Cathrine har heldigvis lang erfaring fra Vidden denne sesongen og får fort overtalt meg til å stille i shorts og t-skjorte. Bort med den lange vinterbuksen og den forede løpejakken, det er jo sommer:). Med godt mot går vi oppover fra Haukelandsbakken og forbi Montana ca kl 09.15. Vi føler oss spreke og raske, selv om det verker litt i beina. Litt opp i lia blir vi overfalt av kastevind og mister nesten balansen flere ganger. Men vi kjemper oss til toppen, noe som heldigvis blir lagt merke til av noen andre morgenfugler som er ute på tur. Det blir påpekt at vi kom raskt, så nesten profesjonell ut, og sikkert lå i hardtrening til Ulriken opp:)
Med den vitamininsprøytingen (ja, for det betyr faktisk ganske mye at andre får med seg at en er sporty!) fortsetter vi mot Turnerhytten i raskt tempo. Heldigvis ingen vind på toppen. Vi løper rolig fra Turnerhytten til Jordalskaret, mens vi snakker med beundring om Erik og de andres gode tider i går. Vi bestemmer oss tidlig for at vi skal kose oss, ikke kjempe om rekorder denne gang. Ingen av oss går i rykk og det blir heller ingen spurt på slutten. Travelt har vi det jo ikke, det eneste som venter hjemme er husarbeid og barn som vil til byen og samle russekort. Vi går opp til Rundemanen og videre hele veien hjem (løping i nedoverbakke hører ungdommen til, det å se på utsikten passer vel vår aldersgruppe?). Klokken slutter på 3 timer og 16 minutter.
En fantastisk start på dagen; sol, trening og hyggelig selskap - kan det bli bedre?
For noen sprekuser! Jeg blir gjerne med en tur over vidden i vår/sommer!=D
SvarSlett