Turen startet klokken 21.34 fra eget hjem med oppvarming på den kjedelige asfaltveien opp mot løvstakklien. Stoppeklokken ble startet der asfalten sluttet, og tempoet ble skrudd litt opp. Aamodt følte han hadde veldig godt driv hele veien opp, og trengte ingen pauser for å stabilisere kroppslige ubehag slik han normalt må. Sist han gikk på tur med samboer opp var tiden ca 1.5 timer (fra eget hjem), så forventningene var ikke så veldig store til tiden. Han regnet seg frem til at en tid på ca en time ville han være fornøyd med. Overraskelsen var derfor stor da klokken ble stoppet etter håndspåleggelse på varden ved endt bestigelse og den kun viste 35.10. Dette økte fysikerens tro på seg selv, og personlig rekord, foran turen over vidden førstkommende Onsdag.
På toppen var det folketomt men utsikten var fin i solnedgangen. Ser også ut som at østlendingen ikke har lært mobilkameraet godt å kjenne da bildet er litt i mørkeste laget.
Turen ned gikk ganske lett nedover ruten Tyngst vanligvis går opp, da dette er litt kjappere og man slipper å gå altfor lenge på asfalt.
Da takker Aamodt for seg i sitt jomfru innlegg på fjellgeitene, den første av det som forhåpentlig blir mange utover sommer/høst.
Velkommen med første innlegg på blogen! Dette var en kjekk rapport fra kjente og kjære Løvstakken. Kan jo legge til at du tok stien opp det som kalles Skillingsbollen, forbi steinen med "Jesus lever", videre til Strandafjellet og opp til toppen. Nedturen tok du over Griseryggen ned til Øvre Fredlundsvei.
SvarSlettNeste gang slår jeg gjerne følge opp til toppen!