I løpet av det siste året har jeg hatt et solid oppsving på geiteaktivitetene, hele tiden med årets løp for øyet. Det har blitt mange turer på Løvstakken, over Vidden og i andre fjell. Og jeg har hatt stor glede av at flere geiter har meldt seg underveis med iver, entusiasme og galskap. En spesiell takk til Lars og Kenneth for mange artige klyv det siste året, og til andre inspirerende bidragsytere på fjellgeitene.no!
Innimellom har jeg tatt turen i Stoltzen for å se om aktivitetene har gitt nevneverdig progresjon. Det har sakte men sikkert krøpet nedover mot målet, med siste bestenotering mandag denne uken. Tiden 16:17 da gav meg et håp om at målet kunne være innen rekkevidde hvis alt klaffet på selve løpsdagen...
Så tilbake til dagens klyv: Tross en urolig natt, mye nervøsitet og spenning kjente jeg meg opplagt og klar for dagens løp. En lett frokost ble inntatt (ingen fårikål i dag, nei!), før jeg scootret bort for en siste peptalk med Lars og ikke minst tre optimistiske nevøer!
Oppe ved startområdet ble det tid til to turer i buskene med nervøs blære før jeg ble kalt frem til start. Og så var løpet i gang!
Selve klyvet oppover kleiven husker jeg lite fra, bortsett fra at jeg registrerte at beina fungerte som på en god dag, slevet på kjakene var passe glissent, og pesingen kunne som vanlig vært hentet fra hvilken som helst fødestue.
Jeg kom meg så vidt over målstreken før jeg ramlet ned i stabilt sideleie. Kravlet videre bort og fikk bongen med dagens tid: 15:23 - for en lykke!!
Kan jeg satse på 13-tallet til neste år?
Gratulerer med et godt løp, broder. Hvis de gode treningsvanene fortsetter er det nok ikke urimelig å anta en tid ned på 13-tallet neste år. Kanskje 14-tallet kommer allerede før snøen legger seg?
SvarSlettGratulerer med ny pers!
SvarSlettDersom du ikke har fått det med deg: på bt.no under tittelen "Ekte lidelse" ligger et bilde av deg rett etter målpassering og et videoklipp som stadfester kommentaren din ang. "pesing fra fødestuen". :-)