Fra Mulebanen går turen ned mot Elsero - gjennom Gamle Bergen - Breiviken - videre rundt Eidsvågsneset til Åstvedt hvor vi snur og tar samme vei tilbake. Løpingen er i et tempo hvor vi er i stand til å føre en noenlunde fornuftig samtale med hverandre, noe vi etter min oppfatning også gjør. Etter halvløpt distanse, ca 10,7 km, snur vi og tar fatt på hjemturen, fremdeles med krefter til overs til en del småprat. Lars blir etterhvert mindre og mindre snakkesalig, det er tydelig at han nå merker morgenturen opp Stoltzen med tilhørende 80 min løping. Etter eget utsagn er det eneste som holder han oppe Pepsi Max`en som Cathrine har lovet han ved hjemkomst. Mer eller mindre ubevist øker tempoet når vi nærmer oss Mulebanen igjen, og siste 100 meter er forbausendes nok en spurt i ren Nortug stil mellom Lars og Pål hvor sistnevnte var Nortug og førstnevnte var svenske.
Total distanse ble 21,4 km på tiden 2.03.34 og det ble en fin oppladning til "alvoret" som venter oss 10. april.
Etterpå holdt Cahrine ord og serverte kald Pepsi Max som gled raskt ned i våre tørste struper.
Ja, det var absolutt en bra tur. Spurten over banen var vel kanskje ikke helt etter planen, men det var jo godt å kjenne at det var litt krefter igjen i beina. Det har blitt noen tøffe dager nå, så det var helt greit å være svensken i kveld. Nå venter heldigvis noen dager med rolige skiturer og mye hvile før vi starter opp igjen til uken -og kanskje du blir svensken, når vi treffes til vårens første Golden Goat-treff i Stoltzen :)
SvarSlettTakk for de edle dråpene, Cathrine. Det er sjelden jeg drikker brus med en slik iver som i kveld. Kanskje jeg burde ha en slik stående kaldt til krisesituasjoner som dette.
SvarSlettSer fram til Stoltzeturer igjen. Tror utvilsomt at jeg har et svenskepotensial da.
SvarSlett