tirsdag 9. februar 2010

Langtur

I forbindelse med neste helgs 1/2 maraton var det på tide å teste seg selv for å finne ut om dette var gjennomførbart. Ruten Krohnengen Skole - rundt Eidsvågsneset - Åstveit t/r ble målt i Earth Google til 21,8 km og var en passende test.
Pga diverse omstendigheter ble turen løpt alene og følgende tanker for gjennom hodet mitt etterhvert som kilometrene forsvant bak meg:
  • Veier som du tror er flate men som bilen kan trille ganske fort i er ikke flate å løpe oppover.
  • Det er kjekt å løpe alene, men det hadde også vært greit å hatt noen å prate med.
  • Hadde moren min eller Wenche vært med hadde de sagt æsj ca 150 ganger pga all fingersnytingen av nesen.
  • En mann som løp veldig fort forbi meg stoppet etter en stund for å tøye. Vi hadde nok forskjellige mål med dagens økt.
  • Det flere steder rundt Eidsvågsneset hvor det ikke er fortau. Det var ikke jeg klar over da turen ble planlagt.
  • En tidligere nabo som var av den usympatiske sorten kjørte nesten på meg der hvor veien er mørkest og smalest. Han kom ikke ut av usympatisk kategorien pga den handlingen.
  • En bussjåfør på linje 24 var veldig sympatisk og kjørte sakte bak meg til det var god plass å kjøre forbi meg.
  • Det er mye flere busser enn joggere på Eidsvågsneset en mørk og kald februar ettermiddag.
  • Hadde jeg løpt sammen med noen hadde det etterhvert ikke blitt noe mye prating.
  • Steder som ble passert på vei utover, og som da var langt vekke, er på vei hjem å regne som nesten hjemme.
  • Det som er oppover ene veien, og da blir nedover andre veien, er ikke 50 % enklere å løpe nedover.
  • Krampetendensene i høyre legg, blir de mindre eller kraftigere på de siste 5 km?
  • Eidsvågsneset er IKKE flatt.
  • Ståle Bjørgo starter på samme turen 2,5 timer senere enn meg. Han har langt igjen.
  • Å starte på Krohnengen Skole var en dårlig ide pga stigningen opp fra Sandviken Kirke.
  • Maraton, dvs å snu og ta runden en gang, til er veldig langt unna.

Ganske sliten kom jeg tilbake på Krohnengen etter 2 timer og 43 sekunder og i grunnen fornøyd med gjennomføringen. Målet om å klare 1/2 maraton på under 2 timer burde så absolutt være realistisk. Løp med pulsbelte denne gangen og hadde en snittpuls på 169. Veldig klar for en lang og varm dusj nå. Imorgen blir en dag med gangsperr og vond gange.

5 kommentarer:

  1. Hehe, det er lett å kjenne seg igjen i mange av punktene dine. Spesielt gleden av passere kjente steder på vei hjem. To timer er en bra debut, med startnr på brystet og en seig Ståle B. i fast takt noen meter foran, så er det nok litt tid å hente - spesielt på den siste milen. Jeg kommer nok til å velge samme løype tirsdag i neste uke, kl 20, om du har lyst å kjøre en runde til...

    SvarSlett
  2. For min del vart dette særs tungt. Trøtt før eg begynte, så dørstokkmila var nok den lengste. Kan eg logge den og Lars?

    Også min tur vart gjennomført åleine, men med RR på øyra heile vegen. På veg tilbake kom det fabelaktige innslaget "karaktermakerne." Dagens karakter var "Reggea Rudolfsen." Eit fabelaktig innslag som rett og slett førte til at eg måtte le høgt. Heldigvis var dette rett ved Sandviken sykehus, så ingen stussa over at ein voksen mann med refleksvest går og fniser langs vegen :-)
    RR anbefales på øyra uansett.

    SvarSlett
  3. Sitatet: "Steder som ble passert på vei utover, og som da var langt vekke, er på vei hjem å regne som nesten hjemme.", innlemmes herved til turreferatenes Walk of Fame. På grensen til poesi! Lykke til videre med galskapen :)

    SvarSlett
  4. Jeg har også funnet ut at RR fungerer veldig bra for turer med lav og middels intensitet og kjenner godt til den ufrivillige, pubertale fnisingen. Kveldens høydepunkt: Hågen Kjønsnes.

    SvarSlett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...