Spekulasjoner om doping, og uventet god stemning på Ulrikens topp!

Fredag 21. august: Flere seige geiter fra det den harde Stoltzeligaen hadde meldt sin interesse for et klyv over Vidden denne fredagen, men nok en gang var det Løvstakkenligaen som var best på oppmøte! Fra Stoltzeligaen møtte Lars "Bolten" Engeli, og fra Løvstakkenligaen møtte Kenneth "Austlendingen" Aamodt og Marius "Tyngsten" Engeli.

På veien opp med Fløybanen gikk praten løst om hvor mye det kunne være mulig å forbedre de individuelle bestenoteringene, men ingen ville ta for hardt i med målsetningene, og iallfall ikke risikere å dele for mye av strategien for løpet...

Starten gikk fra Fløyen nøyaktig kl 17.20. Feltet var samlet i ca fem minutter før oppvarmingstempoet ble for treigt for "Bolten" som dermed dro avgårde i friskt joggetempo oppover mot Brushytten. "Tyngsten" var ikke overrasket over rykket, men hadde ikke forventet at det skulle komme allerede i første sving! Her var det bare å utnytte sherpa-effekten og henge seg på så godt som mulig...

Ved Rundemanen hadde "Bolten" på imponerende vis sikret seg mange minutters forsprang! Naturlig nok begynte spekulasjoner om doping raskt å spre seg i feltet bak... Hvor mye progresjon kunne "Bolten" egentlig makte uten å trikse med pilleglasset??

"Austlendingen" hang godt med, selv om åpningstempoet ikke var like sterkt som ved forrige tur da har var førstemann på toppen av Rundemanen.

Det skulle vise seg at forspranget og differansene som nå var etablert skulle holde sånn noenlunde hele klyvet ut. "Bolten" lå godt plassert i tet opp Borgaskaret og videre innover Vidden. "Tyngsten" noen minutter etter, og "Austlendingen" i god steam med lett jogg like etter!
Ca en halvtime før Ulriken kom det uventet sigende inn et heslig uvær over Vidden. Det brakte løs med lyn og torden. Kraftige hagleskurer ble avløst av striregn, og temperaturen falt brått! Ikke spesielt trivelige omstendigheter for tre tynnkledde geiter, men desto større grunn til å gi alt for å komme i ly på Ulrikens topp! Siste spurten ble noe hasardiøs over store dammer og sleipe berg. Heldigvis ingen skader, men alle ble gjennomblaute fra topp til tå...

Da alle var vel i mål og innomhus (i kjelleren under restauranten), ble det gjort opp status:

Lars "Bolten" Engeli satte ny rekord og bestenotering: 1:45:23 (og rett i dopingkontroll)
Marius "Tyngsten" Engeli tok ny bestenotering: 1:51:27
Kenneth "Austlendingen" Aamodt tok ny bestenotering: 2:17:46

Alle var fornøyde med prestasjonene, og ingen like utmattet som ved tidligere klyv. Praten kom dermed fort inn i samme spor som på turen opp til Fløyen: Hvilke tider kan vi klare å komme ned på før vi stuper i graven??



Siden været hadde blitt såpass guffent var det enighet om droppe nedstiging fra Ulriken, og heller rive i billetter til banen. Men det var lettere sagt enn gjort...
Lynet hadde slått ned i mekanikken, og banen var stengt inntil videre. Tykk tåke og kraftig vind gjorde alternativet å gå ned svært lite fristende!

Personalet i restauranten kunne fortelle at det ved banens nedre stasjon sto et helt bryllup å ventet på å få komme seg opp! Det ble etterhvert klart at det kunne gå mange timer før banen var reparert, og dermed ville det ikke bli noe bryllup. Resultatet av denne tristessen, ble et uventet lykketreff for andre! Fjellgeitene ble invitert tilbords i restauranten, og fikk forsyne seg av et rikholdig koldtbord med førsteklasses mat! Den ene tallerkenen avløste den andre, før kaffe og bakverk ble bragt til bords... matorgien var et faktum.

Først i 23-tiden var banen klar igjen. Da hadde alle geitene mesket seg godt, og henfalt i en sløv drøs under pleddene som var delt ut...men nå var det på tide å komme seg hjem.

Banen ned, full klaff med buss fra Haukeland og tilbake til utgangspunket ved Fløybanen rundt midnatt. Alle var enige om at det hadde vært en flott fredagskveld over Vidden, med en ufrivillig men gjev avslutning på Ulrikens topp!