Topptur til Snønipa

Klokken 05.30 langfredag ringer det i klokkeradioen. I et lite øyeblikk angrer jeg på at jeg har planlagt dagstur til Fjordfylket for å gå på Snønipa, en fjelltopp på 1827 moh. Men så snart jeg er på bena kjenner jeg at dette blir bra. Været ser ut til å bli like perfekt som det var meldt.

Sammen med Tore Andre har vi en kjøretur på like over 3 timer for å komme til startpunktet ved Myklebust i Gloppen kommune. Der skal vi møte Øystein som også skal være med.

Klokken 09.20 er vi klar for avgang. Starten er på ca. 300 høydemeter så vi har over 1500 meter stigning til vi er på toppen av Snønipa. Første delen av turen går til fots med skiene over skulderen, men etter ca. en kilometer har vi endelig kommet til snø og kan spenne på oss skiene.

Det begynner oppover og det vil fortsette oppover til vi er oppe på toppen av Myklebustbreen på litt over 1700 meter. Det er flere som har tenkt seg på samme turen i finværet og det er ganske folksomt i løpet av de første bakkene. Etter hvert når vi er kommet over tregrensen åpner landskapet seg opp og vi har passert de fleste som startet samtidig med oss. Været og føret er upåklagelig og selv om svetten renner så er det bare å nyte turen.

Når vi er kommet så langt at vi skal starte oppstigingen på breen kjenner vi det er tid for en stopp for å få i seg litt næring. Noen begynnende gnagsår bør også plastres for å holdes noenlunde i sjakk. Høye skisko for bakkekjøring gjør nedfarten mer morsom, men prisen er gnagsår på vei opp.

Etter en kort stopp er vi klar for å entre Myklebustbreen. Bakken opp på breen er lang og seig, men når vi er på toppen er det en fantastisk utsikt. Vi ser over på Snønipa som er målet for turen. Videre går turen innover breen og nedover et stykke før siste bakke mot toppen. I siste stigningen kjenner vi i bein og armer at vi har vært på tur i snart 5 timer. Det er nesten så jeg glemmer gnagsårene, men med målet i sikte er det en god motivasjon for å fortsette. Det er bare å finne sitt eget tempo.

Så endelig etter 5 timer står vi på toppen og nyter utsikten i det fantastiske været. Etter en god pause i solveggen litt nedenfor toppen er vi klar for returen.

I høyden var føret bra for telemarkkjøring, men i nederste delen hadde påskesolen sørget for påskeslush. Med tunge ben forsvant alt som heter stil og det ble ikke flere svinger enn nødvendig.

Klokken 17.30 var vi tilbake ved bilen, og alle var enig om at det hadde vært en fantastisk tur.