Bukkeritt over Vidden

Onsdag 18. april:
Startskuddet for årets første bukkeritt over Vidden gikk kl 17.40 på øvre fløybanestasjon i ettermiddag og fire staute karer hadde klart å rydde plass i kalenderen.

I klassen for de med ryggsekk over tre kilo stilte sprekingen Frode fra Varegg Melkesyre. Han var med for første gang og debuterte med klasseseier etter 1.36.44 i felten. Haagen stilte i Skålasekk-klassen og med 2,5 kilo i sekken er 1.29.10 en sterk tid. Debutanten Maarten stilte i klassen for nederlandske råskinn og stinn på sykkel- og svømmetrening kom han likevel inn på solide 1.28.29. Lars var på jakt etter ny bestetid og stilte med lett sekk. Det gikk rett vei og tiden ble 1.28.20.

Det lå fortsatt mye snø i løypen, så når vi kjører neste runde i mai kan tidene bli enda bedre. Og ikke minst; da er tappekranene på Ulriken åpne. Det er bare å glede seg!

Onsdagstreningen: Dobbel Stoltz

11 april: 

Maria, Rune, Haagen, Marius, Lars og Idar på tur ned Skredderdalen etter dagens dobbel i Stoltzen. Marius "Eg esje i form" stilte med flunkende nye kompresjonsbukser og tok dagens bestetid på 11.40. Resten av turfølget fikk også en sabla god treningsøkt og Haagen kunne løfte tommelen for ny pers på 12.04. Grattis.

Neste onsdag blir det bukkeritt over Vidden - det blir stas!

Mulismilen 2012

Lørdag, 17. mars. Skribenten var ikke til stede denne lørdagen, men det har kommet meg for øret at det var høy fart og gode vilkår for tevling med andre lokale entusiaster for fjellgeitene som deltok i vårklassikeren Mulismilen. 70 deltakere var med da Varegg arrangerte løpet for 55. gang.

Hans Martin deltok på den kontrollmålte 5-kilometeren gjennom Fjellveien. Vinterens intervalltrening så ut til å ha virket godt på den staute ungdommen. Inn på 19.15 og 11. plass på distansen.

Haagen, Pål og Roy-Arthur var i sving på den lengste ruten. 10.6 km, fra Mulen til Isdalen -og tilbake. Haagen, som har vært en hard nøtt hele vinteren, måtte denne gangen se Pål passere etter vending i Isdalen. Begge kom likevel inn på gode tider, med solid forbedring fra de to forutgående årene. Pål på 44.20 og Haagen på 44,42.

Det er fortsatt tidlig i sesongen for fjellgeit og Norseman-deltaker Roy-Arthur. Tiden 53.29 hadde nok vært adskillig bedre om dette var litt lenger ut i sesongen.

Erik's avskjedsløype

Fløipilen: Morten, Haagen, Erik, Pål, Marius J og Lars.  Idar var også med, men måtte bryte tidlig pga en stygg ski-skade.     

I morgen reiser Erik avgårde på sin lange reise til det fjerne østen og kommer ikke tilbake til Fjellgeitland før litt ut i august. Som en gest til globetrotteren, fikk han æren av å sette opp løypen til den siste treningen med geitene. Erik har godt over snittet med krutt i beina og setter gjerne ny pers i Stoltzen etter to-tre harde timer på sykkelen. Vi visste altså at denne onsdagstreningen kunne by på mye syre og sorg. Haagen fryktet det verste og lot til og med Skåla-sekken, som har vært med på absolutt alle treninger siden oktober, stå igjen hjemme denne onsdagen.

Her er den intrikate løypen den løpsglade galningen presenterte:
Mulebanen - Fjellveien - opp Munkebotn  - ned Sandviksbatteriet  - opp Stoltzen - ned Skredderdalen - Fjellveien - opp/ned Tippetue - Fjellveien - Mulebanen og avslutningsvis (etter en dusj) et par AfterGoat-intervaller ved tappekranene nede på Femte i andre.

En krevende og lang løype, men bukkene var friske i beina (og etterhvert tørste i ganene), så det gikk unna uten for mange stygge gloser underveis. Alle ukvemsord ble uansett overdøvet av den velmenende gaulingen fra coach Erik, som alltid ligger fremst og passer på at alle henter ut maks opp bakkene og gir beskjed om vi ikke puster riktig i de bratte partiene i Stoltzen.

Nå forlater han oss en hel sesong. Kan dette gå bra? Uansett, -god tur, Erik!

Dype spor på byens tak

På mandag skulle vi egentlig en tur inn Isdalen, med retur over Rundemanen, men i det vi la avgårde gjennom Fjellveien kom vi på at det fortsatt manglet høydeprofil for Fløyenkarusellen på arrangementets nettside. Slike mangler kan selv ikke en blodfersk løpsarrangør tillate seg. Vi endret kurs ved "Hesten", startet gps'en og fortsatte opp Sagbakken istedet.

Da vi kom opp på Fløyen var jobben gjort og gps-fangsten lagret på Garmin-klokken. Men det var fortsatt mye igjen av kvelden. Vi løp videre til Skomakerdiket og til Brushytten. Slitne, men inspirerte av Thorbjørn Ludvigsen og gjengen som løper opp Gullfjellet i tung snø, fortsatte vi opp Blåmansveien og opp til Blåmansvarden. I det siste partiet hadde vi tidvis snø opp til lårene og den kalde vinden slo mot oss. Ingen tvil om at dette var for spesielt interesserte. Vel oppe ved Blåmansvarden kunne vi kjenne nasjonalromantikken ile gjennom ryggmargene, mens vi nøt utsikten til byen langt der nede. Og bildet av en ualminnelig rakrygget Ståle B. viser omfanget av polfarer-stemingen som preget oss oppe på byens tak.

Jansens Jaktstart 2011

Jansens Jaktstart - nyttårsaften, kl 11. Femti løpere var samlet øverst i Mulesvingene, med startnr og tidtakerbrikke, mer eller mindre klare til å kaste seg ut i årets aller siste forestilling i fornøyelsesparken Vareggland. Etter litt taktikkeri og en runde med stein-saks-papir fikk de fire bukkene i dagens trupp omsider avgjort den interne startrekken: Lars, Pål, Maarten og sist Haagen. Med ti sekunders mellomrom ble en og en løper sendt ut på jakt i den vel én mil lange løypen.

Fotograf Bjarne fra Varegg Melkesyre sto godt plassert og fikk dette blinkskuddet av bukkejakten opp mot Sandviksbatteriet, den første tøffe kneiken. Så langt hadde ingen av bukkene satt inn støtet, men på vei opp mot Munkebotsvatnet satt Maarten og Haagen inn gampestegene og trakk veldig fra. Pål kjørte også opp tempoet, og på den første stien i det bratte partiet opp mot Storevatn ble Konjakk-Lars satt ut av spill. 

Dagens bukker: Maarten, Pål, Lars og Haagen. Den flygende hollenderen imponerte med en sterk 10. plass, med tiden 54:23. Han imponerte også med kreativ bruk av strikken fra en gammel undik for montering av startnummer. Pål var også godt fornøyd med løpet (57.44), ikke minst for å ha passert en prins for aller første gang. Lars la ikke skjul på at det ble et tungt løp og han var uten tvil mest fornøyd med kake og saft (1.01.15). Haagen kunne hente frem godgliset etter nok en sterk prestasjon i byfjellene (55,35).

Mer info og komplett resultatliste på Varegg sine nettsider. Se alle bildene Bjarne tok her. 

Tallenes tale. Maarten viser stolt frem utskriften med dagens mellomtider. Den inspirerende og treningsglade hollenderen kan vise til flere solide resultater denne sesongen, med bestebukk-tid i både Stoltzen, de tre løpene til Blåmanen og nå i Jansens Jaktstart.

Goatsupport: Stor takk til Linda som sto klar med brownies og varm saft etter løpet.

Jansens Jaktstart - løypebefaring

Det nærmer seg jaktstart og onsdag kveld var Haagen, Marius J og Lars på løypebefaring sammen med kjentmann og løpsgeneral Johs fra Varegg. De nysgjerrige bukkene fikk også god innføring i løypemerking og løste flere utfordrende oppgaver underveis. På lørdag får vi se hvem som finner veien gjennom den drøyt én mil lange løypen:

Mer info om løpet på Varegg sine nettsider

Juletur til Tindevatn

Dagens julegeiter: Maarten Boting, Haagen Nesse, Erik Fristad Drageset, Christian Lønøy og Lars Engeli i skuret på toppen av Stoltzekleiven, etter å ha fått has på dagens første julenøtt. Erik og Maarten var helt nede på 11-tallet i dag, -tilsynelatende helt upåvirket av etegildet vi er midt oppe i. Skal bare se de hadde havresuppe, og ikke ribbefett, i sausenebbene.

Turen gikk videre til Brushytten i passende juletempo, før vi, med Haagen i spissen, la om takten i et siste klyv opp Rundemansveien. Opp til forblåste Tindevatn. Det var bare å komme seg ned igjen.

Vel tilbake i Fjellveien takket vi for en fin treningstur og skyndet oss inn i varmen, inn til ribbefettet. Men Maarten hadde andre planer. Selvsagt hadde han det. Etter et raskt klesskift bar det hjemover på sykkelen, hjem til mer havresuppe. 

Trappeløpet 2011

Trappeløpet er bare 150 meter langt, med en høydeforskjell på usle 70 høydemeter. Men de 272 trappetrinnene skjuler smerte. Mye smerte. På lørdag var et knippe utskremte fjellgeiter på plass. Noen for første gang, noen for omkamp etter fjorårets løp.

Fjellgeitenes innsats ble bl.a.belønnet med 3.,4. og 5. plass totalt og klasseseier i M35-39 og M40-45. Ikke rart de gliser.

Krokbøyd som en 90-åring, men viljesterk som en 3-åring. Marius J. ble dagens raskeste fjellgeit og tiden 58.7 holdt til en imponerende bronseplass. Gratulerer!

En fjellgeit i vekst, men selv om vinterpelsen nå har bikket 80 kilo, var det krutt nok til å forbedre fjorårets tid med over seks sekund. I mål på 4. plass totalt og som førstemann i klassen M35-39, på tiden 1.04.2. Det var nesten et halvt sekund raskere enn duellanten...

.... Haagen, som kom i mål på 1.04.6 og 5. plass totalt. I fjor var det han som vant duellen, med ett tidels sekund, og det ble rettmessig spekulert i om Haagens i overkant gode forbindelser til arrangørklubben hadde vært utslagsgivende da hundredelene skulle fintelles. Og det ble ikke det spor bedre i år. Da resultatlistene ble lagt ut på il Fri sine nettsider utover kvelden viste de plutselig at Haagen var ett tidels sekund raskere enn meg. Rare greier. Veldig rare greier. Det ble flere timers nervepirrende venting utover kvelden, men arrangøren innrømmet omsider "skrivefeilen" og Haagen kunne,  om enn noe motvillig, gratulere meg med duellseier i årets løp.

Og Haagen, skal det bli kamp om tidelene neste år, må du belage deg på å løpe minst 6 sekunder raskere enn i år, for da går jeg for 58.6.

Hans Martin spredde frykt i fjellgeitleiren da han noen dager før løpet rapporterte om en treningsøkt med 8 drag i trappene, -alle på under 1.15. I løpet ble tri-atleten dog klokket inn på 1.11 og i melkesyre-tåken rett etter løpet innrømmet han å ha spilt oss et lite aldri så lite puss med de knallgode treningstidene.

Tri-atleten Maarten ble beste fjellgeit i Stoltzen og raskeste fjellgeit i 1. løp til Blåmanen, men et trappeløp på usle 150 meter er nok ikke førstevalget for en dieselmotor i ironman-klassen. The Flying Dutchman kunne likevel notere seg klasseseier i M40-44, med tiden 1.16.

I målområdet fant vi flere spor av dyp mennesklig sorg, som mer enn antydet at trappeløping først og fremst er galskap for spesielt interesserte.

Flere bilder og komplett resultatliste på arrangørens nettsider.

1. løp til Blåmanen 2011

Søndag 23. oktober. Første etappe til Blåmanen. Cathrine, Maarten, Lars, Haagen, Pål og Hans Martin har løpt den blytunge løypen fra Isdalen til Blåmanen og tatt oppstilling foran arrangørens saftstasjon. Bak den skarpe linsen sto den geskjeftige herremannen Bjarne Ludvigsen fra Melkesyre.no.

Pål og Lars hadde dessverre ikke studert løypekartet nøye nok før gjennomkjøringen uken før løpet. Cathrine, som hadde gledet seg til å løpe jevnt og fort på skikkelig vei, ble ikke akkurat begeistret da løypen  brått forlot grusveien og fortsatte inn på ulendt, tung skogsti like før stigningen opp mot Tarlebø. Det gikk litt i rykk og napp deretter, men den gode innsatsen ble til slutt kronet med en flott 5. plass i en liten, men kruttsterk kvinneklasse.

Maarten startet som ventet friskest av geitene innover Isdalen. Strategien var nok å skaffe seg et solid forsprang på Haagen, som må løpe seg god og varm før han kan sette fart i de lange, tunge syrebakkene. Maarten lyktes såvidt med strategien og ble raskeste geit i mål, med tiden 39.04. Det holdt også til en sterk 13. plass i herreklassen.

Haagen opp på sterke 39.35 og 15. plass i herreklassen. Frisyren tok seg ekstra godt ut i den kraftige motvinden.

Pål synes det gikk fort fra start, men løp komfortabelt bak Lars gjennom skogstien og kunne galant skifte gir på flerfeltsveien opp mot Tarlebø. O-løpet dagen i forveien hadde ikke satt seg i fast i beina og 41.02 er en god tid. 20. plass i herreklassen.

Hans Martin, som løp Fløyen Opp på sterke 18.06 i sommer, er tilbake i manesjen. En sterk avslutning sikret 21. plass og tiden 41.26. Den store overtrekksjakken var sikkert god å ha, men la nok en demper på farten i sønnavinden.

De hadde løpt sammen over målstreken under gjennomkjøringen uken før, men da Pål gikk i brudd oppover mot Tarlebø, klarte ikke Lars å holde følge. Luken vokste til i underkant av to minutter inn mot mål og tiden ble 42.57. 27. plass denne gang, men siste steg er ikke løpt, -det gjenstår fortsatt to løp.

_______________

Les mer på Varegg.no og Kondis.no

2. løp til Blåmanen går allerede 5. november og neste søndag skal Fjellgeitene ut å teste den nye løypen. Bli med!

Gjennomkjøring: 1. etappe til Blåmanen

Spreke fjellgeiter på vei ned Rundemansveien: Cathrine. Marius J, Lars, Haagen, Pål, Idar, Erik og Maarten

Fjellgeitene er kjent for grundig feltarbeid og trumfkortet vårt må være den såkalte gjennomkjøringen vi har i forkant av viktige løp. Ja, for en gjennomkjøring på fjellgeitvis er så hard og så prestisjetung at geitene faktisk unner seg en hel treningsfri dag i forkant. Onsdag hadde vi en slik gjennomkjøring, og første etappe av Varegg sine "3 løp til Blåmanen" sto på menyen.

Et upåklagelig stort og uvanlig friskt geitefølge varmet opp gjennom Fjellveien. Ja, det var vel bare Marius J som ikke hadde klart å holde seg nykter etter mandagens intervalltrening i Munkebotn, som bare måtte ha seg noen raske spinningintervaller da abstinensene uutholdelige utover tirsdagskvelden. Ja, og Maarten hadde vel heller ikke helt friske bein han heller, med flere mil på sykkelen til og fra jobb. Men den garvede triatleten er jo ikke helt uvant med slike kombinasjoner.

Erik, Marius J. og Maarten gikk rasket ut fra start. Haagen holdt seg til planen og løp behersket innover Isdalen og ristet litt på hodet over det voldsomme ugangstempoet lenger fremme. Det var vel ikke på flaten det skulle avgjøres? I den seige, bratte bakken opp til Tarlebø lå geitene på rekke og rad, hele tiden tettere enn vardene på Vidden og helt fremst ruvet Maarten, den flygende hollenderen. Men i de siste harde kneikene opp mot Hyttegrenden og videre opp Rundemanen var det Haagen som var friskest i stegene, og ble førstemann opp til Blåmanen på tiden 38.12, etter en tøff sekundduell med hollenderen. Deretter kom bukkene inn en etter en. Erik ble tredjemann, etterfulgt av Idar, Marius J. før Pål og Lars rundet av den jevne herreklassen hånd i hånd, på 40.10, knappe to minutter bak the best goat in show.

Cathrine valgte tidligstart og fikk et forsprang på ca 30 sekund innover Isdalen. Hun klarte ikke å holde bukkene på avstand, men slapp de heller ikke fra seg, og ble lenge liggende i vindtunellen bak Pål. Målgang etter 40.45. Legger vi til grunn at raskeste kvinne løp på 44.45 under fjorårets løp, blir dette uten tvil dagens aller sterkeste prestasjon. Til sammenligning vant Thorbjørn Ludvigsen herreklassen på tiden 33.12.

Alle geitene var godt fornøyd med oppholdet i Geiteland. -Det var jo tross alt bare en gjennomkjøring.

Fløyen Opp - 1. treningsløp

Erik, Haagen, Marius J, Lars og Idar, etter målgang på Fløyen.

Onsdag 6. juli. Fjellgeitene er ute på første treningsløp gjennom løypen til motbakkeløpet "Fløyen Opp". Gular sitt nye motbakkeløp har verdenspremiere, 20. august. Starten går fra Korskirken og traseen følger svingene opp til Skansen og videre opp til Fjellveien, gjennom Fløysvingene og avsluttes ved kafeen på Fløyen. 3,2 kilometer og 320 høydemeter (ca 10% stigningsgrad) på asfalt og grus. Mer info om løpet på http://www.floyenopp.no/.

Slik gikk det i første treningsløp: Feltet lå nokså samlet opp til Hesten trenger hvile, men strakk seg som ventet noe gjennom Fløysvingene. Erik ble, ikke helt overraskende, første bukk i mål, på 18 minutter og ca 30 sekunder. Haagen og Marius J. slapp aldri tak i alfahannen og kom opp fattige 10 og 20 sekund etter. Et preserende besøk i 2. etg. på "Mekken" før start gjorde underverker på løpesteget, men det var dessverre ikke godt nok til at jeg klarte å holde følge med de aller raskeste. I mål på 20,03. Rett bak kom Idar i mål, på 20.30.

2. treningsløp går fredag 8. juli. Oppvarming kl 17 fra Mulebanen. Vel møtt!

Sommerløp over Vidden

20 timer uten nedbør var nok til å gi Fjellgeitene gode løpeforhold under gårsdagens sommerløp over Vidden. Her følger en oppsummerende bildereportasje fra gårsdagens bukkeritt:

Erik. Feltet hadde øyekontakt med alfahannen noe lenger enn i forrige løp, men da Haagen pustet ham i nakken ned mot hyttegrenden, økte han farten opp mot Fjellgeitskaret og løp i ensom majestet hele veien inn til mål. Ny fjellgeitrekord: 1.21.37, -ni sekund raskere enn forrige løp. 

Haagen var kampklar og rask i beina igjen etter en litt tung tur opp Storehesten sist lørdag. I dag var det rollebytte og Haagen kom inn på en imponerende ny bestetid, 1.26.43.

Pål er en ivrig Fjellgeit, men han har også gener fra kystgeitene, og mye av sesongen tilbringes derfor i maritime omgivelser. I dag var han endelig tilbake i manesjen. Det gikk dog ikke så fort opp Rundemanen, men utstyrt med en ryggsekk som sikkert veide nærmere 45 kilo, fikk han derimot god fart i medvinden i de flate partiene på Vdden. Målgang på 1.28.45 - 1 minutt og 45 sekund bedre enn fjorårets bestetid. Stigende Skåla-form, altså.

Med livet som innsats. Den tunge sekken trakk Pål uvant langt ned i gjørmen. Et lite fotbad i kjellerdusjen på Ulriken gjorde underverk. men å måtte trakke ned i gjennomspylte sko etterpå la nok en ørliten demper på spabesøket.

Rune var med i 1.29-feltet under forrige løp. Han løp raskt denne gangen også, og kom i mål på ca 1.30.  

Jeg holdt følge med Haagen fra start, men måtte dessverre slippe tak i den amisiøse bukken like før toppen av Rundemanen. Nye bestenoteringer på de første mellomtidene gav håp om rekordløp for meg også, men etter Fjellgeitskaret fungerte beina langt fra optimalt. Det var sørgelig å se Pål og Rune passere i høy fart. I mål på 1.32. De andre bukkene måtte tåle noe surmuling om sting, kneverk og feil skovalg på turen hjem.  Etter sommeren står 1.25 på menyen, -med joggesko på føttene.

Ståle B. er tilbake i løypen etter to års pause. Den ihuga rugbyspilleren løp sist på 1.52, men trenger nok litt løypetilvenning før gamle rekorder faller. I mål på 2.04.

Pga. lukket selskap var det ikke ledige bord inne i restauranten og en utepils fremsto ikke som særlig nyttig i den kalde vinden på Ulriken.

Etter lagbildet bar det rett inn i den vindtette gondolen. Siste etappe av turen ble en tung, men hyggelig marsj hjem.
Takk for turen!

Storehesten Opp 2011

Lørdag 25. juni. Fem fjellgeiter satte kursen mot trivselsfylket for å delta på det 11,2 km lange motbakkeløpet Storehesten Opp, med mål på 1209 meters høyde. Her er et knippe bilder fra den flotte turen (klikk på bildene for større utgaver):

1200 deltakere ble tatt i mot på beste vis av innbyggerne i den lille bygden Bygstad utenfor Førde. Arrangøren hadde også god hjelp fra generalsponsorene Firda og Airlift, som fraktet henholdsvis deltakere til og fra startområdet og forsyninger til de mange mat- og drikkestasjonene oppe i fjellet. 

Rune, Haagen, Marius E, Marius J og jeg er endelig klare til start etter et lite dusin kleskift. Vi løp inn og ut av garderoben som modeller på catwalken - med stadig lettere plagg etterhvert som solen gradvis brøt gjennom skylagene. 

Marius E droppet den siste sløyfen med oppvarming og brukte i stedet de siste minuttene til en pep talk med støtteapparatet.

 Det er såvidt mulig å skimte løperne som forserer den tunge snøen i en av de siste harde kneikene opp mot toppen. Bildet er hentet fra storehestenopp.no. 

Kondis-fotografen knipset en tydelig sliten fjellgeit. Men bak den syretunge masken skulte det seg også en viss glede over å endelig kunne hamle opp med Haagen. Å passere den formsterke bukken var omtrent like stort som å taue inn Dag langs Kalandsvannet under sykkelrittet Os Rundt tidligere i vår. Nå fikk Haagen noe å gruble på frem mot Skåla Opp, 13. august.

Marius J. løp friskt hele veien fra start til mål og var uangripelig i dag. Her er han i mål, godt fornøyd og i full sving med klesskiftet oppe i tåkeheimen. Vel hjemme i Bergen avsluttet unggutten turen på den heller bråkjekke måten: "Ja ja, no får dokkar legge dokkar i trening fremover". 

To bukker til i mål. Haagen ble øyensynlig lang i masken da Rune plutselig kom ut av tåkeheimen og passerte ham noen få meter før målgang.  Rune utviste tilsvarende lykke.

Det var iskaldt på 1209 meters høyde og derfor var godt å ha med seg fullt klesskift i ryggsekken. Løperne i konkurranseklassen må ha 2,5 kilo på ryggen, så det er ingen grunn til å være knepen når sekken skal pakkes. Mellom byttetøyet er det også god plass til kjeks, skiver, sjokolade og bananer -kulinariske opplevelser alt sammen.  

Matstasjon og uteservering. Det smakte godt med frukt på vei ned fjellet, og i det vi tygget i oss store mengder appelsiner og vannmeloner, fikk vi også en liten pause fra løpsanalysene, og tid til å nyte utsikten.

En stor garasje var bygget om til vaskehall for groskitne løpere og de av oss som hadde husket håndkle rakk akkurat en kort dusj bak presenningen før vi hanglet oss videre til den like provisoriske fast food-boden for inntak av langtrekte grillpølser og hamburgere med mye kinakål. Så bar det rake veien hjem.

Dagens bukkeresultater:

Marius J.: 1.36.11
Lars: 1.38.50
Rune: 1.39.42
Haagen: 1.39.45
Marius E: 2.01.42

Storehesten-veteranen Rune var med for 3. gang og forbedret fjorårets tid med ca tre minutter. Det går rette veien. Flere resultater og bilder er tilgjengelig på http://www.storehestenopp.no/ på Kondis.no.

Fløyenløpet 2011

Fire glade motbakkegeiter møtte på en fotograf fra Kondis på vei ned fra Blåmanen etter Fløyenløpet, torsdag kveld. Haagen er i god løpeform for tiden og kom i mål på imponerende 48.38. Kondis.no har flere bilder og komplett resultatliste.  



Pål, Lars, Haagen og Rune. Foto: Kondis.no