 |
| Rituell glede: Marius E., Lars og Ørjan nyter utsikten fra resturanten på Ulriken |
Ser vi vekk fra de ynkelige smerteskrikene mine fra dusjkabinettet nå i ettermiddag, i det vannet fosset over såre brystvorter, har dette vært en alldeles strålende dag i byens flotteste geitestrøk: Vidden. Vi nærmer oss tross alt midten av oktober og godværsdager på vestlandet begynner for alvor å bli mangelvare - da er det ekstra gjevt når meteorologene treffer blink den dagen vi har planlagt langtur i fjellet - bare så synd det ikke klaffet for flere løpegeiter denne gangen.
Marius hadde noe stiv leggmuskulatur etter de siste dagers asfaltløping og var usikker på form og fart, og den fjellvante geiten varslet i tillegg om fare for krampe. -Han unngikk heldigvis krampen, men beina var ikke av rekordkaliber i dag og årets 14. tur over Vidden endte på 1.55. Selv om det ikke ble pers denne gangen, var han selvsagt godt fornøyd med dagens treningsløp. Like etter målgang kunne han forøvrig presse 7-8 liter svette ut av trekket på hodetelefonene - og han kan trolig hente noen gode minutter bare ved å skifte til ørepropper neste gang.
Selv om Ørjan sin nye drikkesekk ikke var særlig samarbeidsvillig, var han heldigvis sterk nok i kjevene til å få ut noen dråper -akkurat nok til holde høyt turtall helt inn til mål. Nå har supergeiten registrert ny pers på 1.32.34 i GeiteLoggen, og med det konsolidert 2. plassen sin på distansen. Jeg var førstemann til Borgaskaret, men Ørjan for forbi meg like etter den bratte skråningen og jeg klarte aldri å hente inn luken som oppstod. Farten holdt likevel til ny pers, 1.34.24, en forbedring på ca tre minutter og et gledelig avansement til 3. plass på rankingen. Mellomtid Rundemanen: 21.20. Mellomtid oppe i Fjellgeitskaret: 41.45.
Da vi kom ned til Montana gikk Ørjan rett på jobb mens de frådmunnede Engeli-brødrene fortsatte sin målrettede ferd mot en etterlengtet, rabattert pølsefest hos Narvesen.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar