Bakketrening. Tippetue - Brushytten

Klaus, Lars, Haagen og en noenlunde friskmeldt Cathrine på kveldstur til Brushytten i kveld. Takket være en medietrent Klaus, fikk vår tilfeldige fotograf jobbe under optimale lysforhold da turbildet skulle knipses på en medbrakt iPhone.

Det kan være en prøvelse å løpe oppover i bortimot 40 minutter, men godt selskap og upåklagelig løpevær hjelper definitivt på.

Lars debuterte med løpeshorts, men rikelige mengder sportsteip på såre brystvorter veiet opp fordelen av lette benklær. Haagen og Cathrine valgte å møte våren med litt kortere sokker enn vanlig. Frisk satsing det og.

Motbakketrening kan bli gull verdt fremover. Det er vel snart tid for årets første bukkeritt over Vidden og 16. juni starter motbakkesesongen for alvor med Vareggs "Fløyen Opp - lang løype". Der kan alle, ikke minst Skåla- og Stoltzegeitene, få seg en skikkelig treningsøkt. Etter løpet får vi satse på rasktvirkende restitusjon hos Dr. Wiesner. Glem ikke det tørre bransjemottoet; det er kun i motbakke det går oppover!

Vinterløping - tirsdagstrimmen

Kort oppsummert. Det ble en god start på vintersesongen i kveld og syv geiter hadde kledd seg etter vær og føre. Etter en økt med broddemontering la vi ut gjennom Amalie Skrams vei, i annonsert behagelig tempo. Vi la inn en tur opp Munkebotn og der er faren alltid stor for at noen drar opp tempoet dramatisk, men selv Klaus klarte å holde rykkfoten i sjakk i kveld. En meget hyggelig tur, og den kuldeskeptiske Haagen så også ut til å være godt fornøyd med å ha valgt uteløping fremfor innespinning.

Neste tirsdag blir det ny tur i pratetempo og alle er selvsagt hjertelig velkommen med. Hvis det blir brukbare forhold i lysløypen, kan det jo hende vi får oss en kveld der også.

Butikkene har vært tomme for brodder lenge og om Pål måtte gjennom harde basketak med byens eldre for å sikre seg brodder til fjellgeitene på XXL i ettermiddag, er foreløpig uavklart.

Geitejunkiene stimlet seg rundt broddemannen i busskuret nedenfor Mulebanen, da han endelig ankom hjørnet sitt med posen full av brodder. 

Cathrine, Klaus, Pål, Ørjan, Haagen, Ståle B og Lars påvei ned Munkebotn.

Andersens Adventløp 2010

I dag er det julaften, og bare gulvvasken gjenstår før kroppen skal få tilbakebetalt alle de kaloriene den har lånt ut til årets geitetimer. Det kan være like greit å bli ferdig med årets siste løpsreferat før blodårene fylles med ribbefett og hjernen går i juledvale.

Fjellgeitene har antakelig hatt det minst like travelt som mannen i gaten nå i førjulstiden, men noen av oss klarte likevel å skvise ut en siste dose geitetid for å bli med Varegg og Johs'n på adventløp forrige lørdag.
Vi var selvsagt godt forberedt til løpet, etter flere tøffe treningsturer i løypen, og senest mandagen før løpet ble det satt ny perser. Dessverre kom det en god del snø litt ut i uken og på løpsdagen var det fortsatt flere partier med utfordrende underlag - men ikke verre enn at broddene fikk ligge igjen i sekken. Bildene under er fra Varegg og Kondis.




Lars startet i kjent stil sammen med de fremste løperne, deriblant julenissen, men fant sin egen løpsrytmen i god tid før vaffelhuset. Kom inn på 15. plass med tiden 25.20, 21 sek bak pers.



Cathrine hadde halsvondt, men tok likevel en sterk bronseplass i kvinneklassen, 36 sekunder bak mandagens pers, med tiden 25,37.  

Klaus viste muskler og leverte et godt løp, på tiden 25.49. På sidelinjen ser vi Teodor fra Fjellgeitenes sterke supporterapparat.

Gode reportasjer med flere bilder og komplett resultatliste på Kondis og Varegg sine nettsider. Varegg har forøvrig lagt ut et ingressbilde av undertegnede som er tilnavnet Edelgrisen verdig.

Første halvmaraton

Etter å ha valgt bort stoltzen til fordel for golfturnering skyldte jeg meg selv en utfordring og meldte meg på Fanaløpet. Uten trening fra langløp og asfalt, men med geitetrening et par måneder regnet jeg med å komme meg i mål med stoltheten i behold.

Forberedelsene startet kvelden før. Huset ble snudd på hodet i jakt på laderen til mp3-spilleren, men måtte ta til takke med konas spiller med noe softere spilleliste.

Uansett. Etter en historisk kort fredagskveld og en solid bondefrokost var jeg klar. Da startpistolen smalt la jeg meg godt bak i feltet og prøvde å holde igjen.

Allerede på vei ut av stadion var stoppeklokka som jeg hadde plassert i linningen på løpebuksa på vei ned i boksereren. Heldigvis var det ingen tilskuere som kunne se at jeg de første kilometerne stadig gravde etter noe nede i buksa. Det hjalp vel heller ikke at jeg på det tidspunktet lå rett bak to spretne damer.

Da stoppeklokka til slutt smalt i asfalten var det ikke annet å gjøre en å løpe med den i hånden resten av løpet.

Mer alvorlig var det nok at det viste seg veldig vanskelig å ikke forsøke å holde følge med alle pensjonistene og husmødrene som sprang sammen med meg. Med tro på at jeg er da minst like sprek som dem gikk det jevnt og trutt på en skjema på fem minutter på kilometeren den første 2/3 av løpet. Derfra og inn gjorde det vondt. Leggene, lårene og knærne trivdes dårlig. Hver fartsdump ble i tillegg en ministolz.

Fra 17. kilometer og inn kom den ene svisken etter den andre på øret. "Stay on these roads" med aha er definitivt ikke en favoritt mot slutten av et langløp.

Jeg ble sist av geitene, men gikk aldri. Klokket inn på 1.49.38. Dette var ikke min siste halvmaraton, men neste gang skal jeg løpe et par langturer på asfalt i forkant. Har også vært og sett på nye sko...


I tilfelle det blir min siste så må jeg benytte anledningen til å takke: Fjellgeitene som har fått meg litt i form, familien som alltid har trodd på meg, og til slutt pensjonistene som viste meg at man aldri skal undervurdere løperen ved siden av seg.

Fanaløpet 2010

Bak: Ørjan I, Lars E, Pål T. Cathrine W, Klaus H, Marius J, Eirik D. Foran: Ingrid

Vel 300 løpere hadde tatt turen til Fana Stadion for å delta i Fanaløpet, og det var mulig å tevle i en av flere distanser: miniton på 4,2 km (familieløp), 5 km, 10 km og halvmaraton på vel 21 km. En rekordstor gjeng spreke fjellgeiter hadde motet seg opp til å løpe langt, lenger enn langt, denne oktoberdagen.

Raskeste fjellgeit i løypen var Eirik, nykommer på Fjellgeit-laget, som kom inn på solide 1.37.49. Han passerte Pål i den siste (og eneste) bakken opp mot mål. Håper vi får se mer til denne spreke og hyggelige nykommeren på trening og i konkurranser fremover.

Traveren Pål landet på 1.38.00 -en meget sterk tid og en forbedring på over tre minutter fra løpet i april. Pål løp med budsjett på 1.38.00(!). Bedre budsjett kan man vel strengt tatt ikke lage og geiten kan nok se frem til flere lukrative jobbtilbud i bl.a. Statoil, Statsbygg og Helse Vest.

Marius J. tok dagens tredje beste tid, 1.39.32, like under den magiske 1.40-grensen. Sterkt levert, men absolutt ikke uventet av distansedebutanten. Ørjan debuterte også på distansen i dag, med en knallsterk tid; 1.40.45.  Hadde samme vendetid som Lars, ca 51 minutter, men hadde mye mer å gi den siste milen. Lars endte på 1.44.08, i årets 4. halvmaraton, som er en forbedring av pers på vel 2 minutter -med full klaff kan det være enda noen minutter å hente i neste løp.

Cathrine Fikk problem med magen og måtte ta en stopp etter vel seks kilometer. Ved vending varslet hun et mulig brudd, men den erfarne løperen kjempet seg gjennom den siste milen og endte bare to minutter bak sin solide pers. 1.46.44 holdt til en fin 13. plass i kvinneklassen - og bildene avslører heldigvis at det gode humøret ikke var nevneverdig påvirket av den tunge returen.

Et par minutter senere kom enda en sterk debutant over målstreken. Med tiden 1.49.38 kunne Klaus trygt slå fast at han har en lovende fremtid som langdistansegeit. Kanskje planen for neste løp allerede er på plass, -lørdagskvelder egner seg i alle fall godt til å meisle ut dristige mål.

Nå er det ca tre uker til neste halvmaraton i denne løypen og påmeldingen er allerede i gang. Fjellgeitene satser nok en gang på solid oppmøte - og det ryktes at det er flere som har tenkt å prøve seg. Vi avslutter dagen med stil og bestiller time hos fastlegen - dr. Wiesner for skifte av gnagsårplaster og påfyll av flytende proteiner.

Her er et lite knippe stemningsbilder av løpere og supportere. Stor takk til Linda og Morten for godt gjennomført laglederarbeid. Takk for i dag!

Se også reportasje på kondis.no

Fire sterke tider og to tunge lår

To av disse geitene satte ny pers under dagens treningsløp og den ene var selvsagt Haagen, som presset persen ned fra 12.57 til 12.51 i en krevende vanntrukken, løype -han kunne velfortjent koste på seg dagens bredeste glis. Gårsdagens intervalltrening i Munkebotn så forøvrig ikke ut til å plage mannen nevneverdig.   

Ørjan fikk en etterlengtet pers, på 13.29 - sekundet bedre enn forrige toppnotering og fikk dermed rask avkastning på de sure motbakkeintervallene sist torsdag. Gratulerer! Klaus var også i støtet denne ettermiddagen og nådde toppen av Stoltzeelven på spreke 13.20, tre sekunder bak pers. Nå kan både Ørjan og Klaus dreie siktet mot det forjettede 12-tallet.

Rune slo til med ny årsbeste rundt 13.30 og fikk bekreftet at formen er noenlunde i rute. Presterer tradisjonelt best med startnr på brystet og kan derfor fint hente inn det berømmelige halvminuttet på løpsdagen og kanskje også utfordre fjorårets konkurransetid på 12.54.

Undertegnede var i slag under oppvarmingen og var godt restituert etter tirsdagens sykkelritt og melkesyrespreng i Munkebotn. Godt planlagt oppladning, med bananer, epler, sin bedre halvdels uovertrufne hvetebakst og en liten kopp espresso en halv time før start, burde være nok til å sikre en god dag i kleiven. -Men neida, selv for en som har hatt over hundre turer i Stoltzen de to siste årene, er det fortsatt helt bingo om neste tur gir ny pers, frityrtid eller noe midt mellom. Det finnes ikke noe eksakt stoltzevitenskap. Dagens løp gikk i vasken omtrent halvveis, der lårene stivnet som hurtigtøkende mørtel en varm sommerdag. Klokken streiket også, så jeg fikk ikke engang dokumentert elendigheten. Men det er fortsatt en uke igjen til løpet og det burde være mulig prøve seg en gang til før man går inn i karantenetiden - selv om Kristen Skjeldal skulle være av en annen oppfatning.

Etter løpet skulle vi egentlig en tur innom Barista, men våte og kalde som vi var, fristet det mer med en varm dusj - og siden Haagen hadde litt knapt med tid, valgte vi raskeste vei ned -han skulle vel rekke noen raske intervaller i Munkisen før det ble mørkt.

Stoltzegeitene ønskes god helg og lykke til med den siste form-finpussen!

Tid for Stoltz

Nå er det knappe 47 dager til Stoltzen Opp og Fjellgeitenes stoltzelag møtes fortsatt hver mandag for å fininnstille stoltzemuskelen.

I dag var fem geiter i sving og oppmøtet vil antakelig bli enda bedre i ukene fremover mot den store dagen.

Klaus debuterte sist mandag på spreke 14.07 og allerede etter én uke som Fjellgeit kunne den allsidige nykommeren i kveld forbedre tiden ned til 13.38. Ørjan stiller store krav og går for ny pers i hvert eneste løp, og dagens tid på 13.52 var ikke mer enn 22 sekunder bak målet. Eventuell skuffelse snudde uansett raskt til pur glede over den forestående taco-middagen som ventet hjemme i kjøleskapet. Det er altså ikke bare brødrene Edelgris som setter pris på en aldri så liten kaloribombe etter trening.

Cathrine er rutinert nok til jobbe inn godformen igjen etter noen ukers sommerferie, -såfremt hun fortsetter med store doser av det stoltzefremmende kosttilskuddet Pepsi Max. Pål og Lars deltar (sammen med flere andre Fjellgeiter) på Skåla Opp kommende lørdag, og fikk med dagens løp på henholdsvis 12.59 og 13.03 roet nervene og bekreftet at formen er på rett vei før helgens megaklyv.

Bli med i Stoltzen neste mandag! Oppmøte på Mulebanen kl 19.40.