Jobbgeiter på Ørnafjellet

Så var det igjen tur for jobbgeitene. Etter å ha slitt oss gjennom en dag i etaten, med datatrøbbel, skrivere som ikke virker, avtaler som ikke kommer, møter både her og der, var det godt å komme seg ut i solen. Denne gangen var Ørnafjellet målet. Et flott fjell som ofte forbigås uten oppmerksomhet, i det turfolket har blikket rettet mot storebroren Lyderhorn. Ørnafjellet er en topp nord for Lyderhorn, 329 moh mot Lyderhorns 390. Vi parkerte ved Kvarven friluftsområde (ved Nutec Gravdal). 

Du kan velge to veier opp til toppen. Du kan holde mot venstre like etter at stien begynner, eller du kan ta trappen ned til Skåleviksvannet og følge stien nesten til toppen av Lyderhorn. Så er det merket når du skal svinge av mot venstre. Da er det en fin tur bortover til en liten topp, så litt ned og opp igjen til Ørnafjellet.

Utsikt mot Ørnafjellet fra den nærmeste toppen (venstre) og utsikt fra Ørnafjellet mot Askøy og Nordhordland (høyre).

Vi fant ut at vi ville ta den andre veien ned igjen og den eneste hanen i kuven ledet an. Her var det bare å gå rett på, gjennom brakebusker (som riktignok bare rakk til låret på Bjørn Helge - men til hodet på meg!), gjørme, våte berg og bløte myrer. Men, etter kort tid var vi inne på en hovedsti og fikk en fin tur ned igjen til bilene. Vi brukte 1 time og 50 minutter (litt mer tid enn til Lyderhorn), men på godt føre kan man knipe inn en del tid.

På toppen av Ørnafjellet: Randi, Bjørn Helge og Linda. Anne-Grete var fotograf og hunden Prince lusket lykkelig rundt.