Nymarks turritt - årets første

Lørdag 24. april kl 16.00 fikk Nymarks turritt æren av å bli årets første sykkelritt for den unge og lovende sykkelrytteren i den grønne drakten. Rittet, på nær 65 km, arrangeres hvert år på denne tiden av sykkelgruppen i Nymark IL.

Et sted mellom 50 og 70 deltakere startet i samlet tropp ved Kyrkjekrinsen skole på Nyborg og det ble kjørt meget rolig og samlet innover Blindheimsveien / Gaupåsveien, kontrollert av rittbilen i front. Det var først da feltet steg inn i den bratte "Bedhusbakken" opp mot Kvamsdalen det virkelig ble fart på sakene - for noen, eller egentlig ganske mange. For min egen del fikk jeg dog brutalt erfare at to utetreninger med klubben og to-tre rolige treningsturer ikke er godt nok for å henge med de raskeste klatrerne i de tunge partiene. På toppen av bakken var det nå 14-15 forkomne ryttere i desperat jakt etter skape en organisert rulle og dermed unngå vel fem og en halv drøye mil i en ensom, gyselig ferd mot mål tilbake i Blindheimsdalen.

Vi organiserte oss noenlunde greit like etter nedkjøringen og kom raskt i gang med en rulle som fungerte bra selv om farten godt kunne vært noe høyere i perioder. Innover mot Risnes, like før vending, møtte vi først tetgruppen på 5-6 mann, deretter et stort felt og så lagtempo-duoen Ivan og Arne S fra ÅCK med god driv i beina. Det var oppløftende å se at vi ikke hadde tapt så mange minutter i forhold til både tetgruppe og hovedfelt. Innover mot rittets desidert tyngste del, Mjeldheimskleiven, var feltet vårt nå redusert til 10-11 mann som hver og en måtte kjempe seg oppover bakkene. Selvsagt ble det i tøffeste laget for noen av oss og da jeg endelig kunne starte nedkjøringen i Bedhusbakken, var jeg mutters alene. -Noen lå foran og et par kom etter, og belønningen for ikke henge med oppover bakken er grei nok; man får gleden av å avslutte de siste 3-4 km alene, i motvind -og dermed tape enda et par minutter. Slutttiden ble 2t2min med en snittfart opp mot 33 km/t. (arrangøren har ikke rukket å få på plass resultatlister enda).

Vel tilbake på Kyrkjekrinsen smakte det aldeles utmerket med Cola, sjokoladekake og medalje, og mens vi tygget varmen i oss, formidlet jeg min sorg over manglende motbakke-egenskaper til klubbkollega Frank, som repliserte med at man ....må trykke på knappen og bare gi på. - Satser på at jeg klarer å finne den før vi skal klatre over Fanafjellet i turrittet Os rundt som går av stabelen 1. mai.