Fetterduell i Stoltzen

I forbindelse med julen har vi fått slektinger på besøk og hva var vel mer naturlig enn er liten tur opp Stoltzen med fetter Sverre fra Stavanger.
Han hadde på forhånd gått offensivt ut, og mente at det å løpe fortere enn en eldre fetter i midten av 30 årene ikke var noe sak for en middels bra trent rogalending. Slikt gjør man selvsagt ikke ustraffet og veddemål med pizzakveld som innsats ble inngått.

Men det var dette med rogalendinger, motbakker og høydeforskjeller. Det er stor forskjell på fotballspilling og løping på flate grusveier rundt idylliske søte små vann ved Stavangerområdet i forhold til klyving i bratte fjellsider på det ordentlige Vestland.

Etter en fin joggetur ned Fjellveien startet vi å løpe rolig oppover Stoltzen. Siddisen jamret litt over stigningen men hang på i de første svingene. For å oppmuntre han litt ble det kommentert at den egentlige stigningen enda ikke var startet. Løpingen gikk etter hvert over til gange i normal Stoltzestil og oppover bar det. Ikke rekordtempo men allikevel slik at puls og pust så absolutt var tilstede. Etter hvert som trappene ble forsert ble det helt klart tydelig at flatlandet rundt Stavanger er evig unna Stoltzens utfordringer, og siddisen ble mer og mer akterutgått.
Ved passering redningsbåren var han ikke å se og ved målpassering, for min del på tiden 14,55, ble det over 3 minutters venting før han kom pesende opp med beina full av melkesyre og med dyp respekt for fjellgeiter som ”løper” opp her opptil flere ganger i uken.

Vi beundret utsikten fra pilen og hadde en fin joggetur over Fløyen og hjem til pizzakveld sammen med resten av familien.