Tour de Hardanger



Fotograf: Hjelpsom fergemann. (Klikk på bildet for større utgave).



Sykkelkollega Frank Aadland i ÅCK beretter fra "Tour de Hardanger" i klubbens gjestebok (gjengitt under):

12 mann deltok på flott langtur 16.mai. Gruppen var en blanding av 4.25-feltet og seedet gr. 2. Kvamskogen-Norheimsund-Strandebarm-Mundheim-Eikelandsosen-Hatvik-Os og hjem igjen. Været var slett ikke verst, kun noen få dråper. Rolig inn til Risnes og passe fart opp til Gulbotn, og første punktering rett etterpå. Individuell kjøring og fart opp og over Kvamskogen. Punktering nr 2 i Tokagjelet. Kort pause på bensinstasjonen i Norheimsund, med tid for kaffe, cola og muffins + medbrakte skiver med nugatti. God fart innover den fine naturen i Strandebarm. Etter fjorårets erfaring syklet vi på utsiden og over begge tunnellene på strekningen. I siste sving over tunnell nr 2 møtte vi en Volvo som vi fikk litt for nær kontakt med. Gikk bra, men en påminning om aktsom kjøring. Mange bakker å kose seg i, og det var fritt fram for individuelle utskeielser.

Mange i stigende form, men må trekke fram Lars som er i godt slag og målte krefter med en råsterk Anders. Fra Eikelandsosen til Venjaneset ble det kjørt en sterk lagtempo, som ble toppet med at noen spurtet inn på fergen og holdt bommen oppe til alle 12 var talt ombord. Perfekt, og tid for å ta på tørre klær (for de av oss som hadde sekk med). Eksemplarisk kjøring på sykkelstien innover Osveien, og en aldri så liten siste fartsøkning opp til Vallaheiene. Deretter skilte vi lag hvor noen dro tilbake til Øyrane i Arna, og resten dro hjem via sentrum. Anders nevnte over 2500 hm før vi var hjemme, og min logg viste 208 km og ca 7 timer effektiv sykling.

Sesongstart - sykkel

I dag ble det pangstart på sykkelsesongen og en god treningstur rundt Ulriken, sammen med Dag og Frank fra Åsane Cykle Klubb. Det var i alle fall det Dag og jeg hadde planlagt i forkant, men da Frank mønstret på turen ved MX i Åsane ville han helst ha med en sløyfe over Vallaheiene og tilbake via Fana kirke, og slik fikk det vel bli.

Vi syklet i rolig tempo inn til Øyrane Torg sammen med The Flying Dutchman, som skulle rundt Gulfjellet på piggdekk-hybrid. Da vi skulle videre opp i Arnatveitveien fra Langjerekka, kunne Frank fortelle at han heller likte å sykle inn Stephansens vei, og slik ble det. Vi lå i fin fart over Lonaleitet, og etterhvert enda større fart i Hardangerveien, men ikke så lenge, for Frank pleide å ta turen inn Dyngelandsveien og videre gjennom Elvenesveien, og slik ble det. 

I undergangen der Elvenesveien munner ut i Osvegen, var Frank uheldig og punkterte bakhjulet. Det skulle vise seg å bli et ekstra komplisert slangebytte, men det ordnet seg heldigvis for den erfarne sykkel-mekanikeren. Vi fikk i det minste samlet krefter og tid til å innta litt banan før vi fortsatte videre over Vallaheiene og inn Hamreveien til Fana kirke.

Returen gikk gjennom Fanaveien mot Nesttun og sykkeltraseen mot Krambua. Da vi kom til Krambua mente Frank at vi burde sykle over Storetveit og videre gjennom Nattlandsveien og Haukedalsveien mot Bellvue, gjennom Fjellveien og over Munkebotn, og slik ble det. 

Høydepunktet på turen var uten tvil den unge jenten vi traff ved Munkebotsvatnet som lurte på om vi var på landslagstrening -hun kastet ekstra glans på de tydelig slitne veteransyklistene. Alt i alt en flott sesongstart, og neste gang jeg skal rundt Ulriken blir det garantert a la Frank.

Gjesteinnlegg fra en Stoltze-veteran

Årets løp var det 15. i rekken, og med 12.06 i fjor var da målet å se 11-tallet igjen. Slik skulle det ikke gå, selv om alt lå til rette i "forsesongen". Med første halvår i mål med tilfredstillende resultat på sykkelsetet, så skulle fokus som vanlig endres til flere turer i Stolzen fra ferieslutt i begynnelsen av august og fram til den store Stolze-dagen. Sjekket loggen fra tidligere år for å se hva/hvordan jeg hadde trent fram mot dagen med toppet Stolze-form. I år ble det litt mer sykkel og litt færre turer i kleiven enn "vanlig". Likevel utviklet treningstidene seg slik de skulle, og 13.00-tallet var på plass tidlig i september.

I midten av september fikk jeg influensa, og var svært i tvil om jeg skulle delta på Munkebotn Opp på sykkel. Ikke lange biten, men krever at en må i "kjelleren" før en er nådd toppen. Deltakelsen var ingen genistrek, og ga influensaen godt feste. Ny dumhet var det å utfordre helsen ved å delta i KM fellesstart på sykkel helgen før Stolzen. Siste uken før Dagen kjørte jeg vanlig opplegg med turer i kleiven mandag, tirsdag, onsdag - men droppet torsdag grunnet tung pust og surkling i brøstet. Jeg hadde ikke vært i nærheten av 12-tallet, og ante at det ikke ville bli en jubileumstid - selv om startnr. på brøstet alltid gir ca. 30 sekund bedre tid på selve Dagen. Fredagen før har jeg alltid hviledag og inntok rikelig med karbohydrater. Lørdagen varmet jeg ekstra godt opp iår, for om mulig få svettet ut noe som ikke skulle være der. Hadde friske bein ved start, og de første svingene gikk i lett jogg som vanlig. Det skulle imidlertid bli en en tung tur med tung pust. Oppe i kleiven måtte "viljebryteren" skrues på tidligere enn vanlig, og jeg klarte ikke å løpe i trappene denne gang. Etter målgang ventet jeg spent på "lappen"......der det sto 12.37. Fornøyd med prestasjonen, men ikke med tiden. Noe av det viktigste med Stolzen er å sette egne mål, og konkurransen mot seg selv :-) Neste år skal jeg............................ Heia Liverpool !

Mvh Frank Aadland

Gjennomkjøring Bergen-Voss

I dag, på Kristi Himmelfartsdag, var vi 19 syklister som trosset regnet og møtte opp ved Arenum Messesenter kl 08.50. Det regnet såpass kraftig at jeg ble godt våt av turen fra Sandviken til Arenum. En sørgelig start på turen. Målet for dagen var en gjennomkjøring av Bergen - Voss traséen på 6 timer + spisepause i Øystese. Vi hadde også med oss følgebil med en hyggelig sjåfør, som for kr 30 pr mann, fraktet sekker med tørre klær og reservedeler nok til å bygge en sykkel.

Gruppen bestod stort sett av syklister fra Åsane Cykle Klubb og en 3-4 damer fra Voss Sykkelklubb. Fra ÅCK stillte også de erfarne kapteinene Frank Aadland og Kåre Stokke. Med høy røst og massevis av pondus, klarte de to å sørge for at alle holdt seg til det avtalte tidsskjemaet.

Pause i Øystese

Pause i Øystese

Rune Stigum Olsen ble overveldet av all løvetannen han fant . Det vil ikke forundre meg om han reiser opp igjen for å hente inn råstoff til vinproduksjonen sin.

Pause i Øystese

Da vi kom til Øystese hadde det lettet noe og mange valgte å pakke ned regntøy og skifte til tørre klær. Jeg hadde ikke pakket med ekstra sykkelklær og måtte fortsette vått-i-vått. Damene fra Voss ønsket å ta det litt roligere, så turen fortsatte videre uten dem.

Et lite stopp langs Hardangerfjorden mens de siste sliter seg opp bakken.

Endelig sykkelidyll. Tørre veier og vindstille. Hva mer kan man ønske seg...

Toppen av Skjervet

Toppen av Skjervet.

Fremme, ved Voss stasjon. 5 minutter før avgang. Fra Skjervet og innover til Voss gikk det i et vondt tempo, og det var såvidt jeg hang med gjennom rullen.

En kjempefin turdag. Se osgå turdetaljer på GARMIN