Løvstakken, baby!

"Løpar opp Griseryggen. Ser hon liggar der med varden på toppen. Hon e så deilig, så deeeeilig...
For hon e Løvstakken, baby! Løvstakken, baby!"

Dette kunne vel fint vært refrenget i en flett ny skranglelåt fra de lokale heltene i John Olav Nilsen & Gjengen? Det var i alle fall det jeg smått fantaserte om da jeg hadde sesongåpning på Løvstakken i ettermiddag.

I fjor kom jeg i gang allerede i januar tror jeg, men i år har den første turen blitt utsatt alt for lenge. Og unnskyldningene har vært omtrent like tallrike som ukene vi har bak oss; det har vært for mørkt, det har vært for mye snø og is i løypen, det har vært for mye regn og vind, jeg har vært for mett etter middag osv. Resultatet har blitt at den trauste asfaltløypen i lavlandet rundt Tveitavanet har fått seile opp som en stayer i geiteloggen. For ikke glemme alle de sjelløse timene med hyseblikk på eliptikalen. Innegym klinger liksom ikke så bra i lengden for en som sprader rundt med en geit på t-skjorten...

Men i dag evnet jeg altså omsider å vekke fjellgeiten i meg til live igjen. På med de superlette motbakkeskoene fra Inov, lett jogg fra Mindeveien til foten av Griseryggen i Fredlundsvingen.

Startet klokken, og fortsatte med løpesteg de første 20 m. Deretter over i hurtig klyv opp de bratte bergene til ca halvveis mot toppen, der hvor stien flater ut. På slutten av sesongen i fjor (etter et sted mellom 60 og 70 turer i samme løypen), ville jeg ha startet å løpe igjen omtrent her, men det var det rett og slett ikke pust til i dag. Melkesyre i bøttevis. Måtte fortsette med tempotrakk opp til siste flaten mot de gamle mobilmastene på toppen (som vist på bildet). Klarte å mobilisere til en spurt (etter å stoppet opp for å ta bildet..) inn mot mål, og kunne stoppe klokken på 24.13. Helt sprengt.


Tiden opp vitner på ingen måte om en tilbakelagt bragd opp Griseryggen, men sammenlignet med sesongåpninger tidligere år på over 30-tallet - slettes ikke verst!

Nedfarten ble den tradisjonelle: I fullt firsprang på snø og is ned mot Skillingsbollen, forbi den verdenskjente "Jesus lever-steinen" og ned i Løvstakklien, og lett jogg på asfalt hjem til Mindeveien.

Endelig er 2011-sesongen på Løvstakken offisielt i gang!

"Løvstakken baby! Løvstakken, baby!"