Pål og jeg klarte ikke å vente til torsdagens løp og vi møttes derfor til en uhøytidlig Stoltzeduell kl 20 i kveld. Pål avsluttet fjoråret med bestetid på 13.30 og jeg med pers på 13.48, men vi har slitt ut noen skosåler siden den gang, og det var derfor spennende å se om vi kunne kassere ut noen verdifulle sekunder etter vinterens treningsøkter.
Etter ca 20 minutters oppvarming, inkl. 3-4 korte fartsetapper, startet vi klokkene. Åpningstempo i lett jogg (roligere enn i fjor) og oppe ved 1. mellomtid viste pulsklokken min 2.33. Oppe ved båren, på 2. mellomtid, noterte jeg 6.33, omtrent som ved et bra løp i forrige sesong. Det var først ved 3. mellomtid (ved foten av tretrappene) at det var merkbart god fart og der viste klokken 11.57. Den siste etappen gikk unna på godkjente 1.32. Dette summerer seg for min del til ny pers på 13.32. Pål kom inn like etter, på hyggelige 13.44. Duracell-effekten var merkbar etter andre mellomtid og i fjor var jeg døden nær etter målgang de to gangene jeg klarte å krabbe meg under 14 minutter. Nå var jeg på beina igjen etter bare 5-6 minutters eselpust i fosterstilling. Stor glede.
Pål var ikke fullt så preget av løpet, og den harde løpeturen han hadde dagen før gjorde nok at det ikke ble full uttelling i siste del av løpet. Med litt bedre restituasjon i forkant av neste løp kan vi nok vente oss enda bedre resultat fra den lettbeinte fjellgeit-antilopen :)
Stoltzekameratene fortsatte turen med feite glis og fråd i munnvikene i ledig og lett pratetempo opp til Brushytten og deretter retur ned Fløysvingene.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar