Styrkeprøven Rett Vest, for tredje gang.

Av: Ørjan Nilsen
2011: 12 timer 43 minutter
2012 : 10 timer 44 minutter 

I forrige uke, i garderoben etter Knarvik xtrem, kom jeg i snakk med en hyggelig kar ved navn Svein, som skulle debutere i SRV i år. Han var lite kjent i første del av løypen og lurte på om vi kunne slå følge ut fra starten. Han skulle få en av ungene til å kjøre og tilbød seg å hente meg på døren. Gode greier. Da jeg fortalte at målet mitt var å fullføre på under åtte timer bare fnøs han, siden jeg hadde kommet i mål før ham på Knarvik xtrem, fikk jeg beskjed om å justere ambisjonene til det samme som ham, seks timer. OK da prøver vi på seks timer svarte jeg, selv om jeg ikke trodde et sekund på det. 

Ut fra start var vi tre løpere som holdt sammen, jeg, min venn fra garderoben i Knarvik og Morten, som ivrige lesere allerede har lest en fyldig pre race-report fra. Vi holdt god fart opp til gullfjellet og da vi passerte Rune sa jeg; «vi snakkes», vel vitende om at vi kom til å bli tatt igjen på vei ned igjen fra gullfjellet. Og ganske riktig, rett før Markskiltjørna kom den raskeste utforløperen jeg noen gang har vært på tur med susende forbi, og jeg så ham aldri igjen.

Rune

Mellom Austlirinden og Sletteggen ble Svein hengende litt etter og jeg var rask ute med å tenke mitt om han som hadde tenkt å debutere med et seks timers løp. Men han tok oss raskt igjen og det viste seg at han bare hadde hatt et fall. På vei opp til Livarden dro han i fra oss og vi så ham aldri igjen. Inn på 6.34 og tiende plass i debuten. Imponerende! 

På vei ned det teknisk krevende partiet fra Livarden ble vi tatt igjen av Mats som holdt et tempo som vi ikke klarte å henge oss på.

Ankomst på drikkestasjonen samtidig med Knut som egentlig skulle ta det rolig for å spare seg til Telemarks Tøffeste neste helg, et terrengultra på 81,6 Km og 2700 høydemeter. Han unnet seg kortere pause en meg, forsvant og brukte over en time mindre enn meg til mål. Inn på 6.33 i sitt rolige løp. 

På vei opp Ulriken ble Morten hengende etter, jeg prøvde å motivere ham ved å holde oppe alle grindene for ham, lokket med de deilige turner damene som ventet med fruktsuppe på toppen, men ingenting nyttet. Det siste han sa før jeg lot ham i stikken var at løypen nesten passerer stuevinduet hans.

Halvveis opp Ulriken er halvveis i turen. Jeg tok igjen en løper rett før toppen av Ulriken, vi skålte i Toro fruktsuppe og han forsvant i høyere fart enn jeg klarte å holde nedover mot Montana. Etter dette hadde jeg ikke kontakt med en eneste løper før mål.

Øyvind, Ørjan og Caroline. Foto: Bente

På toppen av Løvstakken ventet turens høydepunkt. Der stod Øyvind og ventet med en pose full av energidrikk, bananer, rosiner og sjokolade. I tillegg hadde han selskap av de to blide tidligere SRV deltagerne Caroline og Bente. 

Mats og Tommy

Fettrene Tommy og Mats stod og ventet i målområdet og applauderte meg i mål. De ble gratulert med ny pers på henholdsvis 6.37 og 6.47. Ellers er det bare å bøye seg i støvet og gratulere Stian med seier og som tredje beste løper gjennom tidene.

Dagens hyggeligste hjelper sammen med dagens raskeste mann.