Søndag 1. mai, Os Gymnas kl 10.00. Rittstart Os rundt. Fjellgeitekspressen, i dag representert med Dag, Morten og Lars, lot bilene stå igjen hjemme og stilte gode og varme til start, med halvannen times rolig sykkeltur fra Bergen til Os i beina. Korte ritt krever god oppvarming og Os rundt, med sine knappe 4,5 mil om Lysekloster, over Fanafjellet, rundt Kalandsvannet og rask retur gjennom Osvegen, er jo så og si ferdig før det kommer skikkelig i gang.
 |
| Dag i passiar med Arne S. fra ÅCK |
Det kom ikke som noe sjokk på noen av oss at Dag ble første bukken opp den avgjørende Mobergbakken i starten av rittet, men Morten og Lars hang også godt med over den første bakketoppen i dag. Innover mot Fanafjellet var tempoet bra i feltet som Morten og Lars ble liggende i, og ensomme ryttere og trøtte tospann ble taktfast innhnentet av den voksende organismen. Fanafjellet er langt og vondt for lårene, men ble besteget i bra tempo. Det ble noe strekk mot toppen og nye grupperinger samlet seg vel nede i Hamrevegen. Der hentet feltet også inn et par ryttere som fort la fra seg nistepakken, økte farten og hektet seg på bak på rullen. Den ene av de var Dag.
Returen langs Osvegen gikk i motvind, men det var det ingen som brydde seg om og feltet kjempet seg mot mål i stor fart. Målgang etter 1 time og 7 minutter, bare få minutter bak tetpuljen. Like etter nedkjøringen fra Fanafjellet fikk Morten og 10-12 andre ryttere en liten luke frem til feltet, men med god kjøring sørget de for at luken ikke ble på mer på mer enn to minutter inn til mål.
Med gode tider i Nymarks turritt og Os rundt har Morten fått en riktig god start på karriereren som rittsyklist og burde kanskje snart prøve å finne seg en litt raskere pulje til Voss. Dag og Lars leverte også varene i dag, med en forbedring på henholdsvis 8 og 10 minutter sammenlignet med fjorårets resultat.
Etter rittet syklet Dag og Lars fornøyde hjemover, mens Morten ble hentet av Cathrine, som trippet etter å få seg en tur på raceren rundt Ulriken i finværet.
 |
| Franken, Lars, Øystein M, Dag, Arne S og Morten |
I Mobergsbakken var det mange som slapp, så det ble mange luker å tette oppover mot Halhjemsveien. En ganske lang stund prøvde jeg å kjøre klokt, og la andre tette lukene for meg. Jeg fikk etter hvert heng på en større gruppe med blikkontakt med tetgruppen. Men skjønte etter hvert at denne gruppen aldri ville ta igjen tetgruppen, så i Hagavik tok jeg sats og rev meg løs opp en liten bakke. Vi ble etter hvert fem stykker som kjørte tempo/rulle innover mot Lysekloster. Opp Fanafjellet hadde hver i sær nok med seg selv, mens vrakgods fra hovedfeltet seilte forbi. Ved Fana kirke var jeg mutters alene (presis som i fjor), og kom til å praie en tursyklist som ikke skjønte bæret av mine tilnærmelser til samarbeide, så jeg syklet videre. Men inne langs Kalandsvatnet ble jeg heldigvis reddet av toget med Lars og Frank et al. Og resten er historie.
SvarSlett