Første halvmaraton

Etter å ha valgt bort stoltzen til fordel for golfturnering skyldte jeg meg selv en utfordring og meldte meg på Fanaløpet. Uten trening fra langløp og asfalt, men med geitetrening et par måneder regnet jeg med å komme meg i mål med stoltheten i behold.

Forberedelsene startet kvelden før. Huset ble snudd på hodet i jakt på laderen til mp3-spilleren, men måtte ta til takke med konas spiller med noe softere spilleliste.

Uansett. Etter en historisk kort fredagskveld og en solid bondefrokost var jeg klar. Da startpistolen smalt la jeg meg godt bak i feltet og prøvde å holde igjen.

Allerede på vei ut av stadion var stoppeklokka som jeg hadde plassert i linningen på løpebuksa på vei ned i boksereren. Heldigvis var det ingen tilskuere som kunne se at jeg de første kilometerne stadig gravde etter noe nede i buksa. Det hjalp vel heller ikke at jeg på det tidspunktet lå rett bak to spretne damer.

Da stoppeklokka til slutt smalt i asfalten var det ikke annet å gjøre en å løpe med den i hånden resten av løpet.

Mer alvorlig var det nok at det viste seg veldig vanskelig å ikke forsøke å holde følge med alle pensjonistene og husmødrene som sprang sammen med meg. Med tro på at jeg er da minst like sprek som dem gikk det jevnt og trutt på en skjema på fem minutter på kilometeren den første 2/3 av løpet. Derfra og inn gjorde det vondt. Leggene, lårene og knærne trivdes dårlig. Hver fartsdump ble i tillegg en ministolz.

Fra 17. kilometer og inn kom den ene svisken etter den andre på øret. "Stay on these roads" med aha er definitivt ikke en favoritt mot slutten av et langløp.

Jeg ble sist av geitene, men gikk aldri. Klokket inn på 1.49.38. Dette var ikke min siste halvmaraton, men neste gang skal jeg løpe et par langturer på asfalt i forkant. Har også vært og sett på nye sko...


I tilfelle det blir min siste så må jeg benytte anledningen til å takke: Fjellgeitene som har fått meg litt i form, familien som alltid har trodd på meg, og til slutt pensjonistene som viste meg at man aldri skal undervurdere løperen ved siden av seg.