Geiteferie - Ustaoset

To fjellgeitfamilier satte kurs mot Ustaoset. Vi var klar for hyttekos, lange turer, god mat, glade barn og tålmodige voksne - alt hva en høstferie skal inneholde. Etter en rolig kveld, en god natts søvn og en frokost full av gode proteiner var vi klar for å ta en tur. Vi studerte kart og ruter og valgte å kjøre et stykke oppover i lia og gå mot Embretsstølen.



Odd - en staut bukk i høstfjellet



Etter en times gange var det klart for bål. Vi stekte vafler, grillet marshmellows og kokte nudler, mens vinden suste rundt ørene på oss.



Aktivitet rundt bålet - hvem klarer å grille den perfekte marshmellow?



  

Neste dag var vi klar for nye utfordringer. Vi kjørte opp til Prestholtseter og ruslet mot Ustaoset. En tur på i underkant av10 km. Flott terreng, flotte høstfarger, lett for barna. Underveis var det mange frosne elver og dammer og de yngste hadde stor moro med å knuse isen.



Hele gjengen med Skarven i bakgrunnen:  Lars, Linda med Bastian, Odd, Monica, Bettine, Mathias, Tobias og Teodor 


Etter en god pause halveis, gikk vi nedover mot Ustaoset - med flott utsikt over Ustevatn. Linda og Monica jogget tilbake etter bilene. Monica i fjellsko og turbukse!



På vei ned mot Ustaoset - vi kan se Ustevatn til høyre på bildet



Fløyen Opp -kort løype, 2010

4 spreke og konkurranseklare Fjellgeiter (Odd Arne, Monica, Lars og Cathrine) deltok i kveld på det høyst lokale motbakkeløpet "Fløyen Opp -kort løype", Av de 32 som stilte til start utgjorde Fjellgeitene den største troppen -bare overgått av arrangørklubben Vareggs egne talenter.

De siste dagenes væromslag har sørget for å gjøre en i utgangspunktet tung trasé enda tyngre å løpe i. Broddene, som vanligvis gjør en formidabel jobb på snøføre, var sjanseløse i de verste partiene. Stort sett hele den 2 km lange løypen, fra Fjellveien til Fløyen, var dekket av slaps og bløt melisaktig snø, men det var tross alt like forhold for alle som løp, og da var det vel bare å gjøre det beste ut av situasjonen.

Arrangøren fikk til et godt løp med godt synlige vakter/veivisere, våkne fotografer og kjapp levering av resultat og bilder på nett! Fjellgeitene takker spesielt fotograf  Øystein Tveiten for det muntre lagbildet som ble tatt i målområdet på Fløyen -Det ser nesten ut til at Odd Arne, i et øyeblikk av endorfinrus, klarte å fortrenge smertene fra den vonde strekkskaden han løp med.

Resultater og flere bilder finner du her.

Oppdatering: Morten tok også et lagbilde, i Gutenbergsveien før oppvarming, og den oppmerksomme leser har nok allerede notert seg hvor godt før/etter-bildene dokumenterer at Fjellgeitenes gode humør bare blir enda bedre etter et heseblesende geiteklyv :)

_

Neste løp er Hammermarken Opp, lørdag 20. mars -et motbakkeløp på ca 200 meter med start like ved Mulebanen og mål oppe ved Mon Plaisir. Løpet arrangeres i forbindelse med Varegg Cup, så det er vel kanskje både store og små Fjellgeiter i området denne dagen!

Årets første og vakreste.....

Søndag 10. januar 2010 hadde jeg og min kjære en fantastisk tur over Vidden. Vi tok Ulriksbanen opp for å korte litt ned på tiden siden barna var hjemme alene. 10.40 begynnte vi å gå. På toppen av ulriken blåste det bra men det ble mye bedre etter hvert.

Turen gikk utrolig fint, og føret og været var jo bare fantastisk, lar bildene tale for seg!

Rekordmange geiter, rekordgode tider, en lovende debutant og en seig kjernefysiker

Geiter beveger seg i flokk og i dag var en aldri så liten flokk geiter samlet for å bestige Stoltzen. Atter en gang for de fleste, men også med et sjeldent, hyggelig gjensyn med den hjemvendte, golfspillende kjernefysikeren Kenneth Aamodt og ikke minst den fjellvante debutanten Chris Kvalvik, svoger av Engeli.

Vi startet som vanlig med lett jogg til første steintrapp, feilfritt ledet av 1. sherpa Engeli og gikk så videre oppover i et brukbart tempo, nå anført av en lettbeint, ambisiøs Bjørgo. Ved redningsbåren viste klokken ca 7 minutter for tetgruppen, 20-30 sekunder svakere enn de beste mellomtidene hittil i år, men det var bra driv oppover og muligheter for rekord var redusert, men ikke forspillt. Halvveis opp var det Thomassen og Askeland som viste størst evne og vilje til rekordløp. Bjørgo, som gikk uventet tøft ut i lavlandet, måtte kapitulere for de nevnte herrer mot slutten av det bratte henget, som beskrivende nok har fått navnet; Melkesyren. Engeli og Kvalvik tett på og fortsatt med i gullkampen. Carlsen og Aamodt ute av syne. I tretrappene blir det kjørt hardt og Engeli og Kvalvik forserer en preget Bjørgo midtveis. Thomassen og Askeland fortsatt noen trinn foran. Carlsen og Aamodt ute av syne. Engeli forsøker å rykke i sjarmøretappen etter trappene, men den lett gjenkjennelige, heseblesende pustingen oppdages i tide av Askeland, som rutinert holder plassen inn til mål. Engeli holder svogeren en hårsbredd unna. Etter et drøyt minutt kommer Carlsen inn. Aamodt ute av syne - en stund til.

Dagens resultat er overraskende gode og alle klarte å sette ny pers: Thomassen: 14.30, Askeland: 14.33, Engeli d.e: 14.37, Kvalvik: 14.38, Bjørgo: 14.41, Carlsen: 15.47, Aamodt: 34.00. Spesielt imponerende debut fra unge og lovende Kvalvik. Thomassen gratuleres som nyslått 1. sherpa. Engeli abdiserer fortvilet. Rolig gange ned Skredderdalen.

- Les også Engeli d.y. sitt referat fra gårsdagens brødre-duell over Vidden, like under bildene.

Bergen - Voss 2009 - à la Engeli

I kjølvannet av tre velskrevne innlegg fra Kari, Dag og Rune, med tilhørende kommentarer, kommer nå min beretning fra touren til Voss.

Prolog

Jeg, en småtung middelaldrende mann på 34 år, som i fjor, ved en tilfeldighet, veltet inn i sykkelsporten med armer, bein, hud, hår og en nyinnkjøpt hybridsykkel, har i år avansert til amatørsyklist - med en fullblods racer, klubbmedlemskap i ÅCK, 190 mil med trening og 4 ferske turritt på merittlisten. Nå var det meste klart for årets høydepunkt på sykkelen, Bergen-Voss. Min gode nabo Odd Carlsen og jeg fikk plass i en pulje med forventet tid på 7:00 til 7:30 Greit nok, tenkte jeg da, men etter at rittledelsen åpnet for puljebytte, fant vi ledig plass i den siste 5.30-6.00-puljen. Vi bestemte oss for å satse.

Timen før start

Kl 6.00 er det opp igjen etter knappe 4,5 timer med søvn. Frokost: 4 skiver med mors hjemmelagde rabarbrasyltetøy, ett glass melk og en liten espresso for å få kroppen i sving. Min søster, Kari, som også skal til Voss har overnattet og vi hiver oss i sykkelbunaden. Med på dagens tur er 3 liter med sportsdrikk og 6 sportbarer fra Maxim. Utenfor møter vi Odd og vi triller rolig ned fra Hødden til startområdet ved Arenum Messesenter. Etter en siste vannlating i hekken, tar vi oppstilling i startgropen. Der treffer jeg overraskende på en gammel kjenning, Håvard Høieggen, som også skal til Voss.

Lars og Odd, like før start

Lars og Kari, like før start

Start. Lørdag 6. juni. 07:40

Til Trengereid i Bergen-Moskva tempo

Gruppen startet kl 07:40 og vi var ca 80 mann på startstreken. Turen begynte veldig rolig oppover Fjøsangerveien og det ble ganske raskt klart for meg at 6 timer ikke var innen rekkevidde i dette Bergen-Moskva-tempoet. En erfaren feltsyklist dukket frem på oppløpssiden og messet høylytt om verdien av å sette inn en lås i rullen. De som mente at de kunne være med å dra lasset, fikk være fremme i rullen og de andre fikk henge på halen (slik Kåre beskrev det i en kommentar til et annet innlegg). Dette opplegget er kanskje den beste måten å få 80 mennesker raskest mulig fremover, men som ivrig syklist i sitt livs form, ble dette rett og slett for tregt. Jeg angrer bittert på at jeg ikke rykket avgårde tidligere og fikk med meg de 10 - 20 beste i gruppen. Vel vel.

Idiotisk sted å tisse

Like før Trengereid måtte jeg i grøften for å tisse og valgte dessverre et helt idiotisk sted å gjøre det på. Jeg måtte trø som en hest etterpå og først etter 5-6 minutter nådde jeg igjen bakerste del av feltet, helt inne ved foten av Gulfjellet, utslitt etter den harde tempoetappen. Jeg peste på oppover og det eneste jeg hadde i tankene var å nå igjen tetgruppen. Det klarte jeg heldigvis, men først etter å ha syklet alene gjennom tunnelene nedover og et godt stykke videre innover flaten. Jeg skulle nok hørt på deg, Rune, som senest på onsdag, påsto at det eneste gode stedet man kan tisse på vei til Voss er et par hundre meter opp i Trengereidsbakken, gitt at du har klart å skaffe deg et lite forsprang til feltet. Du har nok rett i det.


Det gode liv i tetgruppen
Vi var nå et mye mindre felt, farten var høyere og det ble syklet mye bedre enn inn mot Gulfjellet. Gryende optimisme. Vi syklet sammen oppover mot Kvamskogen og en 10-15 av oss holdt sammen videre inn til Skjervet. Vi passerte en rekke felt innover, noen nye syklister hang seg på og noen falt fra. - Noe av det kjekkeste i denne sporten er faktisk å ligge i et felt som koster forbi et litt tregere felt. Stor glede.

Skjervet, ikke akkurat en sprekk, men...
88 kilo syklist, 10 kilo sykkel og 2 kg med duppeditter, mat og drikke ble litt for mye å drasse på oppover Skjervet. Allerede etter første sving fikk jeg atter en gang (i år) oppleve at bakkesykling ikke er min sterkeste side og at gruppen jeg hadde syklet med fra Gulfjellet forsvant oppover fjellsiden.

Mot mål i ensom majestet
I den siste delen av rittet er jeg nokså alene. Jeg passerer en 15-20 syklister innover mot mål, men ingen som kan bidra med noe som helst. Et par gamle gubber fra BCK bruker meg en stund som trekkdyr. Jeg må dessverre dra det i land alene, men havner til slutt i mål på 5.15.54. Fornøyd med en godkjent debut. Tetgruppen i min startpulje hadde da vært i mål i ca 4 minutter.

I Mål

Det er veldig godt å være i mål. Jeg ser familien min på sidelinjen med en ekstra fornøyd mor, klar til å fore meg intravenøst med kaffe og tebrød, straks jeg får av hjelmen. Men jeg må vente litt med det. Først må jeg oppsøke Essoen og kvittere ut den siste middagen fra dagen før. Den har lagt og tirret helt siden Norheimsund. Fred. Vi blir stående en god stund i målområdet for å se etter venner og kjente. Først kommer Håvard på 6.01, deretter Kari på 6.24, så Odd på 6.48 og til sist Gaute og Svend Øvrebekk på henholdsvis 6.32 og 6.34.

Gaute Øvrebekk i mål sammen med senior Øvrebekk

Odd - tøffe tak

Odd fikk ikke den oppkjøringen han så for seg den dagen han meldte seg på Bergen-Voss 2009. Før rittet hadde han faktisk ikke mer enn én treningstur - på tre mil, noen uker i forveien. Da er det ikke så rart at det begynner å dra seg til opp mot Gulfjellet. Turen videre ble mye tyngre enn ventet og han var godt sliten etter målgang - noe bildet under beskriver ganske godt. Tid: 6:48. Hææælvete. Aldri mer.

Voss. Takk for nå - godt å komme hjem

Bergen- Voss 2009 - À la Engeli . The geek edition
Jeg har lagt ut hele seansen på Garmin Connect. Her kan de spesielt interesserte (Dag) kjøre gjennom rittet og studere, kart, løype, fart, puls og stigning i minste detalj. Vel bekomme.

Epilog- Mer intervall, mindre dessert, under 4:50?

Neste år er målsetningen å komme i mål på under 4:50, slik Dag Grønnestad og flere andre fra ÅCK, klarte det under finslepen kommando av de to to kapteinene Arne og Arne. Det skal jeg klare med å bruke litt mer tid på intervalltrening og litt mindre tid til dessert. Den som sykler får se.

Gulfjellet Rundt 2008

Med et godt gjennomført Skjærgårdsritt i trimklassen bak oss, bestemte vi oss for å delta i turrittet "Gulfjellet rundt". Odd Carlsen og jeg plasserte hybridsyklene våre fint bak i den gamle Caravellen og satte forventingsfullt kursen mot Os. I det vi ankommer Os videregående skole blir vi ganske fort oppmerksom på at vi med dette har forlatt trimklassen og beveget oss i den litt tøffere turklassen. Ikke en eneste hybridsykkel å se, bare fullblods racersykler og seriøse syklister.

Etter start var det bare å henge seg på de foran oss Vi trødde godt innover mot Vallaheiene. Nå hadde de raskeste rytterne allerde kommet ned til Ulsmog.


Løypen: Osveien – Ulsmåg – Garnes – Trengereid – Rolfsvåg - Os. Ca 90 km. Rittet arrangeres av CK Henie.

Skjærgårdsrittet 2008

Skjærgårdsrittet 2008. Bildet er tatt på plassen utenfor Arenum Messesenter like før start. Rittet var tungt og vi ble liggende i moderat motvind det meste av strekningen ut i Øygarden. Skjærgårdsrittet arrangeres av CK Sotra, men den beste beskrivelsen av rittet kan man lese på CK Felgen sine nettsider.

På bildet (fra venstre): Guro, Irmelin, Lars, Kari, Odd