Alle har vel hørt ordtaket: bak en stor mann....... Jeg viser herved til forrige innlegg og lanserer et nytt ordtak: Bak en stor idrettsmann/kvinne står et helt nabolag! Lars sitt innlegg om løpet Knarvikmila var flott det, og ga en god beskrivelse av løpet til de sprekeste fjellgeitene. Men, det manglet noe essensielt. Nemlig en hyllest til entouraget, denne gangen bestående av min svigermor, mine tre barn, Cathrine sine to barn og meg. For at Lars og Cathrine skal kunne yte sitt beste i ulike løp rundt om i Norges land kreves det mye av Morten og meg. Vi kjører, baker, passer barn og heier. Denne gangen var Morten hjemme og sov etter nattevakt så svigermor stilte til dyst. Sammen med fjellgeiten Rune sin familie, Olaug, Maria og Torstein, la vi i vei på vår egen Knarvikmil, nemlig naturløypen. Med startnummer på brystet og mat og drikke i sekkene, bar det i vei.
En løype på 7,5 km på grusvei, sti og fjell. Opp, bort og ned. Langs løypen var det oppgaver og spørsmål. Vi hadde motbakkeløp og kappløp på flaten. Drikkestasjon var det og etter en lang og hard bakke. Et stykke oppe i skogen fikk vi grille pølser og tilbud om Gudstjeneste, før ferden gikk videre oppover til en topp med flott utsikt over Knarvik, Flatøy, Salhus og Holsnøy.
Planen var selvfølgelig å komme til mål for å heie på de sprekeste geitene, men de har blitt så raske at vi rett og slett ikke rakk det. Likevel, stor stas å komme i mål, bli scannet og motta en pose med medalje, grøt og buff:)
Ingrid var ekstra stolt, hun gikk hele veien - og hadde ikke bruk for bæremeisen i det hele tatt. Tobias har en sterk rygg og lar seg lett sjarmere dersom Ingrid spør om han kan bistå pittelitt (når hun får vondt i knærne eller andre idrettsskader:))
Etter løpet koste vi oss mens vi ventet på trekningen. Alle ville gjerne vinne en bil, men den gang ei. Det betyr vel at vi må melde oss på neste år og...........
Nå gleder vi i heiagjengen oss til halvmaraton i Fana - Morten og jeg er godt i gang med å designe og produsere mye spennende heiagjengutstyr:)
