Vi, dvs Martin, Kristian Fredrik, Wenche og Pål med Marie på ryggen, gikk i skumringen og det ble mørkere og mørkere etterhvert som vi nærmet oss toppen. På vei ned var det stummende mørkt og alle brukte hodelyktene sine. Det var flere enn oss som var ute i samme ærend og vi trente på å bruke hodelyktene med fornuft, slik at de som var på vei oppover fortsatt kunne ha nattsynet sitt i behold. En fin tur som gav mersmak og mulighetene vil sikkert være til stede for gjentakelse.
Dette var også en jubileumstur for Martin, 25 gang.
Dette høres ut som en artig tur - den skal jeg ta guttene med på. Gikk dere ned samme vei, uten knall og fall?
SvarSlettJa, gikk ned Stoltzen igjen. Det gikk helt greit. Kanskje vi kan samkjøre oss neste gang.
SvarSlett