Jentetur i fjellheimen (Myrkdalen)

25.09.09: Endelig er det vår tur. Tre damer i varierende form setter kursen mot fjellheimen. En hel helg alene, i en hytte uten strøm, menn og barn, med sekkene fulle av bøker, blader, turutstyr og litt drikke. Vi tenker på lange turer, fjell som kan forseres, nydelige høstfarger og mengder med bær. Fredag: Etter 5 timer på reise (jada - det blitt handling på veien) kommer vi frem like før mørket faller på. Vi fyrer i ovnene og koser oss med vin og kortspill. Lørdag morgen våkner vi til skyer og litt duskregn. Til vår store overraskelse ser vi horder av menn komme gående opppover kjerreveien- på vei mot oss? Lettet (og muligens litt skuffet?) må vi bare innse at det er fjellheimen som lokker - ikke tre udusjede, usminkede og lettere dehyrdrerte damer.

Vi koser oss med frokost, leser litt i en Lars Monsen bok og tar på oss alt det fancy vi har av fjelltøy: ull, fleece, fjellsko, regntøy og Bergansjakker (for de som har det). Sekkene er fullpakket - vi har nok til å overleve i villmarken i to uker! Vi rusler innover dalen og spiser mye blårbær på veien. Av en eller annen merkelig grunn er vi alle så tørste. Det er vått og bløtt og høsten er på hell; det meste er brunt. Målet om å nå Bjørndalskampen må (heldigvis?) justeres da tett tåke kommer sigende og regnet øker på. Men, som gode fjellgeiter må vi jo forsere minst en bakke, så vi vender snuten mot venstre og trekker i vei oppover: gjennom myrer, blåbærbusker og bekker små. Gjennomvåte på beina, men gode og varme (les: svette) slår vi leir i ly av noen litt større steiner. Frem med stormkjøkken og diverse remedier. Meksikansk tomatsuppe putrer i pannen, mens varm kakao nytes i regnet. Etterhvert blir vinden sterkere og vi blir våtere. Da lokker hytten, med fyr i ovnen og honning-glasert svinesteik som putrer i en panne. På vei hjem har jeg stått i mot lenge nok; Bekken roper på meg og klærne forsvinner fort (ingen menn i sikte) - Det er deilig å plaske i fjellvannet, mens mine turkamerater knipser og klapper! Kvelden nytes, med varme i hytten, spill, vin og avslapning. Dette gjør vi gjerne igjen. Neste gang tar vi med ski eller hest- og da er det ingen grenser for hvor langt vi kan gå!