan også trene på å spare akkurat så mye krefter at du kommer deg grasiøst over målstreken.

Løpsmal.
Det var kun forbeholdt O-kjempen og stoltzemester Jon Tvedt å sette rekord  i sin aller første løpetur i kleiven - og den står fortsatt (8.13). I 2008 ble han med BT på et testløp og med kamera på hodet filmet han seg selv opp kleiven i et løp på ca 9 minutter. Dette er løpsmalen fjellgeiter og andre stoltzeknekter jobber utrettelig for å nærme seg, men de fleste av oss tør vel ikke antyde en slik prestasjon, ikke engang i våre våteste stoltzedrømmer. Se hele løpet hans her:



Trening og forberedelser.
Når det gjelder spørsmål om forberedelser og trening før Stoltzeløpet kan man finnne flere tips i artikkelen i Nettavisen - Slik takler du Stoltzen og BT-artikkelen der mellomdistanseløper Hanne Lyngtveit på Løplabbet forteller hvordan hun forbereder seg den siste uken før løpet. Løpssjef Owen Westergård i Varegg IL mener man kan vinne mange sekunder med å ha hodet med seg. Treningsforum på kondis.no nevner treningsøkter med korte intervall i motbakke (4x4) og økter med langintervall på 10-20 minutter, i Stoltzen eller i en annen bratt bakke, som spesielt effektiv trening før (korte) motbakkeløp.

17 fjellgeiter deltar i årets løp. Mange av oss trener i Stoltzen hver mandag og noen tar et par-tre turer ekstra i uken om beina holder. Vi har også startet med intervalltrening hver torsdag. Utover det holder geitene høy puls med alt fra zumba, svømming, styrketrening, fotball, spinning, golf, sykling, aerobic, løping, jogging, squash, roing, rugby og andre aktiviteter som er moro -og det gir god næring til stoltzemuskelen alt sammen. Og én geit prøver nå ut Gym Flex muskelstimulator, men han er dessverre ikke påmeldt i årets løp.

Hvis det er noen (både fjellgeiter og sivile) som har lyst å øse av sine stoltzeerfaringer, eller har gode treningstips, er det bare å legge inn kommentarer til innlegget.

Fjellgeitene er i rute så langt. Ha en fortreffelig oppkjøring!

Kristianfj testar ulike formar for trening

Altså. No er høsten her. Banna bein. Og sommaren - har vore fylt med grilling, is og eit for høgt inntak av kalorier i høve til menged som er forbrukt. Så no er det berre å ta seg på tak. Alle midlar må takast i bruk. Ikkje minst sidan eg i oktober gjer ut boka FEIT. Og eg berre seier deg - ein kan ikkje gje ut ei bok som heiter feit utan å være så radmager som det fysisk lar seg gjere.

Eg går rundt omkring så fort at ein skulle tru at eg både hadde stelt sko og ankelvekter. Kastar meg på eliptikalen, og gjer halsbrekkande pilatesøvingar på kontoret. Men det er ikkje nok. Så eg har i tillegg slått meg på latmannstrening. Uloggbar trening vil eg og berre påpeike.

Eg har vore på Clas Olson og kjøpt meg eit belte med muskelstimulator. Det er altså eit belte som ein festar rundt vomma (der som sixpacken skulle ha vore - eller i teorien er). Så kan eg legge meg ned på senga, starte muskelstimulatoren - og ligge der å verte trent. Det er obskurt antall situps og andre akrobatiske øvingar som vert gjort av dette beltet. Det stimulerer musklane på ein måte ein nærmast ikkje kan fatte. Det stimulerer og andre ting. Som lysta til å ta ein tur på toalettet. Samarbeider med andre ord bra, med sukkerfrie lakserande produkt - som eg i ein krisesituasjon som no - tyr til.

Spørsmål et er berre om det er verdt det. Eg heldt dykk orientert.

Bontveit Bakketempo 2010

Tirsdag 24. august var 122 aktive klubbsyklister samlet for å måle tempo-krefter opp Bontveitveien. Med sine 260 høydemeter fordelt på en knappe 9 km, er ikke Bontveitveien i samme klasse som hverken Munkebotn, Skjervet, Stoltzen eller Mont Ventoux, men uansett tøff nok til at lårene kan bli stivere enn en karbongaffel, om en ikke disponerer kreftene fornuftig i de tøffeste partiene.

Her er Dag i dyp konsentrasjon og klassisk

tempostart-positur, 6 sekunder før start.

Jeg var noe usikker på sykkelformen en ukes tid før rittet, det blir jo mest løping for tiden, men et fartsdrag i Munkebotn forrige onsdag resulterte i ny pers på 4.23. Dag rapporterte til gjengjeld at han ikke hadde vært under 5-tallet så langt i år. Dag var allerede påmeldt, og jeg så en god mulighet for å slå ham på tampen av sesongen. Jeg meldte meg på. Selvsagt.

Jeg traff på Dag før rittet og mens vi trødde lårene konkurransevarme nederst i Bonveitveien, småpratet vi litt om hvilke ritt vi skulle delta på fremover- og vi pratet litt mer om tider i Munkebotn. Dag kunne nå legge til at han hadde tatt tiden med sekk på ryggen på vei hjem fra jobb, og da er det jo ikke så rart at han bruker like over 5 minutter opp til Munkebotsvatnet. Den gode tiden min på 4.23 en uke i forveien falt i verdi som en islandsk bankaksje. Hadde det ikke vært for at Dag er en god sykkelvenn, ville jeg nok ha mistenkt ham for å stå bak et, i overkant åpenlyst, tilfelle av klassisk bondefangeri.

Rittet gikk uansett brukbart og jeg er nokså sikker på at jeg fikk hentet ut hele mitt nåværende potensiale som temporytter, både i bakkene og på de lange flate partiene. Sykkelen fungerte meget godt og etter 19 minutter og 42 sekunder i sone 4.3 til 4.7 passerte jeg målstreken. Dag kom inn på sterke 18.16, under minuttet bak supersyklisten Ove Matland. Det er gode greier, Dag! Tiden min holdt fint til en plass langt nede på resultatlistene, men dog en 6. plass (av 8 startende) i min klasse. Den gryende syklisten ble enda en erfaring rikere, og han antok nok at det bare var byens aller beste klubbryttere som syklet bakketempo på Bontveit en smågufsen regnværsdag i august.... Se fullstendig resultatliste her.

Sykkelpappaen og sykkelsønnen, Magnus etter målgang. Begge to flesket til med gode ritt,
og Magnus ser ut til å trives godt som førsteårssyklist.

Etter et obligatorisk og velkjent "rytter ved sykkel"-bilde, gikk turen tilbake samme vei,
på litt lavere puls. I bakgrunnen kan vi se de raske klubbkollegaene Andres Finne
og Trond Folkedal. 

Sykkelrittet Munkebotn Opp er lagt til tirsdag 14. september og hvis det er fjellgeiter på intervalltrening der borte den dagen, så får de pent ta med seg norske flagg og heie hjemmebanerytterne (Dag og Lars) frem til gode plasseringer.

Jobbgeiter når nye høyder - Glittertind

De aller sprekeste jobbgeitene Anne-Grete, Jostein og Sissel hadde fortsatt futt i beina og satte kursen mot Glittertind dagen etter at Galdhøpiggen var besteget. Vi startet med friskt mot og i godt tempo i en god oppoverbakke som tok ca 1 time, før det flatet litt ut og vi gikk innover i fjellet. Vi tok igjen en turgruppe fra Rieber Mohn og jogget lett forbi dem, kroppen kjentes fin og lett ut, og motivasjonen var på topp! Vi balanserte på mange steiner over brede elveleier og passerte en flott kulp med friskt, klart og rennende brevann. Vi var alle enige om at vi skulle ta et bad der på vei tilbake. Etter ca en halv time på tilnærmet flat mark, startet den virkelige stigningen. Det var i starten klatring opp den bratte fjellsiden og vi måtte senke tempoet betraktelig og finne en god rytme som fikk oss oppover, en fot foran den andre… Jostein gikk foran og viste vei, men vi jentene hang godt på. Sludd og snø stoppet oss ikke, vi var godt utstyrt og vi måtte ta på det meste av klærne vi hadde med i sekken etter hvert som vi besteg stadig flere høydemeter. I iveren etter å nå toppen, glemte vi å tilføre næring til kroppen så de siste hundre meterne var tunge å gå. Breen på toppen var dekket med blåis, men pga nysnø kunne vi gå på breen og nå det aller høyeste punktet 2465 moh! Vi nådde toppen etter 3 timer og 20 minutt fra veien og adrenalinkikket var til å kjenne, føle og høre på! En fantastisk opplevelse!

Turen nedover gikk greit, men vi kjente på knærne at vi hadde gått Galdhøpiggen dagen før. Vi var ikke like varm i kroppen på vei nedover når vi kom til kulpen som vi hadde vært på vei opp, men kom til at kroppene hadde godt av en sjokkavkjøling -  så vi kastet oss uti. Og ja, det var en iskald sjokkopplevelse, til og med pulsklokken stoppet! Men helt fantastisk!

Resten av turen ned gikk fint. Vi brukte like lang tid ned som opp, så vi kom til at vi hadde gått godt på oppover. Turen ble avsluttet med en iskald brus på Spitersulen før vi satte kurs mot Bergen og tilbake på jobb dagen etter.

Vi gleder oss allerede til neste års tur!

Tekst og bilder: Anne-Grete

Arnaløpet - mandag 30. august

Kommende mandag tar noen av oss en pause fra Stoltzen og deltar på Arnaløpet, som arrangeres av idrettslaget Fri for 27. gang. Med sine 8,8 km er dette et utmerket løp for alle Fjellgeiter som klør i beina etter å komme i gang med litt uhøytidlig konkurranseløping, og en fin distanse å starte med for de som sikter seg inn mot 1/2-maraton i Fana, eller maraton i Oslo utover høsten. Haagen og Lars er sikre kort så langt.

Frist for forhåndspåmelding er 26. aug. og løpet koster en hundrings. Haagen skal forresten forbi sekreteriatet på lørdag, og kan plukke opp startnr for alle som skal delta. Løpet begynner kl 19.30 og vi satser på felles avreise i 18-tiden.  Legg inn kommentar under innlegget om du blir med!  

Galdhøpiggen- Jobbgeiter på topp!

Bakerst f.v: Morten, Svein, Mai Liss, Jostein, Bård Oscar, Ingunn, Alfred og Cathrine.

Fremme f.v: Evyann, Sissel, Martha, Anne Grete, Linda. Aina og Margunn. Kari og Marie gikk nedover før gruppebildet ble tatt.

Endelig! Turen vi har jobbet mot og gledet oss til i flere måneder skal gjennomføres. Fredag kjører fem biler fra Bergen, en bil fra Oslo og en bil fra Trondheim mot Jotunheimen og Spiterstulen. Vi fra Bergen følger Gule siders reiserute og suser mot Voss, over Vikafjellet og Sognefjellet og er fremme ved Spiterstulen etter litt over 6 timer. Eller, en bil klarte faktisk å bruke 8 timer og 30 minutter - og fremdeles påstår sjåføren at de kjørte på:)

Vel fremme koser vi oss med treretters middag: Suppe, ovnsbakt ørret og eplekake med krem. Vi setter også pris på litt øl og vin - selvfølgelig ikke for mye - vi skal jo være i superform neste dag. Ut på kvelden er alle på plass og vi koser oss med gitar og sang før vi køyer tidlig. Vi er jo klar over at nok søvn er viktig for alle toppidrettsutøvere. Det siste vi gjør før vi køyer er å sjekke værmeldingene for neste dag - Sol hele dagen!

Lørdag morgen kl 07.30: Linda varmer opp med Jan Fonda outfit og aerobic i gangen og vekker de som fremdeles sover. Solen glimter med sitt fravær og regnet øser ned. Vi er optimistisk. Vi hiver innpå frokost og smører noen durabelige nister. Fortsatt regner det og vi går til innkjøp av regnponchoer i alle regnbuens farger.

Kl 09.00 starter første pulje. Vi ser ut som en liten gruppe japanske turister som ikke finner helikpteret sitt.

Opp, opp og enda mer opp. Dette blir litt av en start. Her er det ikke snakk om å gå seg litt varm før alvoret starter. Nei da, her er det bare å finne et tempo og kjøre på. Det viser seg fort at formen og tempoet er svært varierende. Som gode sosialarbeidere begynner vi turen med mantraet "alle skal opp sammen", men dette blir ganske kjapt forkastet. De som går fort blir kalde av å vente og de som tar tiden til hjelp blir stresset av at andre står og står og i det de endelig kommer frem til ventestedet er de første klar til å gå videre. "Svigermorpause" var det noen som kalte dette.

Terrenget er steinete og ujevnt og vi må følge med hvor vi setter beina. Solen kommer frem ved ca 1600 meter og da er det av med poncho og regnbukse.

Etter hvert som vi kommer høyere åpenbarer det seg fantastiske utsikter, fjell på fjell på fjell. Nå er det bare stein og isbre rundt oss så langt øyet ser. Ja - og folk da. Små folk, store folk, gamle folk og unge folk. Det er mange som tar turen opp denne dagen. Vi kan og se en del pingle-fjellgeiter, som rusler over breen fra Juvasshytta - en betraktelig kortere og enklere tur.

Etter ca 3,5 timer er første pulje på toppen . Vi får plass inne i hytten og ser utover fjellene rundt oss mens vi speider etter resten av gjengen, som kommer på rekke og rad. Jostein åpner en øl, vi spiser skiver, nøtteblanding og kjeks, vi drikker jæger og whiskey og er rett og slett veldig fornøyde med oss selv.

Turen ned er et kapittel for seg. Noen er modigere enn andre og setter utfor breen. Hei hvor det går! Etter hvert er det mange som kjenner at kroppen ikke er som den en gang var. Det kan nevnes smerter i knær, ankler, legger og lår. Et par knall og fall ble det også, men ingen store skader.

Men, alle er glade og fornøyde med turen og stemningen er veldig god på Spiterstulen. Vi koser oss med basseng, vin i badstuen, god middag og gode historier og har mange gode forslag til neste års tur. Ikke overraskende kommer det veldig mange ønsker om bortover-tur:)

Søndag. De sprekeste geitene tar turen til Glittertind, de støle reiser hjem og de som verker sånn passe i leddene tar en restitusjonstur på flat mark før hjemturen starter.

Ainas Ode til Galdhøpiggen og mor si:

Eg starta med friskt mot, regn og plastikk, tenkte at denne turen vert fantastisk.

Eg sleit meg opp frå stein til stein, eg heldt opp motet for sola skein.

Eg nådde toppen, eg felte ei tåre, og tenkte på mamma som meg i ni månadar har båre,

tru om ho hadde lika ilt i låret????

Mai Liss tok fine landskapsbilder underveis. Her er et lite knippe:

Zumba er Gøy!

Denne uken reklamerte Knarvik Treningsenter for en event i Nordhordlandshallen i Knarvik der de innviterte alle til å komme å delta på Zumba i dag. Zumba er en mix av mange forskjellige latin amerikanske danser. Salsa, reggaeton, cumbia, bachata osv. Utrolig fengende musikk og gøye øvelser. Mange øvelser som går på mage, rumpe lår, og det å kunne kontrollere forskjellige kroppsdeler fra hverandre. Overkropp, hofter osv.

Siden dette var helt gratis og jeg hadde en fridag, inviterte jeg med meg søsteren til Steinar (min kjære) på eventen. Vi stilte klare klokken 6 for å se om dette var noe vi kunne tenke oss og fortsette med eller ikke. Det strømmet til med damer i alle aldre. Mange veltrente og andre ikke fullt så trente. Tilsammen deltok vi rundt 300 stk. Mange flere enn jeg hadde ventet at skulle komme.

3 entusiastiske instruktører fikk oss til å prøve så godt vi kunne å vrikke og bevege mange deler av kroppen på en gang. Vi fikk det selvsagt ikke til helt slik instruktørene viste, men vi gjorde så godt vi kunne, og lærte oss noen steg kombinasjoner, samtidig som svetten rant. Etter to timer måtte vi gi oss. Melkesyren var kommet for å bli både i armer og ben.

Jeg kan anbefale til de som liker gruppetrening også å prøve zumba. Dette var knallgøy og anstrengende. Tiden gikk kjempefort!

Nå kjenner jeg, mens jeg ligger her å skriver på pcen, at gangsperren sikkert har kommet i kroppen til i morgen.

Jeg gleder meg til flere Zumbatimer fremover. Kansje jeg til og med lærer noen fine "moves" jeg kan benytte når jeg kan begynne å gå på byn i oktober!; )

Intervaller på Skansemyren

Jeg burde vel egentlig vært hjemme og jobbet på loftet, men da ble det nevnt noe om en mulig intervalltrening på Skansemyren, ble de karslige marimekko-inspirerte arbeidshanskene og lutkosten galant lagt til side til fordel for en effektiv og knallhard treningsøkt -lute kan man vel alltids gjøre når det regner.

Under ser vi Pål, Cathrine, Linda, Lars og Ørjan rett før oppvarming. Opplegget var greit nok: Oppvarming i ca 12-15 minutter. Deretter løpe 4 minutter (ca 800-1100 meter) på terskelpuls, etterfulgt av aktiv hvile (jogg/gange) i 2-3 minutter. Dette gjentok vi 4 ganger før vi avsluttet med joggefart et par-tre runder rundt banen. Morten var ferdig med intervallene sine noen timer i forveien og fikk gleden av å nyte blodslitet fra orkesterplass. Det samme kunne Ståle B. som kveilet seg i gresset mens han ventet på å komme i gang med dagens rugby-trening.

Konklusjon: Intervalltrening er som en fødsel (jada, jeg vet det er forskjell); Det er heseblesende tungt og utmattende når det står på, og man har vel helst lyst å bare gå hjem igjen. Men når det hele er over er det bare lykke, og etter noen få dager er alt det vonde glemt og man begynner man å snakke om at det hadde vært kjekt å gjøre det en gang til om ikke så altfor lenge.

Kanskje vi bør legge inn en fast intervalltrening på Skansemyren fremover og torsdag kan være en bra ukedag. Det er jo også mulig å variere opplegget litt, ved f.eks. å ta noen av øktene opp første del av Kammen. Pål foreslo dessuten spensthopp i tribunetrappene - sikkert god stoltzetrening! Her kan i alle fall alle geiter delta -uansett form. Foreslår å starte oppvarmingen fra Mulebanen neste torsdag kl 18, like etter Vareggtreningen. Vel møtt!

Jobbgeiter på Flåfjellet

Som en siste oppkjøring før den store turen til helgen hadde vi i dag valgt oss et nytt og spennende fjell, Flåfjellet i Arna. Her kan man komme til fra tre ulike stier. Vi valgte det vi trodde var den letteste (vi ville jo ikke slite ut beina før Galdhøpiggen) og gikk fra Bratland via Skavdalsfjellet. Vi parkerte på et busstopp like etter Søylenvannet og tuslet i vei oppover. Det hele begynte veldig bra; gresskledd sti, oppholdsvær, en lykkelig hund og tre glade jobbgeiter med en drøm om nakenbading på returen. Vi kom kjapt opp til Furedalsvatnet og innså at bading der var lite fristende - bare evje og grums så langt øye kunne se. Så bar det oppover. Vi forsto raskt at kartet og beskrivelsen ikke hadde underdrevet da det sto at stien nesten er usynlig til tider. Sti kan defineres på mange måter kom vi frem til. Vi lekte en av barndommens nesten glemte skatter: Vi går rett frem, samme hva vi støter på!  Forbausende nok fungerte dette usedvanlig bra (hvis man ser bort fra alle spindelvevene, med påfølgende småkryp, den førende jobbgeiten, Linda, fikk i trynet og på kroppen underveis).

På vei oppover møtte den giftesyke jobbgeiten, Linda, flere frosker. Som seg hør og bør måtte hun prøve ut om drømmeprinsen var skjult i en av dem.

Etter ca 40 minutter kom vi til en knøttliten varde og lurte på om dette kunne være toppen. Vi fant fort ut at vi måtte videre, vi måtte bare spise blåbær, store blåbær, gode blåbær og veldig mange blåbær!

Blå rundt munnen og møkkete på beina gikk vi videre med sol i fjeset. Endelig, en topp. Etter noe rekognisering kom vi frem til at vi nå var på Skavdalsfjellet og vi kunne tydelig se varden på Flåfjellet, riktignok en del knauser lenger fremme. Turgeneralgeiten Mai Liss ble så hektet på blåbær at hun vurderte å sette seg i en tue mens de to spreke jobbgeitene skulle løpe bort og klippe for henne ( i topptrimboksen). Dette ble klart og tydelig avvist av den mest standhaftige jobbgeiten, Anne G. Dokumentfusk er jo som kjent en alvorlig forbrytelse.

Etter ca 1,5 time var vi fremme ved varden på Flåfjellet. Her hadde vi flott utsikt til Ulriken, Løvstakken, Nesttun, Bønes, ja nesten til Os. Vi koste oss med turbarer, både fra Bixit, Nutrislim og Wasa, før vi startet på returen.

Nå gikk det lettere å finne stien/stier - muligens fordi vi i løpet av turen hadde redusert sterkt på kravene til hvordan en sti ser ut:) Etter ca en time (inkludert en god del blåbærspising) var vi nede igjen ved bilen.

Ettersom det i dag bare var kvinnelige jobbgeiter med, avsluttet vi med stil: svette, skitne og sultne shoppet vi på XXL ved Lagunen. Nå er vi klar for den store ildprøven. Vi gleder oss til Galdhøpiggen lørdag og Glittertind søndag.

Dersom du syntes denne turen virket firistende finner du kart og veibeskrivelse her: http://www.topptrim.no/bergen/

Gratulerer til jobbgeit Bjørn Helge, som akkurat denne dagen ble pappa til lille Hanna! Vi regner med han er klar for nye turer snart. Til våren og med bæremeis:)

La Sportiva Skåla - 1848 meter rett opp

Lørdag 14. august debuterte en gruppe fra Fjellgeitene på La Sportiva Skåla 2010. Dette årvisse arrangementet i Loen er gjerne bedre kjent som "Skåla opp", og det omtales som intet mindre enn Nord-Europas tøffeste motbakkeløp... Det ble deltakerrekord i årets løp, med 1800 som startet, 1730 som ble registrert i mål - herav 675 i konkurranseklassen og 1055 i mosjonsklassen.

For Fjellgeitene ble helgeutflukten til trivselsfylket en "exploration goat" av de sjeldent vellykkede!

Jubelbilde fra toppen. Bakre rekke fra venstre: Olaug, Lars, Marius, Rune. Sittende fra venstre: Wenche, Pål, Linda, Kenneth.

Pål og Lars stilte i konkurranseklassen for Fjellgeitene.no, og fikk gleden av å bryne seg mot verdenseliten av motbakkeløpere. Wenche, Linda, Kenneth og Marius valgte en litt mer forsiktig debut og stilte i mosjonsklassen (uten offisiell tidtaking).

Løypen opp mot Skålatårnet var som forventet/fryktet; bratt, bratt, bratt, bratt og tung, tung, tung, tung, enkelte partier var rett og slett svinebratt steinur innhyllet i tykk tåke, i enkelte partier var stien smal og det ble en del kødannelse og knuffing... Men intet hinder eller klyv er for stort for en ekte Fjellgeit, og heldigvis klarte alle å nå toppen med glans! Hoder og horn kunne stange sammen i glede over gode prestasjoner i debutløpet, og selv Kenneth var fornøyd tross krampe i begge lårene og i den ene leggen i sin spurt mot toppen.

Ved Skålatårnet på toppen møtte gruppen fra Fjellgeitene på Olaug og Rune - aktive fjellgeiter fra Meland som med sin rosende omtale av fjorårets løp hadde lokket Fjellgeitene til årets løp i Loen. Inn fra tåkehavet kom også to spreke og hyggelige kolleger av Rune.

Dagens største utfordring: Selv om klyvet opp ble unnagjort på kort tid som ved bestigning av en middels stor ås, ble nedfarten som fra et relativt stort fjell. Kombinasjonen stokk stive bein og bratt steinur gjorte returen ned til bygda til en geriatrisk prøvelse for de fleste Fjellgeitene. Det måtte legges inn rikelig med pauser og mange stopp for "å fotografere landskap"...

Vel tilbake i bygda var det tid for avslapping og en liten cowboystrekk på campingen, før neste post på programmet: stor hagefest og grillbuffet på Hotel Alexandra til glede for alle som deltok i løpet. Hva er vel bedre etter et hardt løp enn ubegrenset tilgang på glinsende grillgris og et bugnende dessertbord?. Timene løp raskt i trivelig etegilde, før siste rest av skåla-preik fadet ut med swing og macarena i nattklubben på hotellet.

Alle Fjellgeitene var enige om at løpet og helgen totalt sett var vellykket, og planlegging av ny utflukt til neste år er allerede godt i gang (med bl.annet å finne oppgradert overnatting..). Ekstra kjekt om enda flere henger seg med nordover til neste år, så sett gjerne av helgen og lørdag 13.august allerede nå!

Og for de som fortsatt skulle være i tvil, eller eventuelt ikke vil vente til 13. august 2011 - en tur til Loen og et klyv opp til Skåla anbefales for alle!







Pål og Rune kjemper om sekunder de siste metrene før målgang. Pål kom inn på tiden 1:51.40 og Rune like bak på 1:52:09. De sikret seg pene plasseringer, henholdsvis nr 37 og 38 i sin klasse.



Lars tar ut siste rest før målgang (legg merke til den svært så entusiastiske heiagjengen). Lars kom inn på tiden 1:59:37, og ble med det nr 51 i mål i sin klasse.

Resultater og omtale av løpet er også lagt ut på arrangøren sine hjemmesider.

Fjellgeitene lanserer egen kolleksjon i splitter ny nettbutikk

Mange har ønsket seg bedre fjellgeit-profilering når de deltar i løp eller er ute på treningsturer. Nå nærmer vi oss dessuten årets store geiteutfart til Stoltzen og da er det ekstra kjekt å kunne lansere verdens første Fjellgeit-kolleksjon, i god tid før det hele braker løs 25. sept.

Bestselgeren blir utvilsomt GoatFit t-skjorten i pustende materiale, med Fjellgeit-symbolet diskret plassert i front. T-skjorten kan bestilles i flere farger og størrelser og kommer i egen dame- og herremodell. Du bør også vurdere Stoltze-tangaen - med dette superlette plagget vil du garantert hente noen ekstra sekunder i konkurransen.

Nettbutikken er tilgjengelig på ved å klikke på "GoatShop" oppe til høyre i menyen, eller ved å klikke:

Besøk nettbutikken

Nettbutikken er et samarbeid med spreadshirt.no. Hvis du har spørsmål eller kommentarer til butikken / produktene, er det bare å legge inn en kommentar under Geitesnakk. Dette er et non-profit konsept for Fjellgeitene, og for hver solgte t-skjorte går 16 kr inn på Fjellgeitenes aktivitetskonto (som vil gå til leie av Varegghytten osv). Fjellgeitene takker Ørjan Ingvaldsen for tilrettelegging og tilpasning av motiv og produkt!